Damelaget tar over isen: – Det viktigste er at det er gøy

Med lav terskel, mye latter og stort engasjement har damelaget «Old Girls» på Kongsvinger vokst fra en idé i garderoben til nesten 30 aktive spillere, mange av dem helt uten hockeybakgrunn.

– Barna mine spiller ishockey, og i desember 2024 var det foreldrekamp. Jeg tenkte: Fader, nå er det «my moment, my time to shine», forteller Marianne Bråten Bjerke.

Hun hadde ikke stått på skøyter siden videregående, men slang seg med. Bjerke syntes det var kjempeartig, og fikk en positiv opplevelse.

– Jeg var den eneste dama som ble med, og det irriterte meg litt. Så når det var full fest i foreldregarderoben, sa jeg at jeg skulle starte et damelag som skulle hete «Old Girls», sier Bjerke.

– Jeg får skøyter til jul, så jeg er med

Da begynte flere å le, og ønsket hun lykke til med det. Bjerke legger ikke skjul på at hun mistet motet etter reaskjonen.

Så nevnte Bjerke ideen til sin kollega Camilla Lahn Jansen.

– Camilla svarte: Ja, men jeg får skøyter til jul, så jeg er med , sier Bjerke.

Slik ble «Old Girls» etablert. Damene beskriver det som et treningstilbud for de som liker ishockey. Det er ingen krav om å måtte kunne sporten fra før.

Jansen og Bjerke begynte å legge ut lapper i ishallen, for å få tak i spillere til «Old Girls». I starten var det kun ment for damer over 30. Så ble 22 år gamle Sara Mattsson involvert.

Fjernet aldersgrensen

– Jeg så lappene som lå i kafeterian, så ble jeg litt skuffa over at det kun var for de over 30. Det tok ikke lang tid før aldersgrensen ble fjernet og jeg fikk være med, så ble jeg spurt om å være trener, sier Mattsson.

Hun har spilt ishockey før, og syntes det var en kul mulighet å få. Hun opplever at spillerne er veldig glade.

– Det viktigste er at det skal være morro. Det skal være gøy for damene, og gir dem noe sosialt, sier Jansen.

På første trening var det 16 damer ute på isen. Nå har de 29 aktive spillere på laget.

Opplever støtte fra miljøet

I starten fikk de hjelp av de som ofte oppholder seg i ishallen, og sier at de har fått god hjelp i oppstartsfasen. De føler seg heiet frem av ishockey-miljøet i Kongsvinger.

Det sosiale har også vært en viktig prioritet. De arrangerte åpen is i anledning med verdens jentehockeydag, hvor de også samlet inn penger til Rosa Sløyfe aksjonen.

Bjerke, Jansen og Mattsson sier seg enig i at ishockey ogte blir sett på som en «guttesport». Mattson forteller det ofte kan være vanskelig å finne utstyr når man er jente.

Det ble også julebord, hvor de fikk se draktene sine for første gang, som de fikk med hjelp av sponsorere. Draktene kommer godt med til eventuelle kamper i fremtiden, som er det neste målet til laget.

– Det er mye som skjer før og etter treningene også. En av materialforvalterne måtte ta skøyteslipings kurs, og flere av oss tok ismaskinkurs for å kjøre isen, forteller Bjerke.

Tok kurs for å hjelpe damene

Det er Maria Prøven (33) og Oda Lunderbye (37) som jobber mye bak kulissene med sliping av skøyter, kjører ismaskinen og driver sosiale medier for laget.

– Vi har et mål om å få flere følgere enn A-laget til KIL på Instagram, sier Lunderbye og ler.

De ønsker å skape mer oppmerksomhet rundt damene og sporten.

– Jeg må si at jeg forsatt har en puls på 160 når jeg kjører den ismakinen, forteller Prøven.

Sammen bidrar de til ting som spillerne ikke gjør, og trives med det.

Alt fra 22 til 55

På laget er Mattsson den yngste på 22, og den eldste på laget er Aina Nybakk på 55. Nybakk kjente flere som skulle prøve seg på laget, og syntes ikke det var så skummelt første treningen.

– Jeg visste at de andre ikke hadde spilt hockey før, så vi var jo ferskinger alle sammen, forteller Nybakk.

Mari Schjøll-Sundby (33) var veldig nervøs for første trening. Hun satt i bilen, og måtte overbevise seg selv om å gå inn og bli med.

– Jeg var livredd, men etter første trening så var det ikke noe skummelt. Man må bare hoppe ut i det, sier Schjøll-Sundby med et smil.

I dag er Schjøll-Sundby kaptein på laget. Hun forsetter med å si at det skal mye til for at de hopper over en trening, og at det er verdt å bli med selv om treningene begynner sent på kvelden.

Må hoppe ut i det

Selv om det er stort aldersspenn i gruppa, merker de ikke noe særlig til det. De trekker frem at alle har ulike utgangspunkt, og at det ikke har noe å si.

– Alle gjør så godt de kan. Det blir aldri sure miner hvis man bommer på et mål eller gjør en feil, sier Schjøll-Sundby.

De oppfordrer de som er nysgjerrige til å ta turen, og kanskje bare se på en trening hvis det føles tryggest. Damene forteller at ingen har sluttet etter å ha prøvd seg første gangen.

– Selv om det er skummelt, så må man hoppe ut i det, avslutter de før de forter seg ut på isen igjen.