Kjernekraft – et columbi egg!

25. januar fikk kommunestyrene i Kongsvinger-regionen en rapport om kraftsituasjonen i regionen. Et viktig tema for alle, inkludert naturens flora og fauna! (Kongsvinger, Grue, Åsnes, Sør-Odal, Nord-Odal og Eidskog)

Rapporten er utarbeidet av Klosser Innovasjon. Den viser at forbruket i regionen i perioden 2012 - 2022 var stabilt, men gikk noe ned mot slutten av perioden, trolig pga høye strømpriser i 2022. Forbruket var i 2012 ca 720 GWH og i 2022 636 GWH.

Rapporten gir også anslag for framtidig forbruk i Kongsvingerregionen, basert på innmeldte behov for ny industri. På bakgrunn av de historiske tallene kan det synes optimistisk at behovet i industrien skal øke med 574 GWH, noe som gir en økning på over 90 prosent i samlet energibruk! Rapporten gir ingen vurdering av hvor realistisk de innmeldte behovene kan være. 

Når det gjelder framtidig ny produksjon, gir rapporten en sjeldent oversiktlig analyse av de ulike energiteknologienes fordeler og ulemper. Den er også den første rapporten av denne typen jeg har sett, som også tar med framtidig kjernekraft på linje med de mer tradisjonelle kraftkildene vann/sol/vind, samt energieffektivisering. 

Rapporten er dermed «teknologinøytral», i den forstand at den ikke favoriserer/anbefaler hva regionen bør satse på. Den gir imidlertid et godt kunnskapsgrunnlag for politikerne til å velge det som samlet sett framstår som det beste for regionen. 

Ettersom regionen for tiden har kraftoverskudd (produserte i 2022 118 GWH/18,5% mer enn forbruket) bør politikerne ta den tiden som trengs for en grundig analyse av hvordan regionen vil «designe» sin energiframtid. Her bør valg av ny produksjonsteknologi veies opp mot arealbruk, ref NRKs ferske og dramatiske rapport om nedbygging av natur rundt om i landet. 

Dersom regionen skal øke egenproduksjonen, viser rapporten klare alternativer:

• Energieffektivisering (store muligheter, ingen naturnedbygging) 

• Vannkraft (ingen betydelig økning mulig/aktuell)

• Solenergi på bygg (stort potensiale, ingen naturnedbygging) 

• Solenergikraftverk (stort potensiale, stor naturnedbygging og mye folkelig motstand) 

• Vindkraft (stort potensial, stor naturnedbygging og mye folkelig motstand) 

• Kjernekraft (svært stort potensial, minimal bruk av natur, økende tilslutning i befolkningen) 

Hvis regionens politikere ønsker betydelig økt kraftproduksjon, og samtidig vil begrense arealnedbyggingen, vil prioriteringen bli nokså enkel:

• I det korte perspektivet: energieffektivisering og solenergi på bygg 

• På lengre sikt: kjernekraft 

Fram mot 2030, et årstall som det ofte ses mot av hensyn til norske klimamål, kan det skaffes fram store mengder frigjort energi gjennom energieffektivisering. Energieffektivisering har også den fordelen at den utløser betydelig økt sysselsetting lokalt, innenfor en rekke håndtverks- og industrifag. Her bør regionen gå i spissen for krav til regjeringen om kraftig økte bevilgninger til Enova, øremerket til energieffektivisering. Dagens nivå på bevilgninger til energieffektivisering er direkte puslete, sett opp mot at regjeringen vil bruke mange titalls milliarder på ulønnsom havvind. Energieffektivisering er uten konflikt, og kan settes i gang umiddelbart. 

Det samme er tilfelle med solenergi på bygninger. Det er konfliktfritt, og kan trappes opp raskt om myndighetene vil. 

For ny produksjon lenger fram i tid, bør regionen bidra til press på myndighetene for at også Norge satser på kjernekraft. Ifølge Norsk Kjernekraft AS, kan kjernekraft realiseres i Norge innen ti år, også raskere enn det om myndighetene ønsker det. 

I valg av teknologi er det også viktig å ikke bare se på volum produsert strøm, men også på effektkapasiteten den enkelte teknologi bidrar med. Framtidig kjernekraft bidrar med stabil grunnlast. Vind- og solkraft gir hverken strøm eller effekt når vinden stilner og sola går ned, noe som også skjer Kongsvingerregionen.

Lokale arbeidsplasser bør komme langt mer med i diskusjonen, når ny energiproduksjon diskuteres. Som eksempel gir et kjernekraftverk av typen GE Hitachi BWRX-300 minst 75 faste og høyt betalte arbeidsplasser i en helkontinuerlig skiftordning. Denne typen arbeidsplasser gir nøkternt anslått 2-3 arbeidsplasser «utenfor porten». Det betyr at kjernekraftverket ikke bare gir store mengder stabil strøm, men også 225-300 lokale arbeidsplasser i konsesjonsperioden som kan være 60-100 år. I de fleste kommuner vil dette være av stor betydning. 

Til sammenligning: Mens et kjernekraftverk av denne typen produserer 2,5 TWh stabil strøm, produserer de to høyesterettsdømte vindkraftverkene på Fosen 1,9 TWh ustabil strøm, og gir et minimalt antall lokale arbeidsplasser. Mens kjernekraftverket trenger et areal tilsvarende Ullevål stadion, har de to vindkraftverkene bygd ned 66 km2 urørt natur.

Fordi kjernekraftverk har opptil 100 år teknisk levetid, blir strømprisen over levetiden konkurransedyktig, også med vindkraft på land.