En ildsjel for fotballen
Solfrid Brenna (47) har vokst opp med fotball. Slik blir det når pappa er Olav Nybråten og onkel er Erik Nystuen – hun har fulgt KIL hele livet. Nå er hun leder i Eidskog Fotball og har blitt en ildsjel for å gi barn og unge muligheten til å spille.
Brenna forteller om en god barndom på Lundersæter med mye fotball og mye ski. For som ekte pappajente fulgte hun pappa i alt han gjorde. Selv om skigåing, skikarusellen og noen skirenn i distriktet preget litt av barndommen, var det fotballen som var det viktigste. Hun ble fast inventar på innbytterbenken da faren spilte kamper.
På barneskolen på Lundersæter var det hun og gutta. Ingen andre jenter var spesielt interessert i fotball. Hun sparket derfor fotball med gutta helt fram til hun begynte på ungdomsskolen på Roverud.
– Der var det jo jentelag. Så det var jo ikke lenger unna enn en drøy mil, så jeg kunne sikkert begynt å spille fotball med jentene før, ler Brenna.
Men fotballkarrieren ble ikke lang. Brenna spilte for damelaget på Brandval fram til siste året på videregående. Etter dette sa beina stopp.
– Jeg ødela beina mine. Jeg opererte ikke før i 2018/2019, da rekonstruerte vi leddbånda i begge anklene, da var de kaputt. Det er litt fordi man ikke har tatt det på alvor den gangen, og trent det opp igjen bra nok. Så det var det, ellers hadde jeg kanskje spilt lenger, forteller Brenna.
Interessen for fotball forble likevel, og hun har tilbrakt uendelig mange timer på Gjemselund stadion for å se KIL spille. Da hun møtte sin ektemann fra Eidskog, lærte hun at det ikke var like selvsagt for alle å henge på Gjemselund for å se på fotball. Da hun foreslo for mannen at de skulle ta en tur dit, kom det forvirrede svaret «Hæ, Gjemselund? Må vi dra dit?».
En ekte fotballfamilie
Til tross for den tidligere skepsisen fra mannens side, har fotballinteressen med tiden blitt godt videreført til resten av familien. Brenna røper at også mannen har blitt interessert i fotball, og alle deres tre barn spiller aktivt. Da deres eldste datter ville begynne å spille fotball, var det Brenna som var med å få på plass et fotballag, og fungerte også som trener en stund før mannen tok over og Brenna ble lagleder.
For Brenna er det nesten utenkelig å gå glipp av en eneste trening eller kamp med barna.
– Nå hadde hun eldste kamp på Toten, men da hadde hun yngste treningskamp, og jeg var egentlig i 50 års-kalas i Oslo, så da tok jeg et tidligere tog hjem for å rekke det. Det er sånn livet mitt er da. Jeg har noen timer i bil, og jeg har sagt det mange ganger, at jeg burde vel egentlig ha en hybel på Hamar, for da hadde det vært enklere, for det er som regel der oppe det skjer, ler Brenna.
Og når det nå nærmer seg sommer, er det bare én ferie som er planlagt med familien, nemlig tur til Borlänge på fotballcup, røper Brenna.
– Men vi tenkte vi skulle se om vi tok en tur i høstferien da. Styre unna alle fotballkamper, sier Brenna.
En annen selvsagt del av denne sommeren blir også å følge med på fotball-VM. Her spøker Brenna med at det helt sikkert blir å døgne hele sommeren, siden kampene for det meste går på natten. Men dette har hun erfaring med fra tidligere, og tenker tilbake på et barndomsminne.
– Jeg husker bestemor, hun var veldig sportsinteressert, og hun bodde i huset bak oss. Det var sommer-OL i USA og vi hadde en liten reise-tv stående ute på verandaen, og da begynte jo dette om natta, og jeg husker det var så varmt den sommeren. Så jeg satt ute og så på OL, og da ropte hun ned: ser du på OL? Og da kom hun alltid ned. Så hun og jeg satt ute på verandaen hele sommeren på natta og så på OL, mimrer Brenna.
Tok sykepleierutdanning som 37-åring
Selv om mange timer i døgnet til Brenna går med til fotball, er ikke dette alt livet hennes består av. Etter at fotballskoene ble lagt på hylla, jobbet hun et år på Lundersæter skole. Videre forteller hun at hun i mange år jobbet for SAS på Gardermoen, en jobb som blant annet handlet om å sjekke at alle passasjerer og all bagasje var om bord, at vekta var i balanse og at flyet hadde drivstoff. Men etter mange år med pendling og flere barn på vei, besluttet hun å finne noe annet å gjøre. Derfor utdannet hun seg til å bli sykepleier.
– Det gjorde jeg i 2016. Så da bestemte jeg meg endelig for hva jeg skulle bli. Men jeg jobber ikke som sykepleier likevel, ler Brenna.
I dag bor Brenna, mann og barn på Skotterud, hvor Brenna nå jobber i kommunen i teknisk avdeling på boligkontoret, som tidligere var en del av tildelingskontoret. Og så er hun jo selvsagt leder i Eidskog Fotball, et ansvar hun fikk midt under koronapandemien sommeren 2020.
Jentefotball og «alle skal med»
Siden da har Brenna vært en ildsjel for å gi barn og unge muligheten til å sparke fotball. Det er spesielt jentefotballen og prosjektet «Alle skal med» hun brenner ekstra for. Å få jenter til å fortsette å spille fotball gjennom hele barndommen slik at det alltid finnes jentelag, er noe hun begynte å jobbe for allerede i 2020.
– Vi hadde ikke noe lag mellom damelaget og jenter 2007. Så målet vårt da var å få de jentene til å fortsette å spille fotball. Så vi måtte på en måte sørge for at de må spille fotball så lenge at de er damelaget neste, og det blir jo noen år. Og så må vi få jentene under til å komme etter, de må heller ikke slutte, for da er vi like langt, forklarer Brenna.
Hun kan stolt fortelle at prosjektet har lyktes, og gjennom jobben som er gjort har de attpåtil klart å få flere jenter som sluttet til å komme tilbake til fotballen. Det er ikke bare jentefotballen som er viktig for Brenna – målet er å sørge for at det er lag i alle årsklasser for både gutter og jenter, og om det ikke går, at alle barn har et tilbud uansett. Med prosjektet «Alle skal med» gir de også barna mulighet til å være med på cuper gratis.
– Selv om vi ikke melder på laget i 1.divisjon og skal være best, så skal vi være best på det at alle skal få være med. Det er det som er viktig for meg. For jeg ser jo at det er glade unger, sier Brenna.
For arbeidet Brenna har gjort i Eidskog Fotball ble hun i vinter tildelt NFFs honorære lederstipend.
– Jeg bruker ikke å være tom for ord, men stemmen har aldri vært svakere enn når jeg skulle si noe da. Så det var overraskende, men veldig morsomt når det man gjør blir satt pris på og sett. Da føler man at da ser de i hvert fall at vi holder på med noe positivt, sier Brenna.
Liverpool, sport og strikking
Kongsvinger er det åpenbare laget som Brenna har fulgt i alle år. Både faren henne og onkelen spilte for KIL, og i dag er fetteren Espen Nystuen daglig leder og sportssjef i KIL. Men det er ikke bare Kongsvinger hun følger ivrig med på. Brenna er nemlig også stolt supporter av Liverpool. Hun har vært på fotballtur til Liverpool en gang, og planlegger nå en ny tur.
– Det var jentetur. Så jeg lurte med meg disse venninnene mine på fotballkamp. Ingen som er interessert, men jeg får de med meg. Det er litt annerledes da, å dra på fotballkamp på Anfield. Det er litt annet liv. Så planen nå er å ta en tur til jul, forteller Brenna.
Det går nesten ikke en dag uten at hun ser en fotballkamp. Men det er jo selvfølgelig ikke bare fotball hun følger med på. Går det sport på TV følger Brenna med, nesten uansett hva.
– Det går mye timer på sport generelt. Jeg ser på alt, det eneste jeg ikke ser på det er basketball og amerikansk fotball, det har jeg aldri skjønt. Ellers sluker jeg alt, ler Brenna.
Selv om man kanskje ikke skulle tro det, så finnes det én annen lidenskap hos Brenna som ikke handler om fotball og sport.
– Håndarbeid er en lidenskap. Strikking. Jeg strikker veldig mye. Når ungene var små, så sto jeg på sidelinja med garnnøstet i lomma og strikkepinnene i hendene. Da var det en far en gang som sa at kjeften går, men strikkepinnene går enda fortere. Så det er min avslapning, det er å strikke. Så når jeg ikke ser på fotball eller driver med fotball, så strikker jeg, smiler Brenna.
Man kan nesten lure på hvor mange timer i døgnet Brenna har når hun får tid til både jobb, barn, treninger, kamper, sport på TV og strikking. Nå er ny fotballsesong godt i gang, og det er ingen tvil om at Brenna blir å se på enhver sidelinje de neste månedene. Og snart kanskje med en liten reise-tv på verandaen hver natt i tillegg.
