KOBBL - den viktigste byutvikleren - fyller 75 år

Det er en sprek 75-åring som i dag tilfreds kan se seg tilbake og konstatere at de har vært helt avgjørende i utviklingen av Kongsvinger. I dag bor rundt 60 prosent av byens befolkning i borettslag, noe som er den største andelen blant norske byer.

– Det har skjedd mye siden KOBBL-blokka sto ferdig og var innflyttingsklar i 1947, konstaterer Odd Henning Dypvik, administrerende direktør.

Han forteller til Mitt Kongsvinger at en tre-roms leilighet i det første bygget i Storgata hadde et innskudd på 3700 kroner i 1947. Omregnet til 2019-kroner er dette i underkant av 81.000 kroner.

Ideen om å etablere et boligbyggerlag i Kongsvinger kom fra lokale Venstre-politikere. De satte ned et utvalg med Olaf Sunde, Reidar Engebretsen og Sverre Norstrøm for å utrede mulighetene, etter idé og inspirasjon fra OBOS, som ble stiftet i Oslo allerede i 1917. 14. desember 1945 var det konstituerende generalforsamling. 23 personer møtte, og ytterligere 15 personer hadde tegnet medlemskap, slik at KOBBL ved oppstart hadde 38 medlemmer. For å være medlem måtte man innbetale minst én andel á 25 kroner. Rolf Lie Kaaten ble for øvrig KOBBLs første formann. Han ledet et mildt sagt mannsdominert styre, hvor Kasper Illaug var nestformann, Gudbrand Seterseter, Sverre Norstrøm og Sverre Engen var styremedlemmer, mens Reidar Engebretsen, Ola Ekern, Johan Riegels, Reidar Andreassen og Kristen Mæhlum var varamedlemmer. Og mannsdominert må det sies at KOBBL også har vært siden. Kari Bratlie ble i 1985 valgt som styreleder, et verv hun hadde frem til 1992. Hun er fremdeles den eneste kvinnen som har vært styreleder i KOBBL.

KOBBL-bygget i Storgata sto ferdig i 1947, som det første bygget som ble reist av boligbyggerlaget.

Etter at KOBBL-bygget sto ferdig i 1947 var det forholdsvis beskjeden byggeaktivitet i årene som fulgte. Men på 1960-tallet, og ikke minst tiåret senere, skjøt det fart. I 1979 ble det igangsatt rekordmange 424 leiligheter. Samme år gikk forretningsfører Reidar Martin (RM) Olsen av, og ble naturlig nok hedret for sin innsats. I alt ble det bygget over 2000 leiligheter under hans ledelse, og RM, som han ble kalt, har for alltid skrevet seg inn i historiebøkene som en av personene som har betydd mest for Kongsvingers utvikling. Sammen med Egil Toreng og Norvald Strand utgjorde RM Olsen trekløveret som har hatt størst betydning for KOBBLs historie.

– 1970-tallet kan sies å være KOBBLs gullalder. Da var det flere store og tunge prosjekter som ble igangsatt, blant annet blokkene på Langeland, Vennersberg og rekkehus i Lia. Det var aktiv byggingen gjennom hele tiåret, og det var i stor grad den lokale entreprenøren Ø.M. Fjeld som sto for byggingen. Sammen med kommunen har Ø.M. Fjeld vært viktige for KOBBL. På den tiden var det for øvrig helt vanlig blant boligbyggerlag å benytte seg av lokale entreprenører uten anbudsrunder. I dag er selvsagt ikke det måten vi gjør det på, forteller Dypvik.

Jappetiden på 1980-tallet førte med seg skyhøye renter, som la en demper på aktiviteten. 1990-tallet var preget av nøkternhet og byggevirksomhet ble i stor grad erstattet av vedlikehold og rehabilitering. På 2000-tallet ble det igjen noe aktivitet. Først i Tommelstadsgate, hvor mange var skeptiske på grunn av uvanlig høy pris til Kongsvinger å være. Men leilighetene gikk unna, og var på mange måter med på å sette en ny standard. De foreløpig siste leilighetene som KOBBL har vært involvert i å selge er Winsnesløkka borettslag, som sto ferdig i 2008.

Det er ikke til å stikke under en stol at KOBBL opplevde noen svært tøffe år etter 2008. Feilslåtte prosjekter og bunnskrapt kasse truet faktisk boligbyggerlagets eksistens. Leif M. Næss overtok formannsklubba i 2008, og sitter fortsatt som styreleder. Sammen med Sven Nylænder, som var administrerende direktør fra 2008 til 2017, har Næss vært sentral i gjenreisningen av KOBBL. I 2017 overtok Odd Henning Dypvik som administrerende direktør, etter å ha sittet tre år som styremedlem. Dypvik har i sin korte periode vært med på å styrke KOBBLs kapital ytterligere, og bidratt til at de nå har handlingsrom til å kunne se på nye prosjekter. Dypvik antyder at boligbyggerlaget igjen er klare for å utvikle nye prosjekter.

– Ja, nå har vi nok kapital til å involvere oss i byggeprosjekter igjen. Dette, sammen med at boligprisene også er på et nivå som kan beskrives som normale, gjør det aktuelt, sier Dypvik, som legger til at det kommer en eldrebølge i vår region og at det derfor er naturlig for KOBBL å se på nybygg tilpasset de eldre.

– Gode boliger for de eldre er noe vi spesielt ser på. Samtidig har vi vært pådriver for å gjøre tiltak i eksisterende bygningsmasse, som for eksempel montere heis i blokkene på Vennersberg. Det gjør at boligene er gode alternativer selv om man blir eldre, påpeker han.

Som en jubileumsgave til sine borettslag og medlemmer har KOBBL etablert et bomiljøfond på en halv million kroner. En slikt fond ville vært umulig å opprette for bare få år siden.

– Det ligger i navnet at dette skal være et fond som skal bidra til bomiljøtiltak. Det kan være etablering av sittegrupper, lekeplasser, belysning, planter eller andre ting som gjør det trivelig, sier Dypvik.

Her er en oversikt over de 80 første medlemmene i KOBBL: