Det er generasjonsskifte på Sormerud gård. Johan Aarskog, leder for bondelaget i Brandval og Kongsvinger har overlatt den daglige driften til neste generasjon på gården. Her med svigerdatter Santina KvesetbergFoto: Kai Roger Lindberget
Høyt fokus på bedre helse og sikkerhet i landbruket
Tall fra SSB viser at ansatte i primærnæringene landbruk, skogbruk og fiske er blant de yrkesgruppene som er mest utsatt for ulykker på arbeidsplassen. Leder for Brandval og Kongsvinger bondelag, Johan Aarskog, mener at landbruksnæringen selv jobber aktivt med å redusere ulykker og helseplager.
Ifølge tall fra SSB så ble det i 2019 rapportert inn 6.1 arbeidsulykker per 1000 ansatte i primærnæringen, bare innen transport og lagring var snittet høyere. Tallene fra SSB viser også at landbruket hadde 6 dødsulykker i 2019. Tallene for 2020 er enda ikke klare. Tallene til SSB registrerer ulykker som antas å medføre sykefravær på mer enn tre dager.
På gården Sormerud ved Brandval holder to generasjoner av familien Aarskog på med siste innspurt i årets slåttonn. Gården driver med grasproduksjon, og ammekyr. Dette er kyr som produserer kalver som går videre til kjøttproduksjon. Johan Aarskog, som er leder for Brandval og Kongsvinger bondelag har overlatt den daglige driften av gården til den yngre generasjonen, men bistår selv fortsatt i driften.
Som bonde og leder av Brandval og Kongsvinger bondelag med sine cirka 200 medlemmer, er ulykker, arbeidsmiljø, samt fokus på fysisk og psykisk helse viktig for Johan Aarskog.
Han peker på flere mulige årsaker til at denne yrkesgruppen er så høyt representert på tallene fra SSB. –Det er ofte et uforutsigbart yrke der man er avhengig av ytre faktorer som for eksempel været, noe som kan bidra til økt stress. Mange bønder kombinerer driften med annen jobb slik at tiden blir snau, og mange driver alene. I tillegg jobber man med levende dyr, og store maskiner, forteller han.
Landbruket selv har de senere årene gjort mye for å bedre denne statistikken. –Bønder på Brandval og Kongsvinger har tilbud om bedriftshelsetjeneste hvor blant annet luftveisplager som følge av at man har pustet inn mye støv fra halm og annet blir fulgt opp. I tillegg er det også fokus på slitasjeskader, forteller bondelagslederen. —Videre jobber vi mye med forebygging, blant annet gjennom landbrukets egne HMS system KSL. Gjennom KSL føres det årlige revisjoner av driften, og tiltak gjøres for å bedre driften, samt redusere slitasje og ulykker, forteller han.
Også psykisk helse er blitt viktigere de senere årene. – Mange bønder driver alene, og det er derfor viktig med sosiale avbrekk. Flere bønder i distriktet pleier å ha faste kaffesamlinger under onna, noe som gir et lite avbrekk i en kanskje ensom og hektisk arbeidsdag, forteller han. Økonomi og tidspress kan føre til mange bekymringer. Psykisk helse har derfor blitt en del av den helserådgivningen som tilbys gjennom bondelaget, fortsetter han.
Flere formelle krav til både bonden og arbeidstakere på gårdene er også med på å redusere uhell og ulykker. –Som arbeidsgiver er bonden ansvarlig for at lover og regler følges. —Om jeg har en arbeidstaker på gården som ikke har lært seg å bruke motorsag, og det er jeg som har bedt han om å bruke den og et uhell skulle inntreffe, er det jeg som arbeidsgiver, som står ansvarlig, sier Johan Aarskog.
Kursing og mentorprogram er også med på å forberede neste generasjon bønder til en jobb i landbruket. –Vi har et mentorprogram i Bondelaget Innlandet, hvor erfarne bønder bistår med kunnskap for nye bønder. Dette gir mening og glede for alle parter, sier Aarskog. I tillegg arrangeres det brannøvelser og kurs for eiendomsoverdragelser gjennom bondelaget, fortsetter han.
Annonse
Aarskog mener også at planlegging av driften gir bedre sikkerhet. – Ta pauser, og ikke jobb på lavt blodsukker, man jobber bedre mett enn sulten. Og hvis mulig, vær flere om jobben både da man jobber med dyr og maskineri, avslutter Johan Aarskog, leder i Brandval og Kongsvinger bondelag