Onsdag skal kommunestyret orienteres av Nye Veier om E16-prosjektet. Det blir fort en seanse der flest mulig lokalpolitikere skal fortelle Nye Veier om byens fineste friluftsområde, i stedet for å diskutere utbygging av en ny avgjørende riksveiløsning. For her i byen starter de fleste diskusjoner med detaljene så vi alle glemmer hva temaet egentlig handler om.
Historien om å få bygd en akseptabel og funksjonell kommunikasjon mellom Kongsvinger og Oslo er et eneste sorgens kapittel. Sjelden har så mange politikere og ansvarlige veimyndigheter gjort så mye og fått til så lite som denne strekningen.
Det er et makkverk av politiske udugelighet og nå har vi også forstått at ansvarlige utbyggere egentlig har bommet på alt de satte spadene i gjennom årene. Etter alle disse årene sitter vi igjen med to smale motorveger i hver ende. De er så lite framtidsrettet at det tok Nye Veier kort tid å finne ut at de milliardene egentlig er sølt bort, og at det å bygge ny vei i mellom endestumpene er ren galskap, både av hensyn til samfunnsøkonomi og grunnforhold.
Uansett ståsted så vil alle som vil se og høre på Nye Veier fort skjønne at dette er prosjektarbeid med høy standard og en samferdselsaktør som forstår sitt oppdrag. Nye Veier er bedt om å utrede og foreslå måten denne byen skal kunne få den veien den må ha for å koble seg til resten av verden. For oss som bor her er alternativene til de løsninger som nå legges fram enkelt - da blir det ikke noen vei på veldig lang tid. Særdeles lang tid. Da får vi pent kjøre i våre rundkjøringer, fartsdumper og krøtterstier og vi kan glemme den utviklingen og framgangen noen fortsatt håper og jobber for.
Det Nye Veier skal fortelle lokalpolitikerne nå er hvorfor det står igjen to av fire alternative traseer av en vei mellom Kongsvinger og Kløfta. C-alternativet er det opplagte når bare pris og tidsbesparelse blir vektlagt. Lokale politikere vil også ha oppdaget at det er den løsningen som kan løse byens interne trafikk-utfordringer.
Nye Veiers andre alternativ som ønskes utredet er A-alternativet. Det kobler Odals-kommunene på veien igjen. For Odal er det uansett veldig langt til C-veien. Skrekkscenarioet nå er at engasjementet hos alle de som vil ha vei bare ikke hos meg, får ta over hele veidiskusjonen nok en gang. Slik at vi sitter igjen med et planverk som ingen kan enes om.
Dette vil kunne låse næringseiendommer i årevis framover
Fortsatt med en like liten funksjonell og framtidsrettet kommunikasjon, men med store områder som båndlegges i årevis framover. For Kongsvinger vil det eksempelvis låse de mest sannsynlige næringsområdene de neste ti årene i påvente av nye utredninger og hindre viktig utvikling og etablering av nye virksomheter og arbeidsplasser.
For politikere som kunne bidratt til å løse veihodepinen blir det lett å vise til at så lenge vi sier nei til ethvert forslag er det enkelt å putte bevilgningene langt ned i en skuff. Selvsagt skal ikke byens fineste badeplass og friluftsområde ødelegges av en bred motorvei. Selv Nye Veiers prosjektledere forstår det, og inviterer til å diskutere mulige løsninger. De diskusjonene og mulighetene finnes det en rekke av innenfor de veldig brede korridorene som har fått mange opp av skyttergravene egentlig før krigen faktisk er erklært.
Da er faktisk verre med nesbuene evne til kun å tenke på seg selv og sitt. I den kommunen virker det nærmest umulig å lansere noe som helst. Det er fristende å antyde at nesbuer flest egentlig kanskje ikke synes det er så farlig med vei all den tid de bor slik til som de gjør. Med flyplass og nærheten til hovedstaden kommer jo utviklingen av seg selv, mens vi blir sittende fast her inne i skogteigen vår omtrent som leilendinger uten veirett. Det er nok å minne om at det faktisk var Nes som i sin tid med et minimalt politisk flertall påførte all veitenking et årelangt utsettelsessår.
Politikerne i denne byen får nok av sjanser til å vise at de vet hvor viktig og fint det er på Bæreia. Men vær så snill ikke start også denne diskusjonen der. Dette handler ikke nå om hvor i skogen E-16 skal gå, men om Kongsvinger faktisk noen gang skal få en god nok forbindelse med verden rundt oss. Eller om vi skal forbli en landsby med flest eldre og en skrantende økonomi.
