Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Kristiansen er regiondirektør for NHO Innlandet
Grensehandelen står for store klimautslipp og folk i Innlandet står for en betydelig andel av utslippene. En reduksjon i grensehandelen vil dermed bidra til å redusere klimautslipp.
Nordmenns grensehandel er et økende problem for handelsbedrifter i Innlandet og for produsentene av mat og drikke i Norge. Norske kjøpmenn og den norske mat- og drikkenæringen taper i konkurransen når grensene er åpne. I 2019 utgjorde grensehandelen 16 milliarder kroner fordelt på 9,6 millioner dagsturer. Dette tilsvarer over 26 000 dagsturer hver dag. Under pandemien er grensehandelen ikke-eksisterende viser tall fra SSB 26. mai.
NHO har utarbeidet beregninger over hvor store klimagassutslipp som ble skapt av grensehandelen i 2019. Beregningen viser at utslippene tilsvarer 1,2 prosent av totale utslipp fra all veitrafikk i Norge i 2019. De samlede utslippene er like store som en hel måned med all veitrafikk i Oslo. For Innlandet er det grunn til å tro at utslippene er noe undervurdert, da det er kun Kongsvinger, Hamar, Ringsaker, Løten, Stange, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler og Elverum som er inkludert i tallmaterialet. Vi kan likevel bruke de estimerte tallene for å si noe om det vi har klart å beregne. Her er det beregnet estimert utslipp på 6.413 tonn CO2 per år (2019 tall).
Mange må kjøre til matinnkjøp, og ikke all grensehandel kan erstattes av handel uten bil. Det beregningen imidlertid viser, er hvor store utslippene fra grensehandel faktisk er - og har vært. En reduksjon i grensehandelen vil derfor bidra til å redusere klimagassutslippene. Dette er viktig for Innlandet og viktig for Norge. Alle monner drar, og dette er et av flere tiltak som også hver enkelt husholdning kan være med på for å gjøre en forskjell for miljøet.
Stortinget har bedt regjeringen om å skaffe mer og bedre kunnskap om hvordan grensehandelen påvirker norsk næringsliv og norske arbeidsplasser, sysselsetting, produksjon og avgiftsnivå i Norge. Som et bidrag til dette ønsker NHO også å vise hvordan grensehandelen påvirker klimaet gjennom Co2-utslipp fra den omfattende trafikken over grensa.
Koronapandemi og stengte grenser har synliggjort omfanget og konsekvensene av grensehandelen på en helt ny måte. Norske dagligvarebutikker, og ikke minst Vinmonopolet, melder om rekordøkning i salget under pandemien og grensestengningen. NHO er ikke opptatt av å moralisere over dem som handler i Sverige når varene er billigere der. NHO er opptatt av en harmonisering av skatter og avgifter, slik at norske bedrifter kan konkurrere på likere vilkår med svenskene når grensene åpnes. Vi trenger skatter og avgifter som er mer tilpasset svensk nivå. Dette blir mer rettferdig for bedriftene.
Avgiftskutt på lokkevarer er målrettet og vil være effektivt for å få redusert denne type handel på svensk side av grensen som bidrar til enorme tap av verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Ved å redusere grensehandelen, vil vi både skape flere arbeidsplasser regionalt og ellers i Norge, både i næringsmiddelindustrien og i varehandelen, samtidig som vi bidrar til å redusere klimagassutslippene. Å arbeide for å redusere grensehandelen er både god økonomisk politikk og god klimapolitikk.
