Vennskapet som ble til livsprosjekt

Da Ellen Lidal ringte Line Ingebjørg Paulsen etter å slitt lenge med sykdom, ante de lite om at samtalen skulle ende med gründerkurs, bankavslag og til slutt en pris som Årets Feelgood-senter 2025.

– Vi vokste opp på hver vår side av brua. Vi møttes nok på første gang på danseskolen, sier Line Ingebjørg Paulsen.

På den tiden visste ikke Line og Ellen Lidal at de mange år senere skulle drive Feelgood treningssenter sammen. I barndommen omgås de ikke så mye, på grunn av at de bodde på hver sin side av Glomma.

– Vi gikk på sentralskolen begge to. Jeg vokste opp på Tråstad og Ellen på andre siden i Prinsens gate, forsetter Line.

Plutselig stoppet livet opp

Det skulle ta mange år før de to ble nære venner. Ellen levde et liv som tobarnsmor, og jobbet på Kongsvinger fengsel. Livet gikk sin vante gang, helt til det sa stopp i 2001. Hun dro for å sjekke seg hos en lege etter å ha opplevd flere tegn som tydet på at noe var galt. Ellen hadde en dårlig magefølelse.

– Først fikk jeg beskjed om at de ikke fant noe, men så fikk jeg beskjed om at det var noe likevel. Det var vanskelig, sier Ellen.

Ellen ble diagnosert med underlivskreft. Det var en krevende tid, men etter fem år med kontroller ble hun erklært frisk.

I 2010 oppdaget Ellen kuler i brystet, på begge sider. I starten trodde hun det var bare var kjertler, men nok en gang fikk hun en dårlig magefølelse.

– Da ble jeg undersøkt og fikk beskjeden om at jeg hadde dobbeltsidig brystkreft, sier Ellen.

Det betydde at Ellen måtte gjennom flere behandlinger for å kjempe mot kreften.

– Man tenkte at det kan ikke være sånn at jeg får en runde til. Det går jo ikke, forteller Ellen.

Ba Line med på sykehuset

Line forteller at hun husker når Ellen fortalte henne om at hun hadde blitt syk igjen, og det preget henne.

På grunn av sykdommen ble Ellen igjen sykemeldt da hun ble operert for brystkreften. Da hadde hun ikke lenger sykepengerettigheter. Dermed ble det økonomiske også en belastning.

Line og Ellen så hverandre mer etter brystkreftoperasjonen. Dermed spurte Ellen om Line kunne bli med henne til sykehuset.

– Jeg fikk sjokk da jeg fikk beskjed om at jeg skulle inn på scintigrafi. Det var en undersøkelse som egentlig skulle komme mye tidligere. På dette tidspunktet var jeg i slutten av cellegift behandlingen min. Jeg trodde alle eventualiteter for spredning var lagt vekk, sier Ellen.

Line så at Ellen gruet seg, og fikk for første gang se hvor mye angst Ellen hadde under slike undersøkelser.

– Da fikk jeg se hvor jævlig det er å ta slike prøver når man allerede har vært gjennom flere runder, sier Line.

Bestemte seg for å gå Finnskogleden

De fant ingenting på undersøkelsen. Ellen var redusert, men frisk fra kreften. Dermed bestemte hun seg for å gå Finnskogleden i 2011.

Ellen forteller at det ble slik etter at hun gikk Dronningens utsikt med noen venner. En venninne på turen sa hun skulle gå Finnskogleden. Ellen sa at hvis hun nådde toppen, så skulle hun slenge seg med.

Med mye skogsterreng, myrer og bakker ble det en hard tur. Mye regn gjorde det ikke noe lettere. Når Ellen krysset målstreken, ble hun fylt med mestringsfølelse.

– Jeg gikk nok litt hardt ut egentlig. Det tæret hardt i ettertid. Ingen sa jeg ikke burde gjøre det, men de sa det etterpå, sier Ellen.

Line understreker at det er lett å være etterpåklok, men at det ikke skal legge skjul på den imponerende prestasjonen Ellen fikk til.

Måtte slutte i jobben

Ellen prøvde å komme seg tilbake på jobb. Det ble krevende for henne, da konsentrasjonen hennes ikke var det den en gang var.

– Jeg klarte ikke å konsentrere meg nok til å lære meg nye systemer, nye programmer og slikt. Jeg lengtet tilbake til da vi loggførte i en bok, forklarer Ellen.

Jobben på fengselet var ikke den samme, da Ellen følte hun brukte mer tid på å loggføre enn å bruke tid på de innsatte.

I 2018 ble det slutt på jobbing, noe Ellen beskriver som en sorg. Da fikk hun en følelse av at ingen hadde bruk for henne lenger, og at hun ikke var til nytte.

Likevel var det fint å ikke måtte grue seg til å dra på jobb lenger.

Deretter beskriver Ellen en ensformig hverdag, hvor hun tilbragte mesteparten av tiden sin i sofaen hjemme. Hun sov heller der, da sengen føltes for stor. Det ble vanskelig å vite forskjellen på natt og dag.

Jobbnettverket ble borte, og Ellen forteller at livet endret seg for mennesker rundt henne også.

Fra auksjon til Tahitifestivalen

Etter en stund begynte Ellen og Line å dra på auksjon sammen, noe Ellen hadde gjort i flere år. Det syntes de var gøy, da auksjonen hadde en helt egen stemning. De dro også til Kristiansund sammen, for å dra på Tahitifestivalen.

Livet fikk videre, og både Line og Ellen fikk barnebarn. Dermed så de hverandre ikke like ofte.

– Det hendte seg at Ellen ringte, og det var nesten som at hun visste når jeg var på vei hjem fra jobb, forteller Line.

En telefonsamtale skulle endre fremtiden for både Ellen og Line. Line husker det godt. Hun var på vei til Valdres da Ellen ringte. Hun kjørte over Mjøsbrua da hun tok telefonen.

– Hun ringte meg og spurte om jeg ville være med å starte et treningssenter. Og da tenkte jeg: hæ? Men det var fortsatt en lang vei til Valdres så vi fikk snakket om det, sier Line.

Lager tilbudet hun ikke hadde

På det tidspunktet hadde Ellen allerede sett på lokaler. Grunnen til at dette var noe hun ønsket var fordi hun selv savnet et lignende tilbud.

Ellen hadde lest om noen som drev et Feelgood senter, og at man lett kunne utforske mulighetene til å drive selv med et enkelt tastetrykk. To timer etter hun sendte inn en kort tekst om seg selv, ble hun ringt opp av Truls Nebell.

– Truls fikk jobbe litt for den kontrakten, for jeg snakket med han sent og tidlig om alle eventualiteter. Jeg spurte om alt, sier Ellen.

Det gikk noen måneder før Ellen og Line så på hverandre og måtte bestemme seg om dette var noe de skulle kaste seg uti. De dro på gründerkurs, og sier det var en fin måte å få kjøtt på beina før de startet noe eget.

De søkte om lån fra flere banker, men fikk avslag. I denne prosessen fikk de erfare at det var ikke lett å få et lån som to damer i 60-årene. Til slutt fikk de endelig støtte fra Odal sparebank.

– Det var et sjokk å oppleve hvor mye tid og krefter man bruker på noe slikt, sier Line.

Ble Årets Senter 2025

Da åpningen omsider kom, var det sommerfugler i magen. De skryter av godt oppmøte, og en god tale fra ordføreren.

Det viste seg at behovet for et lavterskel treningssenter var stort, og damene klappet hverandre på skulderen for at de hadde troa på seg selv.

Etter hvert viste det seg at det ikke bare var Kongsvinger sin befolkning som så det Ellen og Line fikk til på Feelgood.

Sjokket var stort da de to damene fikk tildelt «Årets senter 2025» av Feelgood selv, som består av flere treningssenter rundt om i landet. De forventet det ikke, men sier det var tidendenes bekreftelse.

Kan gå en kule varmt

Etter et og et halvt år jobber damene med å utvide målgruppen til senteret, følge opp på sosiale medier og arrangere sosiale arrangementer som strikkekafe.

Det er ikke alltid en dans på roser å være bedriftseier med venninnen sin.

– Vi krangler en gang iblant, sier Ellen.

Line forteller at de er ulike på mange ting.

– Vi har forskjellige kvaliteter og vi utfyller hverandre. Motsetninger er ikke det farligste her i verden, sier Line.

De smiler og ler når de skal beskrive hverandre. Man ser at de har kjent hverandre lenge, og latteren sitter løst. De forteller om historier om hverandre og ler godt.

Vil være til inspirasjon

I bunn og grunn er det menneskehistoriene som motiverer Ellen og Line i arbeidet sitt.

– Det at eldre mennesker kan krabbe rundt og leke med barnebarna sine. At folk kjenner på det å bli sterkere, og får bedre livskvalitet, sier Line.

Ellen understreker at hennes historie ikke er unik.

– Jeg har møtt flere mennesker med verre skjebner. Mitt håp er at vi to kan være til inspirasjon, sier Ellen.

Ambisjonene for treningssenteret er det mange av. Fra hver sin side av brua som barn, står de nå side om side som gründere. Ikke bare med et treningssenter, men med et felles prosjekt som handler like mye om livsglede som om trening.