Dømt for samboervold tidligere
Kongsvingermannen som i disse dager møter i tingretten som tiltalt for mishandling av samboeren sin, ble i 2015 dømt til fengsel i fire år og tre måneder for vold mot den samme kvinnen.
– Jeg innrømmer at dommen fra 2015 var delvis berettiget. Vi kranglet og sloss periodevis, men jeg gjorde aldri noe fysisk mot barna.
Det forklarte den tiltalte mannen under hovedforhandlingens første dag i Glåmdal tingrett, tirsdag.
I tillegg til fengselsstraffen på fengsel i fire år og tre måneder i 2015, ble mannen i 60-årene da dømt til å betale erstatning til samboeren på 150.000 kroner. Han ble også dømt til å betale 50.000 kroner til hvert av barna som vokste opp i husstanden. Mishandlingen av samboeren ble ifølge tingretten begått i mer enn 20 år. Barna skal ha vært vitner til mye av det som skjedde.
Etter å ha sonet to tredeler av 2015-straffen, ble kongsvingermannen løslatt på de vilkår at han ikke skulle flytte tilbake til samboeren før straffen var fullbyrdet.
Vinteren 2019 flyttet han inn igjen til samboeren.
Tiltalebeslutningen som er oppe i retten nå, omfatter mishandling og vold i perioden fra sommeren og frem til jul samme år. Da ble tiltalte varetektsfengslet. Han ble løslatt tre måneder senere.
I retten uttalte mannen at det kan ha vært noe «dytting og klasking» i samboerskapet etter at dommen fra 2015 var sonet, men ingen ordentlige slag. Han erkjente også verbal krangling, og antydet at den fornærmede kvinnen var minst like aktiv som han selv i å skape konflikter.
– Har forandret meg
Rettens administrator, dommerfullmektig Marianne Holmen, spurte tiltalte om det er noen likhetstrekk i dynamikken mellom de to etter at de igjen ble samboere da straffen var sonet.
– Nei. Jeg sonet to år og tre måneder på fire ulike steder, og akkurat det er noe som har forandret meg, svarte han.
Likevel erkjente han samtidig at paret enkelte ganger blir fysiske mot hverandre når de krangler for å markere at «nok er nok».
Akkurat som samboeren, mener kongsvingermannen at det er egeninteresser hos enkelte familiemedlemmer som, gjennom bekymringsmeldinger til politiet, har utløst den nåværende straffesaken. Dette skal ifølge paret være motivert av penger og tjenester, som familiemedlemmene angivelig mener at tiltalte er til hinder for dersom samboerskapet opprettholdes.
Dette tilbakeviser familiemedlemmene. Samtlige av dem utrykte i dag stor bekymring for livsførselen samboerparet har, spesielt med tanke på alkoholmisbruk. En av dem ga en svært følelsesladet historie om en barndom og oppvekst fylt med frykt, og om hvordan fornærmede blomstret opp da tiltalte sonet 2015-dommen.
– Da han satt i fengsel jobbet vi hardt for å få henne på beina og ut fra forholdet. Jeg fikk en mor jeg aldri har hatt tidligere, og hun ble en fantastisk mormor for barnebarna, hevdet vedkommende.
Vitneforklaringen fortsatte med å beskrive hvordan moren endret seg da tiltalte ble løslatt:
– Tiltalte og fornærmede er to personer som gjør hverandre utrolig mye vondt. Jeg fatter ikke at de synes det er et fullverdig liv å leve slik.
– Fornekter vold når hun er edru
Det kom også frem fra vitner at fornærmede i beruset tilstand ofte uttrykker behov for hjelp til å komme seg bort fra mannen, men at hun alltid i edru tilstand fornekter hans påståtte voldsutøvelse. Ingen av barna kunne i sine forklaringer bekrefte at de har sett slag eller spark i den aktuelle perioden tiltalebeslutningen omfatter, men det ble beskrevet innhold fra telefonsamtaler der de har oppfattet situasjonen i samboerparets leilighet som både voldelig og truende mens de pratet. Det er også beskrevet blåmerker, noe fornærmede tidligere i dag forklarte med fall på grunn av sviktende helse.
Politiadvokat Helge A. Eidsvaag påpekte til vitnene at fornærmede i sin forklaring nektet å ha blitt utsatt for vold etter at mannen ble løslatt fra forrige dom. Ingen ga inntrykk for å bli overrasket over det. Dette begrunnet familiemedlemmene med at kvinnens helsetilstand har gjort henne avhengig av samboeren, og at hun derfor ikke tør å fortelle hva hun utsettes for.
Etter at tiltalte ble løslatt, har det vært minimal kontakt mellom flere av familiemedlemmene og samboerparet.
– Hun savner oss, men føler seg totalt maktesløs. Det gjør vi også, sa et av familiemedlemmene i sin forklaring.
Strafferammen for mishandling i nære relasjoner er fengsel i inntil seks år. Aktors straffepåstand i den pågående saken vil normalt ligge langt under dette, men det vil bli argumentert for at det er skjerpende at mannen tidligere har mishandlet samboeren gjennom mange, mange år. Det samme gjelder blant annet det korte tidsrommet mellom løslatelse og den påstått nye voldsutøvelsen.
