«Den kommunale byparken»

Så var ikke "sannheten" om at Byparken var en gave gitt til byens innbyggere sant likevel. Det endrer neppe holdningen mange har til motstanden mot et hotell i kanten av parken, men den bør i det minste skjerpe kravet til å diskutere hotell og andre planer med litt større krav til etterrettelighet.

Kulturprofilen og kommunestyrerepresentanten Lars Ovlien har lenge markert seg med sin kunnskap om lokal historie og evne til å dukke ned i gamle detaljer. Han har servert flere av de gode lokale historiene i Mitt Kongsvinger.

I helga kunne han avsløre at historien rundt Byparken ikke er helt slik litt for mange lenge har forfektet. Debatten om hotellplanene har versert lenge i sosiale medier. Ofte med høy temperatur og sterke følelser, spesielt fra motstanderhold. Over tid er det gjentatt til det kjedsommelige at bygging av et hotell i parkens ytterkant nærmest ville være et ran av byens innbyggere. For her skulle noen smarte rikinger få investere på et område som i sin tid var gitt som en gave til byens befolkning, har mange messet om lenge.

Nå vet vi, takket være Ovliens historie-tokt, at det faktisk er helt feil. Om noen har gitt Byparken som gave, så er det i tilfelle kommunen som er giveren. Byens Velforening driftet med sine alkoholinntekter flere offentlige steder i byen i mange år, inklusive denne parken. Selvsagt vil ikke en slik faktafeil rokke ved manges oppfatning av at de ikke vil at det skal bygges et hotell på denne tomten. Det er helt legitimt, men samtidig bør denne følelseskorrigeringen gi krav om at vi får diskutere de samme pærer og bananer framover.

Ildsjelene i den selvvalgte motstandsforeningen Positiv Byutvikling benytter enhver anledning til å omtale byggeplanene som sin kamp mot at Byparken skal forsvinne. Det gis et inntrykk av at dette handler om en kamp mellom en Bypark og et privat hotell. Det er samme forfalsking som "sannheten om folkets gave". Hotellet skal bygges i utkanten av parken. Det meste av arealet som vil gå med er i dag en ubrukt og utilgjengelig og bærer preg av akkurat det. Det gjøres også et nummer av at dette er en naturpark. Lars Ovlien kan påvise at parken faktisk ikke er en naturpark, og at man nettopp av den grunn besluttet å kalle den for Byparken.

Byparken har aldri vært så stor som den er nå.

For enkelte er det fasadeendringen fra gateplan som er det store estetiske problemet å akseptere. Det er en diskusjon til å forstå. Men ikke diskuter dette som om det skulle handle om at Byparken skal forsvinne ned i et stort hotellhull. Store deler - inklusive det populære lekeområdet - vil forbli slik det er. I tillegg har den flotte utbyggingen av Sentrum-skolen og biblioteket gjort at Byparken i praksis nå strekker seg sammenhengende fra svømmehallen og ned til møllesteinene ved elvebredden. Byparken har aldri vært så stor som den er nå.

Ofte kommer også planene om byggingen av et Kulturhus som en del av hotell-prosjektet helt i skyggen av alle følelsesutbruddene i de mange Facebook-innleggene. Denne byen skriker etter kulturlokaler og muligheter til alternativer til det ofte litt for store og dyre Rådhus-Teatret. Med et samkjørt hotell og kulturhus med flere mindre saler, har heldigvis mange av brukerne av kultur sett at dette vil være muligheten for mye.

Derfor er det et håp om at politikerne hever seg over all hylingen og nostalgiske utbrudd for å bevare alt som var bedre før. Beskrivelsene av byen for 100 år siden har besynderlig mange likhetstrekk med dagens utgangspunkt. Byens folkevalgte viste den gang at de evnet å se framover.

Det er godt håp om at dagens politikere tør utvise samme djervhet.

Powered by Labrador CMS