Hageglede under hammeren
Brandval Bygdekvinnelags plante- og staudeauksjon er et like sikkert tegn på at vinteren er over som at bjørka er blitt grønn, og at det er på tide å bytte snøskuffa med trillebår og hageredskap.
En jevn strøm av biler svinger av Solørvegen og triller forsiktig inn på tunet på Skineb. Ut av bilene lempes campingstoler, pledd og annen rekvisita som er nødvendig for en hyggestund med gamle og nye hagevenner og auksjonsdeltakere.
Selv om dette er et arrangement med lange tradisjoner, ligger det et anstrøk av forventning og spenning i luften. Hva kommer under hammeren i år, mon tro?
FØRSTE BUD
På slaget seks, tar grendekvinne Guri Gjølstad Røhnebæk ordet, ønsker velkommen og introduserer dagen auksjonarius, Herdis Øiseth. Dette er en dreven dame som ikke bare har mange års erfaring i å auksjonere bort planter og stauder, men som også har arvet rollen etter sin mor, Gunhild. Og så er det hele i gang. Hostaer med struttende bladverk, rabarbraplanter i tidlig tenårene, geranier og solhatter løftes i været etter tur. Budrundene er i gang. Det samme er praten, spørsmålene og forklaringene. Alt som auksjoneres bort er gaver som kommer fra private hager, og inntektene går til Bygdekvinnelagets arbeid.
PLANTEPRAT
Det er samme prosedyre hvert år, og giverne forteller lett og villig om plantene de har gitt bort. Den Store Staudeboka sendes rundt, slik at alle som lurer kan få se. Telefoner kommer frem, og det googles ivrig. Auksjonarius leder det hele med fast hånd. Starten er som alltid litt treg. Folk kikker litt på hverandre og litt ned på sine egne hender. Så lyder det fra en campingstol; “Femti kroner”. “Seksti” svares det. Attraktive vekster når fort opp i en hundrelapp, mens mange budgivere sikrer seg godbitene allerede etter åpningsbudet.
Etter en times tid begynner det å bli glissent mellom de gjenværende plantene, og auksjonens høydepunkt nærmer seg. Men først skal alt som ikke ble solgt under de ordinære budrundene igjen under hammeren.
SISTE BUD
“Kyss meg over gjerdet” går til spottpris. Det samme gjør en god håndfull andre planter og stauder som ikke ble solgt i første runde. Snart er bare auksjonens høydepunkt igjen: En stor og flott utgave av Lamprocapnos spectabilis – eller Løytnantshjerte for oss uinvidde. Og nå smeller budene inn. Sakte, men sikkert går prisen opp, opp, opp. Til slutt lyder de velkjente ordene “første, andre og tredje gang. Solgt!” Så spør du deg kanskje; Hva endte budrunden på? Jo, langt, langt, langt under hva samme løytnantshjerte ville kostet deg på et hagesenter.
TRADISJONEN TRO
Skineb har vært Brandval Historielags bygdetun siden midt på 90-tallet.
– Planteauksjonen har vært avholdt her like lenge, fortelles det over kaffekoppen etter at siste staude har gått under hammeren denne maidagen.
Men damene vet også å fortelle at auksjonen allerede var en langvarig tradisjon da Skineb ble arena for det årvisse arrangementet. Før det ble auksjonen holdt på Bøndernes Hus i flere år enn noen kan huske. Bygdekvinnelaget rundet hundre år i 2025, så det er en livskraftig hundreåring som fortsetter sine gode tradisjoner.
DAMENES DAG
Det er folksomt på bygdetunet denne ettermiddagen. Og det er trygt å påstå at det er en ensartet forsamling som har benket seg rundt auksjonarius. Antall menn kan telles på en finger, og det er enda færre barnefamilier å se. I en tid der hagesentrene fyller veikantene med gilde plakater og lokketilbud, og en nesten ikke kan komme seg inn i en dagligvarebutikk uten å snuble over bord fulle av alskens potteplanter, er det kanskje ikke så rart at en lokal panteauksjon lett kan gå under radaren.
Det er kanskje en fordel for de fremmøtte, som dermed kan fylle bagasjerommene sine med godbiter til en pris man knapt får en rosebusk for på hagesenteret. Men for alle som har mer hage å fylle, enn lommebok å tømme, er det bare en oppfordring å gi: Følg med. Det blir plante- og staudeauksjon neste år også.
