Oskar Kvernes hopper inn fra sin høyrekant, mens Luc Abalo følger nøye opp sin elev.
Oskar Kvernes hopper inn fra sin høyrekant, mens Luc Abalo følger nøye opp sin elev.

— Luc lærer meg alt han kan

Da Brandval-gutten Oskar Kvernes (19) flyttet til Elverum for å spille håndball, ante han ingen ting om at han drøyt to år senere skulle bli fulgt opp av en fransk verdensstjerne.

Publisert Sist oppdatert

— Dette er en håndball-hverdag som gjør at jeg nesten må klype meg i armen for å tro at det virkelig er sant, røper Oskar Kvernes.

Fortsatt er Oskar så ung og sulten at han nær sagt sluker rått det som blir servert fra håndball-menyen. Da Elverum HK i september i år hentet verdensstjernen Luc Abalo til klubben, forsto 19-åringen at dette kunne bli tidenes mulighet til å lære av en virkelig mester.

— Det morsomme er jo at jeg har sett opp til han siden jeg var 10 år. Han har vært mitt store forbilde hele veien.

Verdens beste kantspiller

Luc Abalo er virkelig en verdensstjerne. Den franske høyrekantspilleren har to OL-gull og tre VM-gull med Frankrike, et hundretalls kamper for Paris St. Germain – og en vanvittig evne til å hoppe høyt og henge lenge i lufta når han angriper langs høyresiden.

Det er akkurat den samme siden som Oskar Kvernes nærmest er oppvokst på.

— Han er bare kjempeflink. Vi står igjen etter trening ganske ofte, og han lærer bort det han kan. Det er i hvert fall mitt inntrykk. Det viktigste for meg er å få tak i hvordan han tenker, hvordan har ser etter muligheter og åpninger. Vi terper på tekniske detaljer, og jeg lærer absolutt noe nytt hver eneste gang jeg er på trening, forklarer Oskar.

Ydmyk verdensstjerne

Oskar og Luc - et kjent radarpar på Elverums treninger.
Oskar og Luc - et kjent radarpar på Elverums treninger.

Det er ikke nok med at de trener sammen på ettermiddagene i Terningen Arena, de er også blitt ganske gode venner.

— Luc henter meg før håndballtreningene og kjører meg hjem etterpå. Vi har jo en veldig lik plass i laget, så det han kan og gjør er direkte overførbart til meg.

— Vi kommuniserer stort sett greit på engelsk. Det er ikke alltid jeg forstår hva han mener, men da bruker han gjerne kroppsspråk og forklarer på den måten. Mye handler jo om å vise i praksis hvordan han vil at jeg skal utføre øvelsene, sier Oskar.

Luc selv mener han også har utbytte av å videreføre kunnskap:

— Det er morsomt for meg å kunne overføre og lære bort det jeg kan til unge spillere. Oskar er en seriøs og spennende spiller, som tross sin unge alder allerede har mye kvalitet. Hvis han er dedikert og gjør de riktige tingene, kan han utvikle seg til å bli en bra spiller.

Starstrucked gikk over

— Første gang vi møttes var jeg nok litt starstrucked, turte nesten ikke åpne munnen. Men så måtte jeg bare fortelle meg selv at vi var på samme lag, og at vi i utgangspunktet skal spille sammen, fortsetter 19-åringen.

Nå er det normalt å ha det store forbildet rundt seg i hverdagen. En hverdag som består av mye håndball, en del skole (årsstudium idrett) i tillegg til å spise nok mat og sove godt.

— Jeg trives perfekt med hybellivet i Elverum. Det var et stort steg å ta, både flyttingen og det å komme til en ny klubb med et helt annet treningsregime, røper Oskar, som kom fra spill med KIL-herrene, idrettslinja på Øvrebyen VGS og trygge rammer hjemme hos mor og far.

I Elverum ville trenerne at han skulle ta steget framover på banen. Etter alltid å ha vært høyreback, ble han flyttet fram til høyre kant.

— Det var som om jeg måtte lære meg alt på nytt igjen. Men det var en veldig nyttig avklaring for min egen del. Da kunne jeg bygge meg opp i den rollen som jeg var tiltenkt.

Det går med mye tid til å terpe på detaljer. Luc Abalo følger opp Oskar nøye og grundig hver eneste dag.
Det går med mye tid til å terpe på detaljer. Luc Abalo følger opp Oskar nøye og grundig hver eneste dag.

Debuten har kommet

Det er ingen enkel match å komme seg inn i førsteoppstillingen til Elverums herrelag. Det er blitt noe av det trangeste nåløye i hele landet, og det krever først og fremst at alle som banker på døra stiller med nok av tålmodighet.

— Hittil har jeg spilt 8 minutter i én kamp, så det er jo ikke sånn at jeg har vært veldig mye med så langt. Men jeg lærer hele tiden, deltar i alt det de andre gjør, trener med de beste og vet veldig godt hva jeg skal gjøre når jeg kommer til å slippe innpå. Akkurat nå er jeg litt kamprusten, for vanligvis skulle jeg ha spilt med rekruttlaget i 2. divisjon. Der har det ennå ikke blitt spilt noen kamper, dessverre.

I fjor fikk han spilt i 2. divisjon, på rekruttlaget, og litt i 3. divisjon.

— Trenerne fikk med seg at jeg tok nye steg. Jeg var ikke god på kant i det hele tatt, men ikke dårlig heller. Rett og slett var det mye å gå på, sier han og ler.

Læring er en prosess

— I bunn og grunn er jeg egentlig bare takknemlig for å være med i sirkuset. Det handler først og fremst om å bli bedre i dag enn jeg var i går, og da er det tre hovedstolper som gjelder: fysikk, kosthold og håndball.

Kantspillere skal være ikke så høye, heller ikke så tunge.

— Det er jo noen muskler på meg også som gjør at jeg kan tåle en trøkk, men først og fremst skal jeg være lettere og mer smidig.

— Foreløpig er jeg fornøyd med å trene godt, få god veiledning og personlig oppfølging i verdensklasse. Det irriterer eller opptar meg ikke spesielt negativt at jeg ikke får spille så mye. Den dagen kommer, hvor jeg også vil få spille mer. Det gunstige for meg er at det ikke er så mange å konkurrere med på akkurat min plass, sier han.

Det er bare å vente til verdensstjernen Luc Abalo stiller sin plass til rådighet.

OSKARS HVERDAG:

07.00-08.00: Står opp

09.00-10.00: Fysisk trening

10.30-15.00: Skole

16.00-18.00: Håndball-trening

19.00: Middag

FAVORITTMIDDAG:

Stekt/kokt laks

Kokte poteter

Brokkoli og blomkål