Nye toner på gamle radiobølger

I kjelleren hjemme restaurerer Jan Mohn Andreassen radioer fra radioens gullalder, og kobler dem til moderne teknologi.

– Om jeg inkluderer deleradioer og objekter som skal settes i stand, så har jeg vel rundt regnet cirka 60 gamle radioapparater, forteller Jan Mohn Andreassen.

Nostalgi

Hjemme i Kongsvinger er et kjellerrom omgjort til verksted og utstillingsrom for noen av de gamle radioene. Flere kjente merker og modeller fra radioens gullalder i Norge står oppstilt, og mange vil nok nikke gjenkjennende til flere av modellene.

Radionette, Tandberg, Høvding og David Andersen står å lese på flere av kabinettene.

Interessen bunner i en fascinasjon for alt som er gammelt.

– Jeg har alltid hatt en interesse for gamle ting, og du kan trygt kalle meg for en nostalgiker, sier Jan, som også har en forkjærlighet for det gamle bilmerket DKW, og forteller om hvordan to vidt forskjellige interesser kan bli sammenkoblet:

– Den norske importøren av DKW het Christoffer Wessel, hans bror Jan Wessel startet opp Radionette. Det viser litt hvordan interesser kan gripe inn i hverandre.

Mye upløyd mark

Motivasjonen med hobbyen er at han stadig vekk lærer seg noe nytt. For få år siden hadde han aldri skrudd fra hverandre eller sammen en radio før.

– Vi ryddet opp dødsboet etter min farfar og på loftet der fant jeg hans gamle radio av merket VEFAR. Men alt av innmat var borte. Det hadde tyskerne dratt med under krigen, så da startet jakten på deler for å sette i stand radioen, forteller Jan.

Under jakten på deler, kjøpte han flere radioer og etter hvert kom han også i kontakt med en radioreparatør på Årnes.

– Han har blitt min mentor. For meg så er dette spennende og morsomt, men som amatør så er det samtidig mye upløyd mark.

Nytt liv med moderne teknologi

Målet med restaureringen er at radioene skal fremstå i så original stand som mulig. Men noen ting tillater han seg å gjøre.

– Mange av modellene er utstyrt med grammofon-inngang. Den kobler jeg en Bluetooth til og dermed kan jeg spille av Spotify, lydbøker og dagens radiokanaler, forteller han og vrir på en av bryterne på en gammel Radionette. Lyset tennes i søkefeltet på den gamle radioen og plutselig strømmer lyden av NRK Nyheter ut av det 70 år gamle apparatet. Lyden overføres trådløst fra mobilen hans.

Jan har en forkjærlighet for radioer laget i tidsrommet fra midten av 1920-tallet til 1960. Etter 1960 fikk radioene transistorer i stedet for radiorør.

En sjelden gang hender det at det ryker noen radiorør, og enkelte kan være vanskelig å oppdrive nye i Norge. Da må man bestille fra utlandet, og fra land i det tidligere Sovjetunionen der det fortsatt produseres nye radiorør.

Kan være brannfarlige

– Teknologien er egentlig ikke kompleks, men man skal vite hva man gjør. Gamle radioer kan være brannfeller. En gammel radio som har stått på loftet og samlet støv i årevis kan ta fyr. Radioene består av flere kondensatorer som har en tendens til å ryke, de blir gamle og sprø med tiden, sier Jan og fortsetter:

– Dersom man setter på 230 volt kan det gå galt. Kondensatorene får «sjokk» og kan antenne gammelt spindelvev og støv. Man risikerer også å skade andre komponenter i radioen, noe som kan gjøre det vanskeligere å få den restaurert. Derfor bør man unngå å sette strøm på gamle radioer før de er teknisk gjennomgått.

Jan bytter ut de gamle kondensatorene med moderne varianter av samme verdi som gjør at radioen tåler å bli tatt i bruk igjen. Samtidig får innmaten en grundig rens og gamle og løse loddepunkter blir rettet opp. Målet er at radioen skal fungere, samtidig som den er så original som mulig.

Høyttalerne blir heller ikke byttet ut, så sant de er hele.

– Nei, litt av sjarmen er den myke fine lyden som gjengis i de gamle radioene, forteller han.

Liten pengeverdi

Selv om radioene han samler på begynner å bli gamle, er det fortsatt ikke så vanskelig å få tak i dem.

– Det er mange som blir skuffet når de innser at radioen de har funnet under opprydding på loftet kanskje ikke har den store verdien. Man må huske at mange av disse radioene ble produsert opp i veldig store antall. Enkelte av Radionette-modellene ble produsert i over 200.000 eksemplarer.

Men Jan legger også til at det finnes noen unntak.

– Det fantes veldig mange radioprodusenter i Norge rett etter krigen, og noen av modellene fra de aller minste kan være verdt litt mer, men sjelden veldig mye. En Radionette hentet ned fra loftet, har kanskje bare en verdi på 2-300 kroner, forteller han.

– Da er det kanskje bare å ta den med på gjenvinninga da?

– Nei, da er det bedre å kontakte meg. Om jeg ikke har bruk for den selv, så kan jeg se om ikke det er noen andre som kan ha bruk for en gammel radio, sier Jan.

Drømmer om et samlingssted

På sikt håper Jan at samlingen hans, og kanskje også samlingen til andre radio-interesserte, kan bli stilt ut.

– Å ha et sted der vi som er opptatt av gamle radioer og radiohistorie kan samles og kanskje også stille ut radioene, er den ultimate drømmen, sier han og fortsetter:

– Det er flere samlere av radioer i Kongsvinger, men foreløpig sitter vi litt på hver tue og holder på med dette. Med den store gjennomgangstrafikken til Sverige burde Kongsvinger være en fin plass å ha et slik museum.