Tømmeret kan hope seg opp langs skogsbilveier i vinter. Her fra Dragalvika på Austmarka.Foto: Kai Roger Lindberget
Klarer ikke å få levert massevirke
Samtidig som prisene på sagtømmer stiger på grunn av god etterspørsel opplever skogbruksnæringen problemer med å få levert massevirke til papirindustrien. Dette kan bety mye tømmer langs skogsbilveier og på tømmerterminaler i vårt distrikt.
Store skogområder i Sør-Sverige og i Sentral-Europa har vært utsatt for store barkebilleangrep etter den store tørkesommeren i 2018. Denne skogen blir nå avvirket for å redde verdiene og å stoppe barkebilleangrepene.
Dette i tillegg til dårligere etterspørsel etter grafisk papir, har ført til at skogbruksnæringen sliter med å få levert alt massevirke fort nok.
Massevirke er den delen av tømmeret som enten ikke har rett dimensjon eller er skadet på annen måte slik at det ikke er egnet til sagtømmer.
Næringen jobber med løsninger
Både hos Nortømmer AS og hos Glommen Mjøsen skog er de tydelige på at dette er en utfordring, og man er i dialog med sagbrukene for å se på muligheter for nyttegjøring av mer av tømmeret som tas ut.
— I alminnelig sluttavvirkning regner vi at mellom 25-40 prosent av tømmeret er massevirke, sier markedssjef Håkon Bakken i Glommen-Mjøsen skog.
— Vi jobber nå derfor tett med sagbruksindustrien for å se på muligheter slik at vi kan redusere dette tallet noe.
— Hvordan kan dere redusere dette tallet?
Annonse
— Sagbrukene ser på muligheter for å redusere minimumsdiameterenog senke kvalitetskravetpå tømmeret vi leverer. Noen sagbruk har allerede gjort dette og flere vurderer løsninger. Videre så må vi hugge skogområder der mer av tømmeret har sagtømmer-kvalitet, forteller Håkon Bakken, som også legger til at det ikke er noen quick-fix på dette problemet.
Kan slite med dette i lang tid
Administrerende direktør i Nortømmer AS, Per Kveseth, kan fortelle at de ser for seg at dette problemet vil vedvare i hvert fall til 2022. Han forventer at dette vil føre til en redusert avvirking sammenlignet med toppåret 2019, muligens en reduksjon på mer enn én million kubikk med tømmer på landsbasis.
Han opplyser at det er nye investeringsprosjekter på gang, og i løpet av 2023 vil ny industri kunne skape mer balanse i markedet.
Tømmeret må ut av skogen
— Kan tømmeret lagres?
— Vi har små lagringsmuligheter, og det er en dårlig løsning å lagre store volum. Tømmer er ferskvare, og virkeskvaliteten blir fort ødelagt ved lagring gjennom vår og sommermåneder. Lagring kan kun skje med begrensede volum.
— Så å lagre tømmeret for senere innsamling er kanskje ikke noen god løsning?
— Det er et alternativ å la noe ligge på skogsbilveg inntil videre, men det samme gjelder her med fare for forringelse av kvalitet. Massevirke som avvirkes fra nå og fram til sommeren må kjøres til industrien før sommerferien. Dette er også viktig med tanke på skoghygiene. Store lager av tømmer i skogen vil øke faren for oppblomstring av granbarkebiller, og det vil vi i alle fall ikke, sier Per Kveseth.
— Avvirkningen må derfor styres etter avsetning på massevirke. For å holde sagbrukene i full gang, må skogbruket være flinke til å finne skurtømmerrike bestander, og utnytte de mulighetene som nå ligger i å ta ut dårligere skurkvaliteter ut av massevirkehaugen, fortsetter Kveseth.
Sagbrukene skriker etter sagtømmer
Bergene Holm AS, som har sagbruk blant annet på Brandval i Kongsvinger, har allerede senket kravene på tømmeret de kjøper. Virkedirektør Terje Brende i Bergene Holm AS sier til Mitt Kongsvinger at det er stor risiko for å gå tomme for tømmer til sagbrukene, og at man derfor har justert på kravene til tømmer som kjøpes inn.
— Vi har gått ned på diameter fra 13 til 12 cm, videre så godtar vi nå en viss mengde råte i tømmeret samt at vi også godtar en viss krumning i stokkene. Alt dette gjøres for å holde sagbrukene i gang, forklarer Brende.
Hos Bergene Holm AS på Brandval skjæres det ca 230.000 kubikk tømmer årlig og nytt er at man nå også skjærer furu i tillegg til gran.
På Norsenga øker man kapasiteten
Norsenga er Norges største tømmerterminal for transport av tømmer på tog. Herfra går det tømmer både til Sverige og til Halden.
Anlegget, som eies av BaneNor, har nettopp gjort tiltak for å kunne øke kapasiteten.
— Vi har klart å øke den teoretiske kapasiteten på Norsenga fra 700.000 kubikk til 800.000 kubikk, sier pressevakt Harry Korslund hos BaneNor.
— Videre så ser vi på ytterligere tiltak for å kunne legge til rette for mer effektiv drift, blant annet så rekrutterer vi nå flere ansatte som skal se på logistikken ved alle våre tømmerterminaler.