Det er ikke tvil om at det er en del hundeeiere som opplever utfordrende hundehold, hunder som utagerer i møte med andre hunder eller i møte med folk alternativt river huset ned i fillebiter i frustrasjon og fortvilelse. Når jeg kommer hjem til folk for å jobbe med problemadferd, er det spesielt to utfordringer som utmerker seg som gjengangere: Stress og/eller smerte i en eller annen form. I dette innlegget tenkte jeg å ta for meg dette med stress hos hunden, og hvordan dette kan føre til et utfordrende hundehold.
Hva er grunnen til at hunder stresser?
Det finnes mange grunner til at hunder stresser, og ikke alt stress er negativt. Vi vet at alle hunder i utgangspunktet er avlet for et formål, være seg jakt, gjeting, beskyttelse, varsling eller kamp. Altså alle hunder uansett rase har en oppgave i livet, som er nedarvet gjennom generasjoner.
Dette betyr i all enkelhet at alle hunder må – i en eller annen form - få utløp for den adferden som ligger nedarvet, om den skal ha et godt og balansert liv.
Altså, understimulering kan føre til en stresset hund. Det samme med overstimulering, for eksempel hos en hund som bare får fysisk trening og ingen mental stimuli. Smerter og dårlig søvn er andre faktorer som kan gi et forhøyet stressnivå, og resultatet av for mye stress kan gi utslag i en utfordrende adferd.
Hvordan forebygge stress?
En av de beste måtene å redusere hundens stressnivå på, er å bruke den til det den er avlet for, slik at den får brukt sin arv, adferd og instinkter på en naturlig måte.
Vi vet at det per i dag finnes anslagsvis 560.000 hunder i Norge, hvorav rundt 400.000 er rasehunder og resterende blandingshunder. Men hvor mange av disse brukes til det de opprinnelig er avlet for? Jeg skal innrømme at jeg er av de skyldige som har arbeidshunder, som ikke brukes til det de er opprinnelig ment til. Jeg har både Border Collie og Islandsk Fårehund, men ikke en eneste sau, og jeg bor midt i byen her.
Jeg må derfor finne andre måter å aktivisere mine hunder på, og mentalaktivisering blir det jeg benytter meg av til mine hunder, for å forebygge stress.
Tidene forandrer seg
«Jeg har hatt hund i 50 år, det var da aldri nødvendig å mentalaktivisere hunder før, så hvorfor skal vi begynne med det nå?» Jeg har tenkt en del på dette, og har kommet frem til at dette er rett. Jeg kan ikke huske at «mentalaktivisering» ble nevnt med ett ord da jeg var guttunge (snart 50 år siden). Likevel hadde vi aldri stressede hunder hjemme, og dem var godt fornøyd og tilfreds. Hvorfor var det slik?
Jeg mener at det for vår del dreide seg om måten vi holdt hund på, den gang. Hos oss ble ytterdøra åpnet 06.50 og hunden(e) sluppet ut for å gjøre seg en tur på egenhånd. Da gjorde de seg en rundtur i nabolaget, sjekket alt av relevant informasjon og 07.45 satt de(n) på trappa – klar for å få frokost.
Det samme skjedde når vi kom hjem fra skole eller jobb, åpnet døra, slapp hunden(e) ut og denne gangen ble det bare en kort tur. De skulle bare oppdatere «nyhetsbildet» siden sist dem var ute.
Hunden(e) mentalaktiviserte seg selv, fikk alt den ville av informasjon, hadde alle valgmuligheter en hund trenger og levde et godt og balansert liv.
I dag bor jeg slik til at denne type hundehold ikke er mulig, og det er jeg nok ikke alene om. Siden den gang har det også blitt langt flere hunder, så hvis denne praksisen skulle vært rådene, hadde det vært mye løshunder på farten.
Hundenes behov har ikke forandret seg.
Selv om tidene har forandret seg, er hundenes behov det samme. Derfor er det viktig at vi tilbyr dem en mulighet til å stimulere hjerne i tillegg til kropp. Alle hunder er som sagt i utgangspunktet avlet for et eller annet formål, og adferden med disse instinktene er fortsatt intakt.
Det aller beste er helt klart at hunden blir brukt til sin opprinnelige oppgave, det gir hunden den beste stimuli. Men det er slettes ikke alle hunder som har mulighet til det. Border Collie er for eksempel Norges mest populære hunderase, men det er et fåtall av disse som brukes til gjeting. Ja, en del brukes på andre områder i konkurranser som agility og lydighet, men svært mange er familiehunder.
Får ikke en slik hund mulighet til å jobbe med hjernen, vil det som oftest ende med en eller annen form for stress, frustrasjon og utagering. Ikke fordi den ønsker å være slem, men fordi den vet ikke noen annen måte å få utløp for alt som bobler inne i kroppen.
Mentalaktivisering – Big business og mambo jambo?
Ja, big business er det i aller høyeste grad, for når det finnes et behov, skapes også et marked for å tjene penger. Men det behøver ikke å koste all verden, vi kan fint benytte oss av enkle gjenstander vi har tilgjengelig rundt oss hele tiden. For hunden betyr det fint lite om den får en dorullkjerne å jobbe med eller en fancy aktiviseringsleke til flerfoldige hundrelapper. Hunden vil bare løse en oppgave.
Mentalaktivisering av hund bare mambo jambo? Nei, det er ikke det. Jeg vet at det fungerer, og jeg bruker det mye når jeg jobber med hunder som sliter med adferdsutfordringer.
Slik jeg ser det er mentalaktivisering et unikt verktøy som senker stress, gjenoppretter god søvn og gir hundene både selvtillit og mestringsfølelse.
Mentalaktivisering som et adferdsverktøy
Den beste måten å unngå adferdsutfordringer, er å ligge i forkant – blant annet ved å tilby hunden små, enkle oppgaver den kan bruke hodet for å løse. En hund som er mentalt tilfreds, har sjelden adferdsutfordringer – med mindre det er andre faktorer som ligger til grunn, for eksempel et smertebilde.
Jeg er så heldig at jeg har fått lov til å jobbe med hunder med mange forskjellige utfordringer, fra mindre alvorlige tilfeller til hunder med bitehistorikk. Når smerte er sjekket ut av bildet, kan man jobbe med selve adferden.
Som hundeeier tenker jeg det er vår plikt å gi hundene et godt og balansert liv.
Det jeg har erfart med de sakene jeg har jobbet med, er at når hunden får endre fokus på tur, altså den får lov til å oppdatere seg på hva som har skjedd i nabolaget siden sist og den har i tillegg fått innlagt noen øvelser den kan få jobbe med, for eksempel en søksøvelse, balansetrening, eller en grundig undersøkelse av en søppelcontainer, så blir den mentalt sliten, den føler en mestring over å ha løst en oppgave og den får etter hvert en god søvn.
Som et resultat av dette, reduseres eller forsvinner hundens stress og adferdsutfordringer. Ved mer enn ett tilfelle har jeg opplevd at hunder med bitehistorikk har sluttet å bite, «bare» ved å endre fokus i hverdagen.
Har du det du føler er et utfordrende hundehold med en (eller flere) utagerende hund(er), tenker jeg det er viktig å sette søkelys på det helhetlige bildet – ikke bare selve utfordringen. Utfordringen er der av en årsak. Finn årsaken til hvorfor hunden reagerer som den gjør, gjør noe med dette og utfordringen forsvinner.
I noen tilfeller har det gått så langt at utfordringen kan ha blitt en lært adferd, men ved å redusere stress som jeg tar opp i dette innlegget, kan man kanskje fjerne 75 prosent (som et eksempel) av uønsket adferd og man har 25 prosent utfordring å jobbe med. Det betyr at sjansen for å komme i mål er vesentlig bedre enn om man kun fokuserer på 100 prosent adferdsutfordring. Som hundeeier tenker jeg det er vår plikt å gi hundene et godt og balansert liv. Har man ikke mulighet til å by hunden det den opprinnelig er avlet for, må en finne alternativer til utfoldelse og mentalaktivisering er et godt alternativ.
Har du spørsmål om hundehold, eller har ønsker om andre tema du kunne tenke deg å få belyst, send meg gjerne en mail på aktivhund-gl@outlook.com
