Åpnet Glåmdalsleden gjennom Kongsvinger
Sju historielag og en velforening i fem kommuner står bak arbeidet med Glåmdalsleden.
Søndag var det Kongsvinger som offisielt åpnet sin del av den totalt 150 kilometer lange Glåmdalsleden.
På grunn av det utrygge været var arrangementet lagt innendørs til Hov bofellesskap med tale og snorklipping av ordfører Elin Såheim Bjørkli etterfulgt av gudstjeneste med prost Trine Færevåg.
– I dag står vi sammen for å markere noe som binder oss sammen gjennom tid og over landskap. Pilegrimsleder finnes flere steder i Norge og i verden – og i ulike religioner, sa ordføreren.
Videre sa hun at det var stas for Kongsvinger å være del av en lengre pilegrimsled.
– For oss som innbyggere og kommune er pilegrimsleden en kilde til stolthet. Å vite at vi bor i en region som er en del av en større pilegrimstradisjon, gir oss en følelse av kontinuitet og sammenheng. En pilegrimsled er en levende forbindelse til historien. Den minner oss om de mange menneskene som har gått disse stiene før oss, søkende etter mening, fellesskap og åndelig opplysning.
Såheim Bjørkli nevnte også innbyggernes glede over naturen.
– En undersøkelse viser til at den viktigste årsaken til trivsel i Kongsvingerregionen, handler om å ha tilgang til natur- og friluftsområder. Leden er ikke bare en fysisk merket vei, men den tar oss også ut på en kulturell og historisk reise der vi styrker tilhørighet og identitetsbygging og minner oss om at vi er en del av noe større, noe historisk og åndelig, noe som fortsatt lever i oss og former hvem vi er. Det gir natur og friluft en enda større dimensjon.
Til slutt uttrykket ordføreren et ønske om at mange, både fra Kongsvingerregionen og tilreisende vil benytte seg av leden.
Et samarbeid mellom historielagene
Det er sju historielag og en velforening som står bak arbeidet med Glåmdalsleden. I Kongsvinger er det Brandval historielag, Kongsvinger-Vinger historielag og Granli historielag som alle var representert ved åpningen.
Astrid Engen Kristiansen, leder i Granli historielag fortalte mer om arbeidet de har gjort.
– Vi i Granli historielag har merket leden fra delet Åbogen og Granli og til Tiurvegen i nærheten av den katolske kirken Sankta Clara. Alt arbeid er gjort med spesielle merker etter merkehåndboka.
Arbeidet med å finne frem til hvor leden har gått har pågått i mange år, men selve merkingen er gjort nå i vår.
– Det har virkelig blitt noen timer med dugnadsarbeid i forbindelse med merkingen, forteller Engen Kristiansen og legger til:
– Nå håper vi bare at mange vil benytte seg av leden og bli kjent i vårt distrikt.
Mye lærdom underveis
Kongsvinger- Vinger historielag har hatt hovedansvar for strekningen fra Tiurvegen i Kongsvinger og til Roverud i samarbeid med Brandval historielag.
Brandval historielags kulturminnegruppe har hatt ansvar for strekningen fra Roverud og til kommunegrensen mot Grue i nord.
– Det har vært mye merking og også mye studier, så her har vi lært mye underveis, forteller Paul Inge Tønseth, leder i Brandval historielags kulturminnegruppe.
Han forteller at sju historielag og en velforening i kommunen Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler gikk sammen og stiftet foreningen Glåmdalsleden.
Foreningen har som formål å arbeide for kunnskap om pilegrimsvandringene og tilrettelegge vandringen for pilegrimene. Kommunene vil også bidra i betydelig grad.
– Styret i Glåmdalsleden består av en representant fra hver kommune, nå er det jeg som representerer historielagene i Kongsvinger, men dette vil byttes på, forteller Tønseth.
Leden strekker seg fra svenskegrensen ved riksrøys 56 på Vestmarka og til Braskereidfoss i Våler, hvor leden knyttes til Østerdalsleden videre mot Nidaros/Trondheim. Hele Glåmdalsleden er cirka 150 kilometer lang.
I Kongsvinger starter leden ved delet Åbogen/Granli og følger østsida av Glomma til Brandval hvor leden fortsetter videre på vestsida til kommunegrensen mot Grue.
