Under pandemien kom Ishkahn og Gina til byen — her vil de bygge klubb

Også under en pandemi kommer nye innbyggere til i Kongsvinger. I februar på nyåret er det sju år siden Kongsvinger Kunstløp ble skiftet. I mellomtiden har klubben hatt flere trenene med internasjonal erfaring.

I sommer kom det ikke bare én, men to trenere til klubben. Det amerikanske ekteparet Ishkahn Kirakosian og Gina Mead fra Boston har nå vært her siden i sommer, og er ellers en familie på fire med to barn.

— Jeg hadde på forhånd vært i kontakt med lederen i klubben (Cecilie Kjerland). Jeg likte veldig godt inntrykket jeg fikk av hun som styrer klubben, og at klubben er i en byggefase. Det å kunne bygge noe fra «scratch» var noe jeg tenkte var veldig fristende. Det er både utfordrende og moro, sier Kirakosian.

Lang erfaring

Kirakosian har drevet med kunstløp i Russland som ungdom, i tillegg til å ha vært trener i USA. Det er også gjennom sporten han møtte kona.

Før amerikanerne kom til Kongsvinger har de også åtte års erfaring fra Sverige. Barna snakker de skandinaviske språkene flytende, men Mitt Kongsvinger står for praten på engelsk.

— I Kongsvinger tar vi det steg for steg. Det tar fort år før du ser resultater, sier Kirakosian.

Styreleder Cecilie Kjerland er også med som trener i klubben, og kunne ikke bedt om stort mer da det kom til trenere i klubben.

— Vi har hatt flere trenere fra andre land før, men jeg vil kalle de trenerne vi har nå for en stor suksess. Jeg synes vi tenker likt om mye, og vi har som klubb lært veldig mye av all erfaringen de har kommet hit med. Vi er veldig takknemlige for at de valgte oss, for de hadde flere tilbud der ute, sier styreleder i klubben Cecilie Kjerland.

Ikke vanskelig å passe inn

Amerikanerne har alltid jobbet sammen, og blitt vant med å utforske verden.

— Det å reise rundt slik er en trenerlivsstil. Du vil alltid utfordre deg selv og lære mer. Det å komme til nye klubber og andre kulturer i andre land har i hvert fall gitt meg mye, sier Kirakosian.

Selv om Kongsvinger ikke er en veldig stor by, har det ikke vært vanskelig å passe inn i verken klubb eller by. Heller ikke under en pandemi, med svært begrensede muligheter for å bygge nettverk.

— Jeg skulle svart at det ville vært utfordrende for 10-15 år siden. Etter hvert som man etablerer familie er det ikke vanskelig å tilpasse seg. Du ser annerledes på det når barna går på skolen på en liten, trygg plass. Kongsvinger er et trivelig sted, sier Kirakosian.

Lite i Norge, men stort i verden

Kunstløpklubben har vokst jevnt siden 2014. De har passert 100 medlemmer, snart 40 aktive løpere og åtte som konkurrerer.

Det er klubben stolt av, ut ifra de forutsetningene som en liten norsk klubb har.

— Sporten har vokst ganske mye de siste årene, og klubben er på god vei. Klubben utvider stadig med nye løpere og nye konkurranseklasser. Vi hjemme tror kanskje at ski er stort, men på verdensbasis er kunstløp enormt, enes Kjerland og Kirakosian om.

De sier at det aldri er for sent å begynne, og i pandemien har de vært heldige som ikke driver med en sportsgren med mye nærkontakt.

Ment for alle

Kirakosian sier han håper at han aldri trenger å legge opp i denne sporten. Det å drive med idretten er en del av å nyte livet, mener han.

Selv begynte han allerede for 4-åring, men han vil gjerne ta imot voksne som vil lære også, for klubben er ikke bare ment for barn og unge. Ikke alle konkurrerer heller.

Som mannlig trener ønsker Kirakosian også flere gutter inn i sporten. De er i mindretall. Når det er sagt, er det kvalifikasjoner som trener som kommer først.

— Det viktigste for oss er å få tak i de rette folkene. Ishkahn og Gina er de rette for oss, sier Kjerland.