I denne lysningen ble det i 2017 plantet rundt 4000 nye grantrær etter at omtrent like mange ble hugget ned. I dag er det bare en liten håndfull av disse granplantene igjen å finne rundt omkring i området.

Mener utmarksbeitet bremser gjenskogingen:
– Skogeierne kan ikke gjøre annet enn å fortvile

Arne L. Hanestad har i tre år vært lokale skogeieres representant i en beiterettighetstvist i skogen øst og nord for Brandval. Han sier nyplantede trær blir ødelagt av kuer på utmarksbeite som tråkker ned, legger seg ned på og gjør fra seg på foryngelsesplantene. Han ber nå kommunene kartlegge beiterettighetene i skogen.

Publisert Sist oppdatert

I flere år har bønder i Kongsvinger og Grue kommuner hatt beitedyr i disse skogområdene. Hanestad sier det i tidligere år primært var sauer som beitet der, men at dette endret seg for litt under et tiår siden.

– Det er åtte bønder som har dyr her i skogen, to fra Kongsvinger og seks fra Grue. Det var uenighet om beiterett da det var sauer her også, men det har blitt et ordentlig problem for skogeierne etter at bøndene gikk over til storfedrift, forteller Hanestad.

Han forklarer at skiftet skjedde etter at det ble oppdaget et nytt ulverevir i området, da kuer er mindre utsatte for å bli tatt av ulv enn sauer. Han mener også derfor at ulvemidlene bøndene mottar bare er med på å øke konflikten.

Hindrer foryngelse

Ifølge beiteloven skal dyreeier sørge for at dyrene ikke befinner seg på områder hvor eier ikke har rett til å ha dem, dersom dyrene fortsatt er og forårsaker skader på området skal det utbetales erstatning til eiendomseier. De lokale dyreeierne som har kuer i skogen mener de har beiterett på de aktuelle områdene, og at skadene ikke er så omfattende som skogeierne vil ha det til. Samtidig mener skogeierne det motsatte.

– Det er ikke lett når det ikke er gjort rette for hvem sine dyr som har vært her heller. Vi kan ikke akkurat sende regning til en av bøndene uten å kunne bevise at det er deres, og alle mener det ikke er deres dyr når vi sier ifra, forteller Hanestad.

– Når du har hugget skog et sted er det viktig å få plantet fort, før andre planter kommer til og tar plassen. Når det hugges kommer det mye mer sol til og det blir et godt område å gro i, så det kommer mye gress og blader som kyra liker å spise mellom de nyplanta trærne. De områdene kuene liker seg i blir de som regel værende og beite i en stund, og da legger de seg også ned på eller tramper ned det som måtte være av foryngelse, forklarer han.

Tar oss med ut

I Norge har skogeiere som driver hogst foryngelsesplikt. Det vil si at skogeieren er pålagt å plante nye trær for å erstatte de som ble kuttet ned innen fem år, og med to meters avstand mellom hvert nyplanta tre.

Hanestad tar oss med til et plantefelt der det skal ha blitt hugget i løpet av sommeren 2018. Han sier det i løpet av sommeren 2019 ble plantet seks til syv tusen nye grantrær der, men likevel er det store deler av feltet hvor det ikke lenger er tegn til foryngelse.

Hanestad Viser oss flere foryngelsesplanter som ligger brukne med røttene i været. Det var mulig å finne flere slike rundt omkring i feltene.

Ifølge Hanestad har det i perioder beitet kuer på stedet både tidligere i sommer og året før. Han viser til flere tegn til at kuene har oppholdt seg der, som klumper med avføring og klov- og liggespor mellom trestubbene. En stor andel av granspirene vi finner mens vi vandrer i feltet er brukne og ikke lenger levedyktige.

– Vi tror kuer er dumme, men det er alltid noen i flokken som har vært med året før og husker hvor de gode stedene er, men kuer blåser jo selvfølgelig i om de faktisk har lov til å være der eller ikke. De få plantene som har overlevd har som regel gjort det fordi de har vært skjermet av store stubber som det ikke er komfortabelt å legge seg ned på, forteller Hanestad.

Da vi spør om mulighetene for å gjerde inn plantefeltene forklarer han at dette da først og fremst ville måtte godkjennes av kommunen og vil potensielt bryte med andre lover om fri ferdsel i skoger og forstyrre viltdyrs bruk av naturen. I tillegg sier han det vil føre til store kostnader for skogeierne, da det som regel er områder på mange dekar som i så fall må gjerdes inn.

Han tar oss videre med til et annet stort, bart område som han mener best illustrerer langtidsproblematikken. Han forklarer at skogeieren i dette feltet har gjort forsøk på å forynge skogområdet etter hogst i 2017, men ga til slutt opp for noen år siden da de nyplantede trærne han satte ut konstant ble brukket og ødelagt av tunge beitedyr. Og fordi det ikke var mulig for ham å få støtte fra verken kommunen eller kompensasjon fra dyreeierne for ødeleggelsene. I området selv finner vi sjeldent en foryngelsesplante, og de få vi finner er som regel brukne, liggende på bakken eller har vært døde en stund.

– Skogeierne kan ikke gjøre annet enn å fortvile, for de føler seg låst inne med problemet uten at de får hjelp. I år har skogeierne her bestemt seg for å gi det et nytt forsøk, men han sier han er lite optimistisk, forteller Hanestad.

Emil Tronbøl Årnes og Gunnar Roverudseter viser frem en foryngelsesplantene de har blitt hyret inn for å plante. I området vi møtte dem i anslår de at de skal plante rundt 4000 denne sommeren.

Mens vi er i dette plantefeltet møter vi på Emil Tronbøl Årnes og Gunnar Roverudseter som har blitt hyret av skogeieren for å plante de nye trærne. De forteller at de så sent som ettermiddagen før så det de beskriver som en rimelig stor flokk kuer liggende oppe i åssiden.

– Det ser ut som det har dødd veldig mye her fra forrige gang det var planta. Det er jo mye jobb å skulle plante et så stort område, så det er synd at det er så mye som blir borte på grunn av det, sier de to.

På vei tilbake fra plantefeltet møter vi på en av kuflokkene som beiter i skogen, men de beveger seg ut fra et plantefelt som Hanestad anslår å ha blitt forynget for om lag tre til fire år siden. Hanestad peker da blant annet også ut noen sorte klosser som mange av kuene går med rundt halsen.
– De har E-bjeller som kan spore hvor de er, så dyreeier kan gå inn selv og se at de er her, forklarer han.

Vil ha det på det rette

– Det som er synd er at det å ha kyr og dyr i skogen, og da også i disse feltene, hadde vært ideelt ti års tid etter planting. Da er trærne store nok til at de kan motstå kuene og kuene kunne spist alt som hadde grodd til rundt trærne og gjødsla, sier Hanestad mens vi kjører tilbake.

Han presiserer da at de egentlig ikke ønsker konflikt med dyreeierne, men heller å kunne gå sammen med dem og kommunen for å nøste opp i hvem som har beiterett hvor og finne ut hvordan de kan organisere det.

Ved stubben midt på bildet kan en av de overlevende granplantene i det første plantefeltet bli sett. Hanestad forklarer at denne trolig har overlevd fordi kuene ikke har villet legge seg ned på stubben.

– Vi mener kommunen bør ta affære, da det er de som gir ut midler for at dyreeierne skal kunne ha dyra i skogen. Det jeg etterlyser er en ordning der dyreeierne må dokumentere hvor de har beiterett og hvordan påpassingsreglene følges opp når beitedyr går over i områder de ikke har rett til, som forutsetning på tilskuddssøknaden deres. Det kan være godt mulig de har beiterett på steder skogeier mener de ikke har, men da må det kunne bevises. Kommunen burde ikke gi midler så lenge de ikke kan levere dette, mener Hanestad.

Skogbrukssjef i Kongsvinger kommune, Per Rudi, ønsker ikke å uttale seg om konflikten direkte. Han sier kommunen oppfatter tvisten som et privatrettslig forhold mellom skog- og dyreeierne og at de derfor ikke kan ta del i konflikten.

Han kunne derimot opplyse om at utfordringene med en slik forutsetning som Hanestad beskriver allerede har vært tema i kommunen, som del av Grue Sankelag Øst avd. Kongsvingers andre søknad om midler til sperregjerdet i Brandval høsten 2019.


– Før utbetaling av midler hadde kommunen forsikret seg om at det var gjort avtaler med de grunneierne som fikk gjerdet utbedret over sine eiendommer, og med vilkår om at tilskuddsmottaker respekterer gjerde- og beiteloven, sier Rudi.

I rådmannens begrunnelse for hvorfor sankelagets da andre søknad i gjerdesaken ble anbefalt innvilget ble det skrevet:

– Fornuftig at sankelaget gis mulighet til å fortsette istandsettingen av sperregjerdet videre nordover og gjøre det sammenhengende med gjerdet i Grue. Med bakgrunn i den pågående beiterettstvisten har administrasjon vurdert å sette vilkår som krever at storfebrukerne dokumenterer beiterett i et større område enn hos de eierne som har gjerdet over sin grunn. Det er krevende å finne vilkårsformuleringer som ikke legger urimelige dokumentasjonskrav på sankelaget, innen et felt som helt og fullt er privatrettslig. Beiterett er mer enn tinglyste servitutter (kort kan nevnes at rett kan erverves ved lokal sedvane, hevd og alders tids bruk).

Mange av dagens beiteretter strekker seg godt over hundre år tilbake og det har kommet inn en nye generasjoner som ofte ikke kjenner til rettstilstanden innenfor disse områdene. Eiendommer kan også ha blitt delt opp eller endret seg siden beiteretten først ble gitt.

– Kommunen gjør det vi kan for å hjelpe både skogbruk og gårdsdriften, men det er noe helt annet enn om vi skulle hatt full oversikt over hver bondes beiteretter. Beiterett er en vanskelig juss som ikke er bygd opp slik at den er mulig å lage stramme prosedyrer på. Det er mange rettssaker rundt forbi på grunn av dette og vi som kommune har ikke myndighet til å avgjøre hvem som har beiterett og hvem som ikke har det, sier Rudi.

Selv om kommunen ikke kan delta i den pågående beiterettstvisten innrømmer skogbrukssjefen at de har undersøkt måter de fremdeles kan bidra til å dempe konflikten. Blant annet har de sett på muligheten for å samle skogeiere og dyreeiere til et felles forum der de sammen utvikler en overordnet beiteplan, slik det nå gjøres i mange kommuner som opplever denne typen uenigheter.

Står ved sitt, men vil samarbeide

Leder for Grue Sankelag Øst avd. Kongsvinger, Øyvind Utgården, sier de er villige til å komme skogeierne i møte og eventuelt utarbeide en beiteplan slik Rudi beskriver. Han forteller at de to storfebøndene fra Kongsvinger i år har valgt å holde sine flokker på sine egne eiendommer av hensyn til tvisten, men står bestemt ved at de også har beiterett i de omstridte områdene.

– Dersom de ønsker at vi dokumentarer retten vår for å få midler kan vi godt gjøre det. Vi vet det er ny skogeier som bestrider retten vår, men vi har papirer fra 17-1800-tallet som viser at vi har beitet der siden 1600-tallet, sier Utgården.

Beitelaget har nå søkt midler av kommunen til blant annet et nytt system kalt Nofence, som skal gjøre at de selv kan spore og kontrollere hvor kuene går. I tillegg til å få bedre kontroll på flokkene sine selv, håper de med dette at de kan dempe konflikten litt, selv om det kan bety at de ikke får brukt beiteområder de selv mener de har krav på.

– Nofence er en løsning du tar rundt halsen på dem som lar deg markere hvilke områder du vil at beitedyrene dine skal og ikke skal gå, dette gjøres med alarmlyder og til slutt et lite støtt hvis de fortsetter å gå der de ikke skal. Så hvis du har et område som de ikke ville ha dem, så bare programmerer du det inn i kartet. Jeg eier for øvrig en del skog selv og har hatt beitet i mitt eget plantefelt uten at det blir noen særlige skader av den grunn. Egentlig så har det flere ganger hjulpet plantefeltene for de har tatt vekk gress og andre planter rundt, men vi kan da også unnvære denne konflikten ved å bruke Nofence til å sperre av disse plantefeltene deres, forteller Utgården.

Nofence er et system som også Rudi og Hanestad nevner som en som mulig løsning mens vi prater med hver av dem. Hanestad sier han er positiv til tiltaket, men at det fremdeles bør utarbeides en egen helhetlig oversikt over rettighetsområdene for at tiltaket skal ha best mulig effekt.

– Rettighetsforholdene må som en forutsetning være på plass før det bevilges penger. Nofence er en veldig velkommen utvikling det, men det hjelper lite om det bare er de som protesterer man unngår. For at det skal være en bærekraftig langtidsløsning må det være klart hvor alle linjene skal tegnes og være mulig å legge frem ett kart over hvor det skal beites, og det må legges frem på forhånd, sier Hanestad.

Powered by Labrador CMS