Åpen om livet med stomi

Fra kreftdiagnose til ambassadør: Karianne Melbye deler åpenhjertig sin reise med stomi for å inspirere andre.

Karianne Melbye er født og oppvokst på Roverud, der hun bor sammen med mannen Kjell Dalby og et par av de yngste barna. Når Mitt Kongsvinger møter henne en sur og kjølig vinterkveld i januar, befinner vi oss i varme og lune omgivelser på en kafé i Øvrebyen.

Karianne sitter med kaffekoppen foran seg, selvsikker og strålende som aldri før. Ingen skulle trodd at hun for bare ett år siden ble diagnostisert med endetarmskreft, og i dag lever et fullverdig liv med stomipose på magen.

– Jeg ønsket ikke å skjule kreftsykdommen for noen, men heller ikke å skremme. Endetarmskreft og stomi er fremdeles et tabubelagt tema, men jeg har valgt å være åpen både overfor familie, venner og kolleger, sier Karianne åpenhjertig.

Vil ha bort tabuet

Karianne ser ingen grunn til at gjensydd endetarm og pose på magen skal være tabu, og håper å inspirere andre til mer åpenhet. Det har likevel ikke kommet helt gratis, og hun forteller at det har blitt noen psykiske kræsjer på butikken underveis når venner og bekjente har spurt hvordan det har gått med henne.

– Da tenkte jeg bare at dette her, det orker jeg ikke fortsette med. Derfor valgte jeg å være åpen om alt helt fra starten, så slapp jeg også å fortelle den samme historien hver gang jeg møtte nye bekjente. Jeg tenkte at da er det bedre at alle vet om det, og at de som vil kan oppsøke meg, og de som ikke vil, får la vær.

Her forteller vi hennes historie fra begynnelsen.

Det var i 2023 at Karianne begynte å merke symptomer. Hun blødde når hun gikk på do. Likevel ventet hun ett år før hun gikk til legen. Han kunne ikke se noe utvendig, og henviste Karianne til Kongsvinger sykehus. Hvis hun hadde en innvendig hemoroide, kunne hun få fjernet den der. Det viste seg at det var en polypp som forårsaket blødningene.

– Jeg var der på en fredag rett før jul i 2024, og fikk beskjed allerede tirsdagen etter om at prøvene som ble tatt, var bra. Det var ikke noe tegn til noe ondartet, og det var ingen ting å bekymre seg over, var beskjeden Karianne fikk rett før julen for et drøyt år siden.

Julen kom, og julen gikk, og så lykkelig som det kunne gå an å få blitt oppe i det hele, feiret hun jul og nyttår med viten om at polyppen var såpass stor at den måtte opereres ut. Det måtte gjøres på Ahus på Lørenskog, og et par uker ut i januar 2025 ble hun oppringt derfra.

– De ønsket at jeg skulle ta flere prøver, og da måtte jeg bare kaste alt jeg hadde i hendene der og da og komme meg av gårde. Da skjønte jeg at da ser det kanskje ikke så veldig bra ut likevel, forklarer Karianne, som i mellomtiden hadde lest seg opp mye om forskjellene på både polypper og endetarmskreft.

– Når jeg hadde tatt de nye prøvene fortalte legen at de var ganske sikre på at de hadde funnet noe, men de måtte jo sende inn prøver til biopsi. Men han var veldig rolig, hadde veldig god tid, og forklarte hva som kom til å skje videre.

Men Karianne ville ha et ærlig svar på om det kom til å gå bra.

– Da ingen av legene virket bekymret for meg, forholdt jeg meg til det, og tenkte dette bare var noe jeg måtte gjennom før livet kunne gå videre igjen, som før.

Hurtig prosess

Legene ønsket å krympe svulsten før operasjonen, og fordi hun var såpass ung og hadde god helse, ble det bestemt at Karianne skulle gjennom 25 strålinger.

Samtidig med strålebehandlingen, fikk Karianne cellegift i tablettform. Hun begynte 6. februar 2025, og fikk stråling og cellegift fem dager i uka fram til 12. mars.

– Jeg tålte behandlingen godt lenge, og var innom jobben flere dager i uka, forteller Karianne, som er spesialpedagog og har vært avdelingsleder på Sentrum videregående skole siden desember 2024.

Når strålebehandlingen var ferdig, ble operasjonsdatoen bestemt. Tirsdag 20. mai skulle Karianne fjerne endetarmen.

Fredag 23. mai ble Karianne utskrevet, og hun var sykmeldt til 20. juni. Hun hadde på forhånd fått informasjon om hvordan stomien skulle behandles, og lærte fort å håndtere den da den var på plass.

– Jeg vet at mange kvinner er redde for å måtte gå med pose på magen, og jeg vil gjerne få fram at det ikke er noe å grue seg til. Det er selvfølgelig uvant at kroppen ikke fungerer som før, men jeg har ikke hatt noen problemer med min stomi hittil i hvert fall, den har fungert fra dag én, presiserer Karianne.

Kan jeg gå i olabukse?

Hun føler seg ikke mindre kvinnelig av den grunn, og hun har ingen problemer med å gå i bikini med pose på magen.

– Når du blir presentert et liv med stomi, så tenker du ditt. Du er bekymra for både deg selv og andre rundt deg. Jeg liker å trene, kunne jeg fortsette med det? Også er man litt forfengelig, og lurer på hvor mye det kommer til å synes. Kan jeg gå i olabukser? Kjole? Det ble på en måte en ny versjon av meg, men ærlig talt – jeg føler at jeg lever som før. Det er ingenting jeg føler jeg går glipp av egentlig, nå som ting har kommet seg med tiden.

For Karianne har det vært veldig viktig, spesielt som kvinne, å stå fram og være ærlig om diagnosen.

– Skulle dette skje deg, så må du ikke tenke at livet er over. Jeg lever, jeg er tilbake og trener, og gjør de tingene jeg skal gjøre. Og det må jeg si, slik som jeg opplever det; jeg fikk en hel kartong med utstyr på sykehuset. Jeg synes det var litt for mye sykehuspreg over utstyret, men det var en ny situasjon for meg og da vet man jo ikke hvilken verden som finnes der ute. Så jeg brukte det jeg fikk. Det var ikke noe stort problem, og jeg tenkte at det fungerte som det skulle. Men jeg hadde hørt at det også fantes svarte stomiposer, og det ville jeg ha. Ikke hvite, som sykehuset hadde bestilt til meg.

Da tok Karianne likeså godt turen innom Banda her på Kongsvinger.

– Der er de superflinke. De fikser det meste og det var ei sykepleier der som viste meg hva slags muligheter som faktisk finnes der ute. Hun skjønte veldig godt hva jeg mente når jeg sa jeg ville ha svart pose, og etter at jeg fikk det har jeg ikke brukt noe annet, sier Karianne fornøyd, og kan ikke få fullrost Banda nok.

Ambassadør

Karianne har valgt å stå fram for å ufarliggjøre fordommene og å inspirere andre i samme situasjon. Det har også gitt henne en helt ny, unik mulighet til å være et forbilde for andre: Hun har nå blitt Norges første ambassadør i Salts Healthcare, som er en utstyrsprodusent for stomi. Det har hun vært siden i tidlig i fjor høst, og har allerede rukket å få vært med på en tur til Birmingham, der fabrikken ligger.

– Så der var jeg i november, og nå er det i ferd med å bli en ambassadør til i Norge. Hun er bare 26 år gammel, så vi er på en måte i to litt forskjellige aldersgrupper, men det er jo bare positivt, forteller hun.

Det var etter at Karianne hadde lagt ut noen bilder på sosiale medier fra en sydentur i fjor sommer, at hun ble kontaktet av Salts.

– Jeg ble nok fanget opp fordi jeg hadde lagt ved noen hashtagger på bildene, så jeg ble rett og slett kontaktet direkte av dem. Så det er veldig spennende, og som ambassadør framover skal jeg være med på noen kampanjer og brosjyrer, kanskje ha noen foredrag og slike ting. Så det er absolutt veldig spennende og noe jeg ser fram til, forklarer hun entusiastisk.

I dag er Karianne erklært kreftfri, men på helsenorge står det fortsatt at hun er «under behandling».

– Helt friskmeldt er jeg ikke, for det må først ha gått tre år før jeg kan bli det, men jeg er kreftfri. Og det å dra på fisketur med mannen min uten tilgang på utedo, der klarer jeg meg fryktelig fint akkurat nå, avslutter hun lattermildt.