Smittesporingsteamet i Kongsvinger er klare til å finne de avgjørende smittetrådene i befolkningen, og få satt nærkontakter i karantene og smittede i isolasjon. Mange av de ansatte på helsestasjonen er med i smittesporingsteamet, her representert ved psykiatrisk sykepleier Gunn Iversen (t.v.), avdelingsleder Arnhild Julseth (foran), ergoterapeut barn Linda Grønnerud og helsesykepleier Mette Berget.
Smittesporingsteamet i Kongsvinger er klare til å finne de avgjørende smittetrådene i befolkningen, og få satt nærkontakter i karantene og smittede i isolasjon. Mange av de ansatte på helsestasjonen er med i smittesporingsteamet, her representert ved psykiatrisk sykepleier Gunn Iversen (t.v.), avdelingsleder Arnhild Julseth (foran), ergoterapeut barn Linda Grønnerud og helsesykepleier Mette Berget.

Her er teamet som skal finne smittetrådene i befolkningen

Det er nå det gjelder. Smittebølge nummer to vil treffe oss, spørsmålet er bare når. Da er det godt å vite at det sitter et helt team klart med smittesporere i Digerudvegen midt i Kongsvinger sentrum.

Publisert Sist oppdatert

Inne på kommunens helsestasjon er det litt stille før stormen. Hos mange av nabokommunene til Kongsvinger har koronasmitten eksplodert i løpet av den siste uka. For hver dag kryper smitten nærmere.

Avdelingsleder Arnhild Julseth vet at det bare er snakk om tid før hele teamet hennes settes i full sving igjen. De har vært der før, og kan veldig raskt mobilisere igjen.

— Vi er i beredskap hele tiden, og er klare og forberedt på det som måtte komme, sier hun.

Arnhild er fornøyd med at smittesporingsteamet til Kongsvinger kommune er et helt annet sted nå enn det var da det ble etablert på våren og sommeren. Ettersom tida har gått, har alle de ulike fagansatte ved stasjonen fått mye erfaring, mer kompetanse og sammen etablert en tjeneste som kan holde ut i lang tid framover.

Mange oppdrag samtidig

Avdelingslederen har i tillegg til smittesporingsteamet, koronatelefonen, prøvetakingsstasjon også ansvaret for at helsestasjonen leverer på det som er deres primæroppgaver: Skolehelsetjeneste, jordmortjenesten, ungdomshelse og smittevern.

Det siste området har i perioder hatt mye fokus, og tatt mye ressurser, men ikke mer enn at helsestasjonen samlet sett har klart å holde oppdraget sitt ved like.

I løpet av de første månedene med pandemi ble det litt akutt etablert koronatelefon og stasjon for prøvetaking, etter hvert ble dette samlet på Rasta og satt mer i system. Fra august ble stasjonen på Rasta organisert med seks faste stillinger.

— De ble i utgangspunktet hentet fra andre enheter i kommunen, nettopp fordi de har jobbet i tilsvarende funksjoner. De har erfaring og kan bistå raskt. Nå er de rett og slett lånt ut til den posten der det er aller viktigst, opplyser Arnhild.

Helsesykepleier Mette Berget (nærmest) og ergoterapeut Linda Grønnerud er klare til å spore smittetråder blant Kongsvingers befolkning. Teamet holder til i Digerudvegen i Kongsvinger sentrum.
Helsesykepleier Mette Berget (nærmest) og ergoterapeut Linda Grønnerud er klare til å spore smittetråder blant Kongsvingers befolkning. Teamet holder til i Digerudvegen i Kongsvinger sentrum.

Et utstrakt, kommunalt samarbeid

I Digerudvegen i sentrum er smittesporingsteamet også fornøyd med at de har fått etablert en turnus som fungerer godt. De ansatte på helsestasjonen bytter på å ha helseberedskap, til enhver tid er to av dem på jobb. Ellers i ukedagene er Arnhild selv og kommuneoverlege Camilla Kvalø Smedtorp de som håndterer henvendelser og tilfeller på kveldstid.

— Vi har så langt vært veldig heldig i Kongsvinger, men situasjonen må følges tett. Derfor har vi kontinuerlig beredskap. Befolkningen kan stole på at vi er klare når det dukker opp et smittetilfelle, beroliger Arnhild, som er skikkelig imponert over de ansatte i kommunen.

— For en jobb de har gjort, og for en omstillingsevne!

— Vi samarbeider tett med kommunehelsetjenesten for øvrig, med kommuneoverlegen og med alle som kan tenkes å kunne bidra inn i vårt arbeid. Vi har virkelig fått etablert en felles plattform, som er bygget på tett og godt samarbeid på tvers av fagområder og på tross av det som er våre spesialfunksjoner. I løpet av disse månedene siden 12. mars har vi en helt annen felles forståelse og ser mulighetene og åpningene for å kunne hjelpe hverandre. Alt dette kommer innbyggerne til gode.

Det blir mange samtaler

Et typisk smittetilfelle som skal følges opp av smittesporingsteamet begynner med at kommuneoverlegen er den første som kontakter den smittede etter at prøvetaking er utført og testen er positiv. Legen sjekker først den helsemessige tilstanden til den smittede, og gir deretter beskjed om de faktiske forholdene, med alvoret knyttet til å gå i isolasjon og begynne på jobben med å kartlegge nærkontakter.

Når den smittede har fått noe tid på å finne sine nærkontakter, blir vedkommende ringt opp av smittesporingsteamet. Da startet jobben med å lete opp mulige smittekilder, eller andre som kan være smittet.

— Noen er nok litt i sjokk. Dette kan komme veldig brått på mange. Men etter litt tid får de summet seg, og så langt har vi bare opplevd at den smittede ønsker å hjelpe til. Flere av dem har ringt sine nærkontakter før vi gjør det, så dugnadsinnsatsen er fortsatt helt strålende, konstaterer avdelingslederen.

— Generelt sett vil jeg si at folk har respekt for helsemyndighetene våre, de fleste innordner seg regler, anbefalinger og tiltak som blir satt inn. I sum så er dette den største og beste beskyttelsen vi har, sier psykiatrisk sykepleier Gunn Iversen.

Som regel rask respons

Etter en kontakt med smittesporingsteamet dukker det som regel opp mange spørsmål hos den som er blitt oppringt. Ifølge helsesykepleier Mette Berget er det en helt naturlig reaksjon. Nettopp derfor bruker smittesporingsteamet heller ikke mer tid enn nødvendig på første gangs samtale – det vil med stor sannsynlighet dukke opp mer på veien.

— Får vi ikke tak i folk, eller de ikke svarer på oppringning fra et nummer de ikke kjenner til, så sender vi en tekstmelding. Da får vi som regel rask respons. Folk er godt informert om hva det innebærer å være en nærkontakt, eller å bli satt i karantene. Der opplever vi en gjensidig respekt og enighet om veien videre, og det er klart det gjør jobben mye enklere for oss, sier hun.

— Vi forstår veldig godt at mange ikke har kontroll på dette på stående fot. Så det blir mange oppfølgingstelefoner. Jo færre nærkontakter man har hatt, desto enklere blir jobben vår – og desto færre er i risikosonen for å bli smittet, konstaterer Arnhild, som minner om at det er de siste 48 timene som er helt avgjørende å få informasjon om.

Hurtigtester vil hjelpe

Leder for smittesporingsteamet er Arnhild JUlseth.
Leder for smittesporingsteamet er Arnhild JUlseth.

Smitteverntiltakene kan selvsagt ikke gjentas for ofte, men det er ganske enkle holdepunkter i hverdagen slik at smitten kan reduseres: Følg de lokale tiltakene der du bor og oppholder deg, ha så få nærkontakter som mulig. Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad var helt klar på at vi sammen må ta et skikkelig felles tak for å bremse utviklingen – vi har vår mulighet akkurat nå.

Hurtigtester kommer for fullt, og er nå på plass i de kommunene som har størst smitteutbrudd. Det vil hjelpe smittesporerne til å komme raskere i gang.

— Vi får satt folk i karantene på et mye tidligere tidspunkt, så det er ingen tvil om dette vil være med på å redusere smitterisikoen betraktelig. Nå har det gått mellom 1-3 dager før svaret på en test er kommet til oss, ofte har det også tatt lenger tid, konstaterer Arnhild.

Eldre blir mer engstelige

På helsestasjonen har de gjort seg klare i lang tid. Ikke bare på kort sikt, selvsagt. Nå planlegger de for jul og nyttår, og for en arbeidshverdag man ikke aner noen ting om i 2021.

— Her har ikke piffen gått ut av oss. Det er litt uforutsigbart med tanke på den tida vi går inn i, men vi er beredt til å ta imot de utfordringene som kommer.

— Det vi erfarer nå er at mange, kanskje spesielt de som er litt eldre, er mer engstelige og redde. De er første og fremst redde for å smitte andre, og det er faktisk slik at de fleste tenker på andre enn seg selv. Den andre faktoren er senvirkningene av selve pandemien, av ensomheten den har ført med seg og angsten som man kanskje har levd med i lang tid. Både for hvordan det skal gå med familien, med seg selv og med hele samfunnet. Det er mange som har tanker, ofte tunge tanker, rundt dette. Vi må ta det på alvor, sier avdelingsleder Arnhild Julseth.