Var det en ulv, og var dette organisert kriminalitet?

Onsdag fikk forsvarerne sine første ord i ulvesaken. De er klare til å angripe flere av tiltalepunktene.

Tirsdag ga Økokrim et glimt av hvordan de kommer til å angripe saken med deres prosedyrer. Blant tusenvis av sider med bevismateriale viste de frem hvordan de har jobbet og kunne vise til avlytting,

Onsdag var det klart for forsvarernes første innlegg. Selv om det bare var bemerkninger til innledningsforedraget, tok også dette flere timer av ettermiddagen onsdag.

Så og si alle forsvarene var tidlig ute i sine bemerkninger med å fortelle at det var et langt innledningsforedrag som retten hadde blitt servert av de to aktorene i saken. I tillegg var de også ensidige og de mente at det kom frem bevis før det skulle i prosessen.

Det var også flere av de som var klare på at det ikke skal ligge noen tvil i saken dersom deres klienter skal bli dømt.

Det er flere punkter som forsvarerne er klare til å se på.

• Er dette en organisert kriminell gruppe?

• Er dyret som har blitt skutt en ulv?

• Hvis det er er en ulv, skal den i det hele tatt regnes som fredet?

Det har blitt erkjent at en av de tiltalte har skutt et dyr. Et av hovedspørsmålene i saken ligger derimot i hva slags dyr dette er snakk om.

Økokrim har gjennomført vevsprøver, og sikret blodspor fra det andre dyret som har blitt skutt. De har sendt til Norsk institutt for naturforskning (NINA). DNA-analysen viste at begge er kjent fra tidligere ulveovervåkning i Skandinavia.

– Vårt standpunkt er at det ikke er noen tvil om at dette er ulv, og at de er en del av ulvestammen som er fredet, fortalte aktor politiadvokat Tone Strømsnes Olsen.

De tiltalte har fortalt at de har prøver fra avføring fra laboratoriet ForGen i Hamburg som viser at det er hybrider som beveger seg i området. De har også hatt ønske om at det skulle bli sendt prøver av det dyret som har blitt skutt dit.

Aktor fortalte formiddagen at de har hatt etterkommet ønske om at det skal bli sendt prøver til ForGen, men at det ikke har vært mulig. ForGen skal ikke ha spesifisert hvorfor dette ikke var mulig.

Blir analysert i København

Etter å ha snakket med flere andre laboratorier som ikke har kunnet har de til slutt sendt prøver til Universitetet i Købehavn som skal gjennomføre en hegemonanalyse av dyret som har blitt skutt. Den vil gi et grundigere svar om dyrets opphav enn DNA-analysen som viser at dyret har blitt observert i Norge tidligere, mener forsvarerne.

Resultatet fra de prøvene kan bli en betydelig del av rettssaken, og resultatet er forventet å komme i slutten av mai, fortalte aktor.

Dersom det viser seg å være hybrider er det tydelig at forsvarerne kommer til å angripe dette punktet.

– Lovbestemmelsen krever at det er en bestand har minsket. Dette er viktig dersom det viser seg å være en hybrid, sier Hilde Firman Fjellså som er en av forsvarerne til mannen som har erkjent å ha skutt dyret.

– Det er viktig å bruke huet

Trygve Staff forsvarer en av de andre tiltalte. Han påpekte at i Finland blir såkalte hybrider sett på som en trussel på den frie ulvebestanden.

Han fremmet også en tanke om at retten også må “bruke huet”.

– Det kommer til å være flere folk med fine titler som kommer til å argumentere for den ene og den andre siden.

Han viste frem et bilde tatt av et dyr i Eidskog i 2018 på viltkamera, og en slovensk ulvhund.

– De er skrekkelig like. Det er viktig å bruke huet, fortalte han.

Men Staff satte det virkelig på spissen og gikk senere frem hvordan denne saken kan sette en standard og en presedens ved senere anledninger. Han begynte å fremme spørsmålet om selv om dyret som er skutt er en ulv, er den i det hele tatt fredet?

Han påpekte at på 70-tallet var det beskrivelser om at det var for sent for den fennoskandiske ulvestammen med fredningen som ble innført i 1973.

– Vi kommer senere til å vise frem at ulvebestanden døde ut. Hva er det da som fredes, spurte han i rettssalen.

Organiseringen

Men om det er ulv eller ikke, og om den går under å være fredet, er ikke det eneste punktet som de kommer til å se på. Den populært kalt “Mafiapragrafen” kommer også til å bli sett på som et viktig punkt for forsvarerne til flere av de tiltalte i saken.

Peter Sekulic, som er forsvarer til en av de tiltalte i saken, var en av flere som dro dette spørsmålet opp i saken.

– Vi må få belyst hva som er hovedformålet for hva som gruppen. Og er det spontankriminalitet mellom tre personer så er ikke det nok.

I går dro Økokrim noen av de mange tekstmeldingene som er ført som bevismateriale i saken. Sekulic tok opp en av de samme onsdag.

I meldingen ble det skrevet at hans klient ikke visste om at et dyr ble skutt. Meldingen ble sendt omtrent tre timer etter at Økokrim påstår at dyret var skutt.

– Man skulle tro at dersom gruppen er så kriminell og så godt organisert som påtalemyndigheten mener, så ville dette vært klart fra før av.

Vil statuere et eksempel

Jørn Mejdell Jakobsen forsvarer Tråstadkjølen som er den eneste av de ti kun er tiltalt for medvirkning, og er også den som har blitt telefonavlyttet lengst. Sammen med flere av de andre påpeker han også at det ikke er ulovlig å ha viltkameraer og dele bilder, og at det ikke er unaturlig å følge med i området.

– I Eidskogen verdsetter mange menn hunden høyere enn kjerringa.

Han mistenker Økokrims intensjoner med saken.

– Jeg er redd for at denne saken skal statuere et eksempel en gang for alle. Jeg vet ikke hvor mange skattekroner som er brukt i denne saken.

Torsdag starter den første av forklaringene til en av de tiltalte.