Vil løfte fremmedspråk i regionen

Konstituert rektor på Øvrebyen videregående skole, Øivind Smerkerud, er tydelig på at han mener jobben skjer allerede når elevene starter på ungdomsskolen.

— Det er der man sørger for rekrutteringen til våre faggrupper i språk, sier Smerkerud. Til høsten er planen å tilby fransk ved skolen, så lenge det er nok elever til det.

Smerkerud ønsker ikke å kommentere hvor mange elever det må være for at skolen setter opp klasse til høsten.

— Det er allerede på smertegrensen nå, med fem elever som har fransk i Vg1 og fem elever i Vg2. Elevene ønsker seg ikke fransk, det er realiteten hos oss.

Per i dag har Øvrebyen fransk 2 på Vg 1 og Vg 2. Det er et tilbud for elever som har hatt fransk i ungdomsskolen. I tillegg har skolen tilbud om tysk og spansk, både på nybegynnernivå og nivå 2. Skolen stiller seg positiv til et større fagmiljø, og har møtt med kommunen i forbindelse med at tilbudet med fransk som fremmedspråk er i ferd med å forsvinne.

Borte fra ungdomsskolene

Mitt Kongsvinger har tidligere skrevet om fransklærer Tone Fredheim ved KUSK som etterlyser større satsing på språk. Regjeringen sier eksplisitt at fransk og tysk er de viktigste fremmedspråkene, fordi landene er viktige handels- og samarbeidspartnere for Norge.

— Angående tilbudet i fransk for høstens videregående begynnere, håper jeg at tilbudet kan realiseres slik at elevene kan videreføre sin utdanning innenfor 2.fremmedspråk. Samtidig er det forståelig at videregående skole må vurdere språktilbudet i forhold til elevenes motivasjon og innsøking, sier kommunalsjef for oppvekst og læring, Jon Egil Pettersen.

Når det gjelder språktilbudet i ungdomsskolene som elevene kommer til Øvrebyen fra, opplyser han om at situasjonen er som følger:

• I Eidskogskolen er det for tiden 10.årstrinnselevene som har fransk som valgfag. I dag er dette 13 elever. 8. og 9. årstrinn har ikke fransk som valgfag.
• Det er heller ikke noen franskgruppe ved Austmarka barne- og ungdomsskole.
• I Kongvingerskolen er det ei franskgruppe på 8., 9., og 10. trinn på KUSK. Gruppestørrelsen ved KUSK varierer fra 12 – 22 elever.

— Erfaring ved innsøking til videregående skole viser derimot at det er et fåtall av elevene som har hatt fransk som fremmedspråk i ungdomsskolen prioriterer å fortsette med dette i videregående skole. Dette som følge av at de velger studieretninger som ikke krever fremmedspråk eller at de velger nytt fremmedspråk på videregående, sier Pettersen.

Han påpeker at en bredde i språktilbudet i grunnskolen og videregående skole vil avhenge av nettopp elevenes motivasjon og innsøking i tillegg til fagkompetanse.

— Et godt faglig samarbeid på tvers av grunnskole og videregående skole i regionen vår vil derfor kunne være et godt grunnlag for å kunne planlegge for et framtidig språktilbud som gir best mulig forutsigbarhet for elevene ved innsøking til videregående skole.

Samarbeid på regionnivå

— Vi forventer at vi skal kunne tilby et godt tilbud innenfor fremmedspråk på videregående i vår region, sier varaordfører Eli Wathne (H) i Kongsvinger.

Hun er komitéleder for oppvekst og læring. I november sendte kommunen et høringssvar på tilbudsstrukturen til videregående skole og tok opp deres bekymring knyttet til språkfag, og da spesielt fransk.

— Jeg tenker at det er to ting vi må gjøre. Det ene er at vi må løfte blikket og se på språkfaget i morgendagens skole. Også må vi starte å diskutere språkfaget på regionnivå. Her er det ønskelig at skoleeierne tar en prat seg imellom. Kan man for eksempel samarbeide om kompetanse på tvers av kommunene og skoleeiernivåene?

— Men jeg er også opptatt av at det skal være forutsigbarhet i tilbudet. Dersom man begynner med fremmedspråk på ungdomsskolen, må det være tydelig overfor elevene om de kan forvente å få det samme språket på videregående.

Wathne mener at man på nåværende tidspunkt vet for lite om årsaker til at elevene ikke velger fransk eller velger å ikke fortsette med fransk.

— Denne høsten, da vi fikk opp dette problemet og begynte å stille spørsmål, så vi at vi trenger flere svar slik at vi kan jobbe videre med dette systematisk.

— Jeg vil til slutt slå et slag for språkfaget og fremmedspråk. Norge trenger både språkkompetanse og interkulturell kompetanse i en global verden. I tillegg bidrar kulturdimensjonen i fremmedspråkundervisningen til at man også blir mer bevisst på egen kultur. Når elevene lærer om andre språk og kulturer, lærer de samtidig noe om sin egen identitet og kultur, ikke minst hvordan den er i relasjon til andre. Fremmedspråk fører økt kunnskap både om verden og om en selv. Dette er en sak jeg har tenkt å følge opp videre, sier Wathne.