Austmarka menighet arrangerer drop-in-vielser på valentinsdagen

— Det er viktig med noen lyspunkter for at vi fortsatt skal klare å stå i dugnad og nedstenging. Det blir mye fokus på alt vi ikke får til eller får gjort. Kirka prøver å snu på det og tenker nå: “Hva kan vi få til?”. Det vi blant annet kan få til er drop-in-vielser, sier prest Elisabeth Eriksen.

I Austmarka kirke søndag 14. februar mellom kl. 13.00 og 15.00 arrangeres det drop-in-vielser. Akkurat nå følger presten nøye med på om det blir restriksjoner og det kan bli antallbegrensninger utendørs. Ellers opprettholdes begrensningen med ti personer inne, slik det er nå. Hun sier at den norske kirke skal være best i klassen på smittevern og har måtte tilpasse seg stort under koronapandemien.

— Men vi finner alltid løsninger, det skal være trygt og godt for alle.

Eriksen opplyser om at seks brudepar allerede har meldt seg, og at det er personer fra kommunene rundt. Det siste paret som har meldt seg er fra Oppaker.

Men det er rom for flere. Presten oppfordrer brudepar til å ta kontakt med henne på forhånd slik at de kan få tildelt tidspunkt og slipper å vente ute.

Eriksen tror at dette er et tilbud som mange vil sette pris på:

— Vielsene er med årene blitt så svære at de har vokst ut av vanlige folks økonomi. Det må være litt ålreit å få giftet seg uten å måtte ta høyde for “Hollywood-bryllupet”. Vielse handler jo verken om kake eller antall gjester, men om løftene som to mennesker avlegger. Det er en fin og nær ting, og man trenger faktisk ikke 200 gjester.

Minst én av dere må være medlem av Den norske kirke. Menigheten vier både heterofile og homofile par, og det har ingenting å si om dere har vært gift tidligere. Dere velger selv om dere kommer til Austmarka kirke med gjester, kun med forlovere, eller bare dere to.

— Det spiller ingen rolle hva du har på deg, det er egentlig bare å ramle inn så lenge papirene er i orden.

Kirken ordner med alle de praktiske tingene rundt vielsen, det eneste brudeparet trenger å tenke på er prøvingsattest.

— Når valentinsdagen i tillegg faller på en søndag i år ble dette bare noe vi måtte gjøre. Midt i kaoset må vi feire kjærligheten, vi har jo omtrent ikke sett hverandre.

Kirka er alltid åpen

Når samfunnet stengte ned, økte arbeidsmengden til presten.

— Når kirkedøra stenges er det dermed ikke sagt at det er slutt på aktiviteten. Da øker snarere aktiviteten og behovet for samtaler, at noen er der og ser deg. Den digitale delen gikk fra null til å bli alt for Austmarkas del. For hvert arrangement under koronapandemien har vi måtte tatt utgangspunkt for en ordinær utgave, en B utgave med filmproduksjon, en C med reduksjon av antall deltagere og D utgave med full nedstenging og bare digitalt.

— Det er klart det er sårt når det blir begrensninger, for eksempel på antall deltagere i gravferd. Da man i utgangspunktet er i dyp sorg og i tillegg ikke får ha med seg de man vil og ikke kan man klemme eller ta hverandre i hånda, da blir det veldig tøft.

Prest Elisabeth Eriksen ønsker å komme med en oppfordring til alle:

— Jeg vet at folk er slitne av dugnad og skulle ønske at verden var annerledes, men vi må være flinke og holde ut littegrann til, for vi har ingen å miste. Det siste året har vist oss at livet er vanvittig skjørt. Jeg pleier å be folk bla gjennom kontaktlista og tenke over: “hvem har jeg ikke hørt noe fra på en stund?” Nå ut til vedkommende.

— Også er ikke kirka forbeholdt til søndager klokken 11. Kirka er alltid åpen, og det er bare å ta kontakt med oss prester, avslutter hun.