«Når partilederen ringer og lurer på om jeg vil jobbe for statsministeren, så er ikke det noe å tenke på. Jeg ringte kona og sa at sånn blir det»

Selv om 45-åringen for lengst har etablert seg i Drøbak – rundt 130 kilometer fra Kongsvinger, er det få som er like stor Kongsvinger-patriot som han. Det er få som har en så spennende bakgrunn som Lars Joakim også. Lite ante en da 13 år gammel flaskesorterer at han 31 år senere skulle bli en av statsminister Erna Solbergs nærmeste medarbeidere.

– Det var Siv Jensen som ringte meg en fredag og spurte om jeg hadde lyst til å komme tilbake til politikken. Hun ønsket at jeg skulle begynne som statssekretær på Statsministerens kontor (SMK). Når partilederen ringer og lurer på om jeg vil jobbe for statsministeren, så er ikke det noe å tenke på. Jeg ringte kona og sa at sånn blir det, sier han med et smil.

Lars Joakim satt som Frps statssekretær på SMK til Frp gikk ut av regjeringen i januar i år, og jobber i dag som spesialrådgiver innen kommunikasjon for partiets stortingsgruppe.

Det var på ingen måte gitt at han en dag skulle omgås statsministeren og statsråder. Som ung gutt var politisk arbeid ganske så fjernt. Da levde drømmen om en dag å bli fotballproff langt sterkere.

– Å vokse opp i Kongsvinger minnes jeg som helt fantastisk. Det er vel kanskje slik at de fleste barn trives der de vokser opp, men Kongsvinger er virkelig et fint sted å være barn. Og du blir god i motbakker! Det er motbakker nesten uansett hvor du skal. Ungene mine skjønner ikke at jeg orket å gå opp Lia-bakkene hver dag, sier han.

Selv vokste han opp i det han beskriver som et rekkehusmiljø i Lia, med masse unger på samme alder over alt.

– Det jeg husker best er at det alltid var noen å være med. Det var store barnekull, med mange unger omtrent på samme alder. Vi satt mye på sykkelen. Syklet til Bæreia for å bade, eller kastet oss nedover bakkene for å spille fotball på Gjemselund eller Skansesletta. Selv om det er bydeler også i Kongsvinger, føler jeg at Kongsvinger er en såpass liten by at vi ikke fikk bydelsfølelsen. Det var trygge boområder over alt.

Skolegangen gjorde han unna på det som en gang var Sentralskolen, før det var ungdomsår på Holt ungdomsskole og etter hvert Øvrebyen videregående skole.

– Jeg trivdes egentlig på skolen, men sleit med å motivere meg. Jeg hoppet ikke opp av senga og kastet på meg ryggsekken for å løpe til skolen, for å si det slik. Skolen har utviklet seg mye siden den gangen, og er i dag mer individuelt tilpasset. Jeg lærte av hele skolegangen at skole er viktig, poengterer han.

Lars Joakim mener arbeidserfaring er like viktig som skolegang.

– Jeg startet å jobbe ganske tidlig. Var ikke mer enn 13 år da jeg begynte som flaskegutt for Mads Furulund på Rema 1000 på Brusenteret. Jeg sorterte pant og tjente mine egne kroner. Erfaring fra arbeidslivet er undervurdert. Det jeg lærte som 13-åring hos Mads, har jeg dradd med meg videre i livet. Jeg måtte komme meg på jobb, ble stilt krav til og tok ansvar, beskriver han.

Etter videregående tok han seg et friår, og høstet enda mer arbeidserfaring.

– Da jobbet jeg på Rema, og kjørte rundt med avisen i tillegg. Jeg hadde godt av å jobbe et år før jeg gikk løs på videre utdanning, mener han.

Det var under tiden på Øvrebyen den politiske interessen ble vekket. Han beskriver skolemiljøet som politisk aktivt, noe han tok del i.

– Jeg og et par kamerater ville gå våre egne veier, og engasjerte oss i Fremskrittspartiets ungdom. Vi lærte mye, blant annet alternative måter å kommunisere på, som for eksempel gjennom aksjoner.

Det politiske engasjementet ballet på seg, og opptok stadig mer av tiden hans.

– Uansett politisk ståsted, så tror jeg politisk engasjement handler om å tro på noe som er større enn seg selv. Å utgjøre en forskjell og bidra til et bedre samfunn. I politikken lærer man seg å respektere andre meninger, og det er viktig å ta med seg på andre arenaer i livet også, sier Lars Joakim.

Under studietiden på Rena, hvor han først studerte økonomi i to år, før det ble to år med PR, var plutselig politikk blitt mer enn bare en morsom hobby. Han var 1. varamedlem til Stortinget for Hedmark FrP i perioden 2005-2013, og har også sittet i kommunestyret i Kongsvinger, og fylkestinget i Hedmark. Som vararepresentant har han 11 dager på Stortinget.

Rikspolitisk fikk han sitt gjennombrudd som politisk rådgiver for Sylvi Listhaug da hun var statsråd i Landbruks- og matdepartementet og senere Justis- og beredskapsdepartementet.

– Det var lange dager, mye jobb og reising. Da jeg skulle bli trebarnsfar i 2016 bestemte jeg meg for å hoppe av politikken for å starte på en karriere i næringslivet. Jeg fikk jobb i kommunikasjonsbyrået Kruse Larsen, og fikk arbeide tett med vanvittig dyktige kommunikasjonsfolk som Jan Erik Larsen og Bjarne Håkon Hanssen. Jeg var heldig som fikk lære så mye av dem, påpeker han.

Han lærte mye i de tre årene hos Kruse Larsen før Siv Jensen ringte en fredag og ville ha Kongsvinger-gutten på Statsministerens kontor.

– Jeg ble overrasket og ydmyk da jeg fikk den telefonen. Det betyr vel at Siv la merke til jobben jeg hadde gjort tidligere og var fornøyd med den, sier Lars Joakim, som fikk et snaut år som kollega med statsminister Erna Solberg.

– Hva gikk jobben som statssekretær ut på?

– Alt var sentrert rundt Erna, og bidra til å gjøre henne god. Samtidig var jeg tett på ulike ansvarsområder, og litt av jobben min var også å representere Frp og være den som kjempet for «våre» saker.

– Helt ærlig, hvordan er Erna som person?

– Jeg kjente henne ikke veldig godt før jeg begynte som statssekretær på SMK. Men jeg ble jo bedre kjent med henne, og må si at Erna er folkelig – slik jeg opplever at de fleste politikere er. Som leder er Erna veldig tydelig og flink. Jeg har alltid likt ledere som er tydelige og vet hvilken vei vi skal gå, sier han.

Han skryter av omsorgen Norges statsminister viser for sine medarbeidere og familien deres.

– Jeg har alltid jobbet mye, og det hendte Erna nærmest jaget meg og andre hjem til familiene våre da vi hadde hatt lange dager. Hun inviterte ansatte med familie til statsministerboligen på juletrefest. Erna er opptatt av å ta vare på alle, sier Lars Joakim – før han på sedvanlig vis legger til:

– Og så er Erna fotballinteressert. Det er Brann for alle penga. Hun hadde stor forståelse for at det sto på en fotballkamp i bakgrunnen når vi jobbet seint.

Og nettopp fotball er en viktig del av livet til Lars Joakim. Han vokste opp under Øivind Tomteberget, Olav Nysæter og Cato Holtet og fikk mange gode KIL-år, med Juventus-KIL som høydepunktet – inntil KIL spilte cupfinale i 2016. Han er også en svoren Celtic-supporter, med sesongkort på Celtic Park i Glasgow i Skottland.

– Jeg er vokst opp med fotball som den store lidenskapen. Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve storhetstiden til KIL. Det er helt sjukt å tenke på i dag at jeg var i Torino og så Juventus-KIL i Europacupen. Nå følger jeg Celtic tett. Heldigvis har jeg en veldig ålreit kone som har latt meg få reise mye på fotballkamper, men jeg skulle gjerne ha reist enda mer.

Den foreløpig siste reisen har vært «hjem» til Kongsvinger, hvor han og familien har feiret jul med foreldrene hans.

– Det er tradisjonell julemat som har stått på menyen. Ribbe er en selvfølge, selv om jeg er en større tilhenger av pinnekjøtt. Det har vært en travel høst, så nå har det vært godt å puste ut og slappe av noen dager i Kongsvinger, sier han.