«Motivasjonen er å se at andre har glede av det jeg driver med»

Helt siden tidlig barndom har det stort sett vært full fart og mye energi med Tor Solbergseter. Han ble født i 1954 og vokste opp som eldst i en barneflokk som i løpet av bare seks år skulle bestå av fem søsken. Barndomshjemmet lå like ved Finnskogvegen, tre kilometer nord for Masterud. Tidlig ble han vant til å ta mye ansvar i et hjem der far var mye bortreist i sitt arbeid i forsvaret.

– Vi vokste opp under forholdsvis enkle kår og vi måtte blant annet bære vann hjem fra ei ile rundt fem hundre meter fra huset, forteller han.

Men selv om det var mye ansvar, ble det også mye tid til lek og moro.

– Det var mange unger i grenda og vi tilbragte mange timer ute i skogene hvor vi lekte indianer og cowboy, erindrer han.

Bildilla

Det var i barndommen at bilinteressen ble vekket.

– Flere store rally arrangement ble arrangert i skogene på Varaldskogen og like utenfor husdøra. Blant annet ble Rally Norge kjørt i området i 1964, «Svenska rallyt» la også flere fartsetapper på norsk side av grensen.

—Vi gikk fra Tangen og til Varaldskogen for å se på rally, og dermed oppstod drømmen om selv å kjøre rally, forteller han.

I 1976 ble rally-interessen realisert da han og bror Egil bygde sin egen Skoda 110 LS rallybil av to havarerte biler.

–Bilene var vel nærmest som vrak å regne og kostet oss cirka 3.000 kroner å sette i stand, forteller Tor.

På den tiden var rally forbudt i Norge, men det ble arrangert såkalte PO løp, Pålitelighet og Orientering, hvor man ved hjelp av kart og en utdelt gjennomsnittshastighet skulle ta seg fra et punkt til et annet inne på skogsveger, industriområder og andre lukkede områder.

–Det kunne gå styggfort inne på etappene, da det hendte at snitthastigheten var i høyeste laget, innrømmer Tor.

Bilkjøringen gikk bra, og i løpet perioden 1976 til 1981 stilte brødrene Solbergseter opp i 104 løp, hvorav de ble premiert i 54, og hadde kun to brutte løp.

– Vi måtte bryte en gang fordi det ene framhjulet ble slått av etter et hopp, forteller Tor og gliser.

Rally Finnskog og Festningsløp

KNA Kongsvinger, der Tor var formann i 20 år, var tidlig ute med å jobbe for å få rallysporten tilbake til Norge. I 1981 fant man i samarbeid med politiet i Kongsvinger et smutthull i lovverket. Dette smutthullet åpnet for at det holdt å søke politiet i kommunen om tillatelse dersom hele rallyet ble arrangert innenfor kommunen. Foreningen arrangerte dermed sitt første test-rally inne på Varaldskogen i 1982, bestående av ni fartsetapper.

– Dette gjorde vi for å lære oss å arrangere rally, vi var også over hos svenskene og som observatører i det finske rallyet Tusen sjøars rally, for å lære oss mest mulig. Basert på denne lærdommen utarbeidet vi et forslag som skulle sikre bedre tider mellom etappene og organisering av serviceområder. Dette er i dag blitt regler som gjelder også i internasjonalt rally, sier Tor.

Året etter, i 1983 gikk det første og etter hvert legendariske Finnskogrally av stabelen, og allerede etter fem år fikk løpet EM status.

– Det var mye frivillig arbeid rundt dette løpet, og jeg hadde nok rundt regnet 600 dugnadstimer årlig i disse årene, forteller Tor.

– Vi hadde mange dyktige frivillige, og en som bør nevnes er Erling Hagen, som i mange år var løpsleder. Jeg pleier å si at jeg var gassen og han bremsen, fortsetter han.

Selv om Tor ga seg som leder etter 20 år, er han fortsatt litt med i kulissene, og stiller blant annet som frivillig når KNA Kongsvinger har arrangement.

Festningsløpet, et bakkeløp for biler, ble nærmest arrangert i alle år opp til Vardåsen. Dette var Norges mest populære bakkeløp på den tiden, og omtrent alle kjente bilsportsutøvere i Norden deltok her. Tor var leder av KNA Kongsvinger Sportskomite og løpsleder i bakkeløpet i 15 år.

– Som en vegg som forsvant

—Jeg og bror min Egil gikk med planer om å ta opp kjøringen igjen, vi hadde tenkt å kjøpe oss en Volvo 142 for å kjøre i Volvo original klassen, men da han døde av kreft nå i vinter, var det akkurat som en vegg forsvant og lysten til å kjøre er ikke der lenger. Vi utfylte hverandre veldig godt, fortsetter han.

Men selv om det ikke er noe rallykjøring for tiden, så har Tor fortsatt bildilla, og hjemme på Tangen står det ikke mindre enn tre veteranbiler av merket Volvo i garasjen.

Med kart og kompass

Da bilkjøringen ble lagt på hylla i 1981 startet han med orientering. Hans onkel, Henry Tangen, var med på det norske orienteringslandslaget på 1950-tallet og fungerte kanskje som en inspirasjon.

– Da jeg tok opp orienteringen, ble jeg raskt ivrig. Men orientering er en sport det er vanskelig å bli god i. Jeg har vunnet en del løp, men tapt enda flere, sier Tor.

Det som fascinerer han med orientering er hvordan man hele tiden må lese terrenget riktig.

– Bommer du på kartet, så hjelper det ikke hvor fort du løper, fortsetter han. Av meritter så har Tor blant annet blitt kretsmester på flere distanser i Hedmark, samt vunnet flere løp utenlands. Og hvis ikke koronaen setter en stopper for det, så er planen å stille i Veteran-VM i orientering i Ungarn i august.

Det er ikke bare som løper at Tor har vært engasjert i orientering. Austmarka IL har i en årrekke hatt stor glede av han som ansvarlig for orienteringsgruppa, samt at han hvert eneste år arrangerer orienteringsdag på skolen.

– Orientering er en fin sport å drive med, du trenger bare et par sko og et kompass for å komme i gang, forteller han.

Kommunepolitikeren Tor

I to perioder satt Tor også i kommunestyret i Kongsvinger.

–Jeg ble medlem i Arbeiderpartiet og spurt om å stå på liste og trodde vel egentlig det skulle bli med det. Men så ble jeg valgt inn og satt i to perioder. Den siste perioden ble alt veldig mye dokument, byråkrati og utredninger, og jeg er en som liker å få ting gjort, så det passet ikke helt meg. Jeg følte meg egentlig ikke voksen nok da jeg kom inn politikken som 30 åring, fortsetter Tor. I dag er han partiløs og har ikke lenger noen politiske ambisjoner.

Fulgte i fars fotspor, i dobbelt forstand

I 19 år var Tor Solbergseter også engasjert i Heimevernet i distriktet. Etter endt førstegangstjeneste endte han opp i HV der han gjennomførte befalsskole og ble etter hvert troppssjef for HV i Kongsvinger-distriktet. Med en far som under krigen opererte som flyktningelos, og siden som befal i HV, var det naturlig for Tor å følge i hans fotspor.

—Jeg gikk vel i dobbelt forstand i fars fotspor. Permskoene jeg brukte var nemlig fars gamle, sier han.

– Har aldri gruet meg for å gå på jobb

Ved siden av alle fritidsaktiviteter har det også vært tid til jobb, og det har alltid vært innen serviceyrket. Sin første jobb fikk han hos den gamle kompani-Linge majoren Ernst Eng i Kongsvinger.

– Jeg tok lappen på lastebil en fredag, og begynte hos Eng på mandag, erindrer han.

– Jeg lærte mye hos Eng, han var en som hadde sans for orden og disiplin, og likte ikke at ting skulle være ugjort, og det er erfaringer jeg har tatt med meg videre i livet, forteller Tor. Mange har nok også handlet med han, enten det har vært på Tømmeraas, ElektroDiesel, Bonnerud Farve eller på Norsenteret.

For få år siden gikk han av som pensjonist.

– Det er helt greit å være pensjonist, men jeg savner noe av kundekontakten. Jeg har aldri grudd meg til å gå på jobb, og det har alltid vært om å gjøre å gjøre det beste for kundene, sier Tor.

Kåret til årets Austmarking

I 1997 ble Tor Solbergseter kåret til årets Austmarking. Som primus motor for restaureringen av samfunnshuset, holdt han sammen med 40-50 andre på med omfattende oppussing i perioden 1988 til 1996.

– Det var en gjeng med superflinke folk som stilte opp i årevis, kan Tor fortelle.

Han har også i flere omganger vært leder i Tussevangen Vel. Et vel der man de siste årene har restaurert og bygd på samfunnshuset, samt investert mye tid og penger i ei lysløype.

– Nå venter vi bare på at koronaen skal ta slutt så vi får brukt samfunnshuset igjen og kan få inn noen inntekter. De faste kostnadene er der selv om vi ikke bruker det.

Også på Austmarka har han vært ansvarlig for å få satt i stand lysløypa, og etter mange år uten lys, kunne austmarkingene nå i vinter endelig glede seg over lys i skisporet.

Brenner for at folk skal bruke den flotte naturen

Et av hans andre hjertebarn er Dronningens utsikt. En plass som i løpet av få år har blitt et av kommunens mest populære tursteder. Bare i 2020 ble det registrert nesten 8.000 besøkende på toppen, med flott utsikt utover store deler av Austmarka og videre mot Sverige. Men Tor er like opptatt av at også andre fine steder i kommunen skal bli brukt til friluftsliv. Og stadig vekk forteller han om andre fine plasser og turstier på sin Facebook-konto. Hvert eneste år tar han også med seg barnefamilier ut i terrenget for å vise frem noen av de mange flotte og spennende stedene som finnes i området. Et av favorittstedene er et hi og huleområde litt nord for Tomteberget, som kanskje ble formet slik for tusener av år siden. For at turområdene skal være lett tilgjengelig for folk flest, bruker han mange timer i skog og mark slepende på ryddesag og motorsag for å holde turstiene åpne.

— Dette arbeidet er uegennyttig arbeid til andres glede. Motivasjonen er å se at folk bruker stiene, og det er lønn nok for strevet, sier Tor.

Vinterstid sørger han for at skiløypene i Tussevangen Vels område er kjørt opp. I områdene rundt Tussevangen og Masterud sørger han for å holde 16 km med skiløyper klare for ivrige skiløpere. Og om det skulle bli litt stille, går han seg bare en tur ut i snekkerboden der han lager trekopper og graver ut knoter. Ting som er populære gaver.

Ingen planer om å roe ned tempoet

Et av hans siste prosjekter er å rydde, rense og merke iler og gamle brønner langs turstiene. Dette er et arbeid han gjør i samarbeid med DNT, og grunneiere.

– Dette med iler og brønner må være en interesse jeg har hatt med meg fra barnsben av, da vi måtte gå etter drikkevann hjemme, forteller Tor.

Det er lite som tyder på at tempoet skal bli noe langsommere og innsatsen noe mindre hos den energiske mannen på Tangen ved Møkeren med det første.