Byutvikling til besvær

Også for 100 år siden raste debatten om byutvikling i Kongsvinger sentrum. Noen av problemstillingene kjenner vi igjen i dag.

Våren 1921 gikk debatten høyt i bystyret i Kongsvinger. Representantene behandlet ny en reguleringsplan, og det var særlig utbyggingen av Midtbyen som vakte hodebry. Planene om kino og bad i tilknytning til det nye rådhuset ble beskrevet som et rent luftslott.

Befolkningen i Norge vokste enormt gjennom 1800-tallet. Bare fra 1890 til 1920 økte menneskemengden fra i overkant av 2 millioner til 2,65 millioner. De daværende landkommunene Vinger og Brandval hadde i 1920 henholdsvis 4975 og 4145 innbyggere. Bykommunen Kongsvinger hadde 1786 registrerte borgere innenfor sine snevre grenser. De trengte flere boliger, nye offentlige bygg og mer plass.

Nordenfjeldske Opmåling og professor Sverre Pedersen i Trondheim laget i 1921 et utkast til ny reguleringsplan for Kongsvinger. Den omfattet de ubebygde områdene innenfor byens grenser, men også en anbefaling om å utvide byen på Vinger sitt territorium. Det var selvfølgelig ikke uproblematisk.

Utvidelse av Midtbyen

Midtbyen fungerte som et bindeledd mellom den gamle byen under festningen og den nye som hadde vokst opp rundt jernbanestasjonen siden 1860-tallet. Her er det på sin plass med et sitat fra byboka som kom ut i 1954, ved 100-årsjubileet for opprettelsen av kjøpstaden.

«Arbeidet for den nye reguleringsplanen og for bebyggelsen i Midtbyen førte til en voldsom strid i byen. For siste gang sto bydelen mot hverandre som hund og katt. Striden grep inn en tid i alle forhold, og mest av alt sto de unge mot de eldre. En ung kjøpmann skrev like ut, at dersom byen ikke gjorde noe, så fikk folk i Kongsvinger snart leve av å selge manufaktur og vin til hverandre. Handelsstanden følte hvordan byen mistet sin goodwill rundt i bygdene.»

En debatt vi godt kan kjenne oss igjen i nå 100 år senere.

Protester fra Vinger

Det kom naturligvis en rekke protester inn i forbindelse med den nye reguleringsplanen, ikke minst fra nabokommunen. Dette er sakset fra Glommendalens Social-Demokrat tirsdag 24. mai 1921.

«21 personer samlet til møte paa Digerud skole i anledning den averterte reguleringsplan for Kongsvinger, protesterer herved mot utvidelsen av Kongsvinger bys grænser omfattende den østre side av Glommen, idet man finder at Kongsvinger by har store arealer med ubebyggede tomter, saa meget mere som byen ikke kan forsyne indbyggerne med vand, eftersom flere andragender fra indvaanere inden byggebelte om tillatelse til vand er negtet, likesom den har mange uoparbeidede gater.»

Amund Digerud klaget på at han har gjort en handel om en byggetomt, men at denne måtte gjøres om fordi den nye reguleringen går rett over tomten. Det er rett og slett mange hensyn som skal tas i en slik prosess.

Ny skole i Midtbyen

I 1918 hadde 60 av byens borgere sendt en henstilling til kommunen om å bygge en ny folkeskole i Midtbyen. Den gamle folkeskolen lå i Nygata bak dagens Øvrebyen videregående skole og var blitt alt for liten. Befolkningen på Stasjonssiden økte, men det var langt helt opp til Leiren. Midtbyen var sentralt for alle parter, og var for det meste skog og myr. Nå skulle det bli en samlende bydel for Kongsvinger.

Den 9. februar 1922 vedtok formannskapet å bygge ny skole i Midtbyen, etter det Indlandsposten beskriver som en flere år lang ørkenvandring. Tegninger til den nye skolen skulle kjøpes inn fra Husbygnings-kompaniet, og kommunen lånte penger for å planere gate og tomt. Kun gartner og tidligere formann i skolestyret O.A. Hexum var negativ til planene om å bygge i Midtbyen. Han ønsket å bygge ved siden av den gamle folkeskolen.

Rådhus med kino og bad

Kongsvinger trengte også et rådhus. Det ble foreslått at det skulle bygges et festivitetslokale med kino og folkerestaurant. I kjelleren på det nye kinobygget ble det til overmål planlagt et nytt bad med vaskeri, men det var ikke alle som var like begeistret over så storslåtte planer.

– Jeg kan ikke stemme for dette forslaget. Hele denne kino-bad-vaskerikombinationen er et luftkastel, som vi like godt kan rive ned først som sist. Byen har bedre anvendelse for tusenkronerne end til dette, sa representant og redaktør Karl G. Ertzeid, og fikk støtte av representant M. Marcusen.

Bystyret vedtok likevel å bygge både nye skole og rådhus med restaurant, kino og bad i Midtbyen. Høsten 1922 begynte arbeidet på begge de to store byggeprosjektene. Den nye kinoen fikk navnet Rådhus-Teatret og med plass til 420 gjester åpnet det i juni 1924. I tillegg til kino ble det raskt arrangert både konserter og teater i salen. Samtidig begynte folk å sende indignerte innlegg til avisene der de klaget over alt fra tungvint billettsalg til valg av kinofilmer. Mye det samme som i dag, med andre ord.

Folkeskolen åpnet høsten 1925, og er i dag en del av Sentrum videregående skole.

Den nye naturparken

I desember 1922 kom bygartner Marius Røhne på besøk til Kongsvinger for å se på området nord for Rådhuset, som var tenkt til naturpark. Det ble utarbeidet en plan om museum med fem avdelinger: et gårdstun, et finnetun, bymuseet, en militær avdeling og en samling eldre kunst. Et gammelt finnetun ble sågar innkjøpt og lagret.

I 1926 besøkte dosent Olav Moen fra Norges Landbrukshøyskole byen og uttalte seg om den nye naturparken.

– Parken er et utmerket anlegg, som byen sikkert vil få megen glede og hygge av. Det er selvfølgelig forutsetningen at parken utvides og veier oparbeides, og man vil få et anlegg som man ikke mange steder finner maken til.

I april 1928 bestemte bystyret seg for å endre navn fra naturpark til bypark, siden parken ikke var noen naturpark i bokstavelig forstand. Det tok ikke lang tid før det ble arrangert dans og forestillinger i parken.

Nye gateløp

Utvidelsen av byen med ny skole og nytt rådhus fordret også nye gateløp. På denne tiden gikk hovedveien fra Øvrebyen langs Storgaten ned til Tommelstadgate, og fulgte denne videre ned til Brugata. Nå ble veien utvidet ned til Rådhuset. Parkveien ble samtidig satt i stand og det ble gjort klar flere tomter vestover. På slutten av 20-tallet ble Storgata sluttført helt ned til brua.

Alle disse byggeprosjektene var krevende for den lille byen Kongsvinger og det var store diskusjoner om både valg av plassering og økonomi. Ikke minst var det mange debatter rundt driften av både Rådhusrestauranten, kinoen og byparken. For handelsstanden var utviklingen viktig. I august 1927 skrev banksjef Ths. Johnsen i Vinger sparebank følgende i Indlandsposten.

– Kongsvinger var tidligere dårlig stillet med hensyn til hvad man hadde å by sine tilreisende naboer fra landdistriktene. Heri er heldigvis meget forandret. Vi har fått bedre og mer moderne hoteller, restauranter, kino, en vakker bypark m.m.

Kanskje tenkte de den gangen at om 100 år er allting glemt.