Kraftløftet: Nå må alle bidra – nytter ikke å vente på naboen

Innlandet står overfor en presserende utfordring som krever handling. Innlandet trenger bokstavelig talt et krafttak for å sikre vekst og arbeidsplasser fremover. Samtidig som vi håndterer en krevende omstilling i omgivelsene, styrer vi mot et økende kraftgap.

Mye ligger til rette for at vi kan lykkes med å opprettholde og å skape nye arbeidsplasser, og kutte utslipp i tråd med klimamålene. Forutsetningen er at vi greier å bygge ut mer fornybar kraft og nett, og bruker energien mer effektivt. Den aller største barrieren i Innlandet er kraftnettet, som må forsterkes og bygges ut på alle nettnivå.

I rapporten «Kraftløftet Innlandet», utarbeidet av NHO og LO, påvises en økende etterspørsel etter fornybar kraft som langt overgår den nåværende produksjonen og nettinfrastrukturen. Innlandet trenger å øke krafttilgangen for å få energi nok til bedriftene, til husholdningene, til digitaliseringen, og til klimaomstillingen i transportsektoren og næringslivet.

NO1, strømregionen for østlandsområdet har allerede i dag en kraftbalanse på +/- 0 og går raskt mot store kraftunderskudd. Vi kan ikke overlate hele denne jobben Vestland, Agder og Rogaland. Vi må gjøre noe selv. Norge og Innlandet står i fare for å få underskudd på kraft. 140 TWH, det er samlet forventet etterspørsel etter nytt kraftforbruk i hele landet. Mer en dobling av dagens kraftforbruk i Norge.

Konsekvensen av å ikke lykkes er åpenbar. Innlandet taper konkurransekraft, arbeidsplasser og bidrag til felles velferd. Iflg. analyser fra Thema Consulting Group er vi i ferd med å miste industriinvesteringer for mer enn 45 milliarder kroner her i Innlandet.

Det er stort behov for oppgradering og utvidelse av kraftnettet i Innlandet, særlig forsterkninger for å tilrettelegge for forbruk og innmating av ny produksjon. Innlandet er den eneste regionen i Norge uten 420 kV kraftledning. Knappheten melder seg på alle nettnivåer, i distribusjonsnettet, regionalnettet og transmisjonsnettet. I bla. Kongsvinger-regionen, Hamar-regionen og på Raufoss finnes en rekke konkrete initiativer til utvidelse og etablering av ny industrivirksomhet, men alle steder er tilbakemeldingen fra nettselskapene at det mangler kapasitet i kraftnettet til større industrielle satsinger. Nettselskapene svarer at nettet er fullt og prosjektene plasseres i kø.

Det finnes gode initiativer. Innlandet fylkesting har vedtatt å lage egen regional plan for nytt strømnett, som første fylket i landet. I praksis innebærer det at fylkeskommunen samarbeider med Statnett og Innlandets 46 kommuner og sørger for at de lokale arealplanene som må til for å bygge nytt strømnett, er avklart og formelt på plass. I tillegg til involvering av berørte grunneiere. Dett er meget bra! Samtidig er dette en oppgave som krever oppmerksomhet og innsats fra alle sektorer i Innlandssamfunnet.

Kraftutbygging har alltid vært kontroversielt og vil være det også fremover. Norske kommuner står i vanskelige kraftdiskusjoner. Fremover trenger lokale politikere å få mer støtte og hjelp til å ta gode valg for bedriftene og innbyggerne sine. Hvis de er opptatt av gunstige strømpriser og lokale arbeidsplasser må de også vurdere hvor det er riktig å bygge mer fornybar kraft.

For det haster. Skal vi opprettholde Norge som en energinasjon og skape framtidas industriarbeidsplasser i Innlandet, må alle bidra – det nytter ikke å vente på naboen.