— Det er stor frustrasjon knyttet til bredbåndsutbyggingen i kommunen vår, sa ordfører Margrethe Haarr da formannskapet midt i november fikk servert en rapport om tilstanden. Frustrasjonen består først og fremst i at det er satt av midler, men at man ikke har lykkes med å lage en strategi som tilgodeser alle dem som ennå ikke har fått koblet seg på.
Når formannskapet samles foran pc’ene sine 15. desember, så er det blant annet for å omdisponere allerede avsatte midler til bredbåndsutbygging. Forrige gang fikk Lundersæter muligheten, nå er det Brandval Øst.
Sånn går dagene med pengeflytting, særdeles laber utbyggingstakt og fortsatt dårlig forbindelse.
De tettest befolkede områdene i kommunen er utbygd og har fått fiber, det er ikke dem dette dreier seg om. De kommersielle utbyggerne – som eksempelvis Viken/Altibox og Eidsiva - har for lengst gjort seg ferdig med sine grøfter og nylagte kabler. Det er fordi det bor nok folk på samme plass, altså at det er økonomisk forsvarlig å ta jobben og investeringen for egen regning.
Sånn går dagene med pengeflytting, særdeles laber utbyggingstakt og fortsatt dårlig forbindelse.
Herfra og inn til en mer fullkommen bredbåndsdekning er det kommunen selv som må ta regien. Kongsvinger kommune må sette seg selv i førersetet. Kanskje handler det om mye, mye mer enn bare utbygging av bredbånd.
Bredbåndsutbyggingen er etter min oppfatning bare en faktor i en slags tilstandsrapport. Akkurat som skolestruktur, barnehagetetthet, tomtepriser, kommunale avgifter, politinærhet, vedlikehold av veier og andre offentlige bygninger, fastlegeordning, ambulansedekning, akuttsykehus, bussforbindelse og en rekke andre forhold er eksempler på akkurat det samme.
Når vi legger alle disse faktorene ved siden av hverandre, så blir det ganske mange forhold som er uavklarte for en del av innbyggerne som ikke nødvendigvis bor i de mest sentrale områdene av Kongsvinger kommune.
Spørsmålet er av mer grunnleggende art: Ønsker kommunen fortsatt spredt bosetting eller ikke? Hvis svaret er at den gjør det, så innebærer det noen ekstra «belastninger» (og utgifter/investeringer) som man er nødt til å ta.
Og hvem er egentlig denne «kommunen» som skal bestemme alt dette? Er det en saksbehandler i en kommunal etat og dennes overordnede, eller er det faktisk de folkevalgte politikerne? For at vi skal få en reell demokratisk behandling så kreves det flere tydelige politikere, flere som vet bedre hva de snakker om og som har et ønske om å dykke dypere i problemstillingene.
Hvis man som lokalpolitiker til stadighet blir overøst med en mengde saker – store som små – vil man med respekt å melde ikke ha noen fair sjanse til å gjøre annet enn å skumlese dokumenter. Hvem rekker å sette seg inn i noe som helst? Hvor gode beslutninger blir tatt? Hvor mange må tas på nytt fordi det mangler langsiktighet og forutsigbarhet?
Det er jo der arbeidet med en strategi, og selve strategien, kan ha en virkning.
Hvis Kongsvinger kommunes politikere ønsker at det skal bo gamle og unge, single eller barnefamilier - kanskje til og med noen innflyttere - på Austmarka, Lundersæter, Brandval, Granli, Skyrud, Esper, Græsberget, Øyermoen, Hokåsen, Varaldskogen eller Brødbøl, så er det vel på høy tid at man sender ut noen tydelige signaler om det.
Det er ingen av de nevnte faktorene som lar seg fikse raskt, men de er fullt mulig å gjøre noe med.
Siden bredbåndet ligger på bordet denne gang (barnehage og skole lå der i forrige møte, og vil gjøre det igjen) så kan politikerne velge å gå skikkelig inn i denne saken. Nettopp fordi kommunikasjon i denne formen vil ha avgjørende betydning for alle de andre forholdene.
Undervisning kan gjøres hvor som helst fra til hvem som helst – det vet vi av erfaringene dette året. Den utviklingen stopper ikke, så lenge nett-tilgangen er god nok. Trenger du å oppsøke legen fysisk hver gang? Nei, stadig flere konsultasjoner blir gjort hjemmefra. Dette er bare to eksempler på at ikke bare elever og pasienter kan bo hvor som helst, men også læreren og legen.
Når ambulansen skal finne frem for å utrette livreddende behandling, eller når politiet skal rykke ut på en ulykke eller til en person ute av balanse, så trengs det bakgrunnsdata. Det behovet oppstår ofte akutt, og dataene må finnes raskt, sikkert og trygt mens man er på veien.
Da holder det ikke at bredbåndskabelen er gravd ned i ei grøft uten mulighet for å koble seg på - fordi det er en metode vi har benyttet oss av siden den første kobbertråden fant veien inn i de tusen hjem.
Den framtidige kommunikasjonen må finnes tilgjengelig for alle enheter som kan ha bruk for den.
I løpet av 2021 og 2022 bygger både Telia og Telenor ut nye områder med 5G, mobilteknologien som skal ta både næringslivet og private inn i en helt ny fase. Den åpner opp for å jobbe på bredbånd trådløst – og ja, det vil komme et sett med utfordringer. Og ja, det vil helt sikkert bli løst underveis etter hvert som man sikrer seg erfaringer.
Kom igjen nå, kjære politikere. Meld dere på. Bruk investeringsmidlene på nyttige løsninger i et bredere perspektiv. Si at dere vil ha folk til å bo i HELE kommunen – og vis det gjennom praktisk handling.
Disse to store aktørene forteller enkelt og greit at det er få, om ingen, konkrete planer for Kongsvinger eller øvrige deler av regionen når det gjelder 5G. Saksbehandleren i kommunen gjør et godt forsøk på å illustrere at det er mulig å tenke annerledes i sitt dokument som formannskapet skal ta stilling til. Men disse betraktningene ligger helt til slutt, litt godt gjemt, som en litt forsiktig antydning om at det kan være lurt å tenke litt lenger fram, se noen flere muligheter, utvide horisonten noe, inkludere ny teknologi i det perspektivet våre folkevalgte nå skal ta stilling til.
Kom igjen nå, kjære politikere. Meld dere på. Bruk investeringsmidlene på nyttige løsninger i et bredere perspektiv. Si at dere vil ha folk til å bo i HELE kommunen – og vis det gjennom praktisk handling.
First we take bredbåndet, then we take det grønne skiftet.
