Rektor ved Sentrum videregående skole, Marianne Bye, har grunn til å smile etter at tallene for skolebidragsindikatoren 2019/20 er lagt frem.

Sentrum videregående er best på å få elevene til å fullføre

Antall elever som består har de siste årene økt ved Sentrum, til stor glede for rektor Marianne Bye. Hun forteller at det ligger systematisk jobbing bak resultatene og roser de ansatte ved skolen som kombinerer yrkesfaglig og studieforberedende tilbud.

Publisert Sist oppdatert

I desember ble tallene for skolebidragsindikatoren lagt frem, som viser hvor mye en skole bidrar til å få elevene til å fullføre og bestå. På målingen for skoleåret 2019/20 er Innlandet best i landet på skolebidrag for studieforberedende. Og i Innlandet troner Sentrum videregående skole på topp på samme måling.

Skolebidragsindikatoren ved Sentrum videregående for studieforberedende ligger på 17,4 prosentpoeng. Andelen elever som var forventet å bestå var 78,6 prosent. Ved skolens studieforberedendelinjer er det derimot 91 prosent som har bestått.

De samme tallene for yrkesfag er 6,5 prosentpoeng, også et positivt skoletallsbidrag hvor 84,5 prosent var forventet å bestå og 91 prosent besto.

Rektor Marianne Bye ved Sentrum videregående sier det er gledelige tall.

— Det viser hvor god jobb lærerne og de ansatte gjør her på Sentrum. Vi har en god struktur og system for å tidlig fange opp elever som sliter. Det er denne systematiske jobbingen som er hovedårsaken til de gode resultatene, både for studieforberedende og yrkesfag.

Skolebidragsindikatoren

  • Viser hvor mye en skole bidrar til at elevene fullfører og består, sammenlignet med hvordan bidraget til elever med tilsvarende forutsetninger på landsnivå er.
  • Måles ut fra prosentpoeng, som er forskjellen mellom andelen elever forventet å fullføre og bestå og faktisk andel som gjør det.
  • Resultatene for studieforberedende ved Øvrebyen var 3,9 prosentpoeng. Der er det en høyere andel forventet bestått, med 92 prosent mot det faktisk tallet som besto på 95,8 prosent.
  • Forventningstallet er det elevgrunnlaget som danner. Det betyr at elevene i Vg-1 måles ut fra karakterene på ungdomsskolen, Vg-2 ut fra karakterene fra det første året på videregående og Vg-3 ut fra karakterene i Vg-2.
  • Skolens bidrag vil være negativt dersom færre elever fullfører og består enn forventet ut i fra deres forutsetninger.

Kilde: Udir

Hun forteller at skolens fokus ligger på at elevene skal fullføre og bestå, men også på fraværsoppfølging som er en risikofaktor. Bye påpeker at dette også har vært et fokusområde for hele fylkeskommunen de siste årene, blant annet med IKO-modellen, et system for identifisering, kartlegging og oppfølging.

— Elvenes karakterer og fravær følges helt fra ungdomsskolen. Lærerne vurderer også elevene til 1. november og 1. april, i tillegg til halvårsvurderingene, for å kartlegge hvem som risikerer å få karakterene IV (ikke vurdering), 1 og 2.

I fag som engelsk og matte, hvor det er større risiko for å stryke, har Sentrum ekstraundervisning i midttimen.

Lærerne tilpasser undervisningen for hver enkelt elev. Det skal gis akkurat passe med utfordringer ut fra hvilket nivå eleven er på. Det aller viktigste for elevene er å oppleve mestring.

Også skolen for studieforberedende

Skolens verdier er «tydelig, engasjert og inkluderende», og særlig inkludering har stått sterkt på Sentrum i alle år, sier rektor.

— Vi karakteriseres som en yrkesfagskole, men vi har faktisk tilbud for cirka 250 elever som er på et studieforberedende løp og for rundt 350 elever på yrkesfag.

Blant linjene på skolen som er studieforberedende er medier- og kommunikasjon samt kunst design og arkitekt. Også skolens helse- og oppvekstlinje, som i flere år har vært en populær yrkesfaglinje, har fått det som er blitt et vel så populært tilbud og gir generell studiekompetanse.

Tilbudet om helse- og oppvekstfag som 3-årig løp med generell studiekompetanse var en prøveordning, men har nå blitt en del av skolens ordinære tilbud. Nå har skolen hatt denne linjen i fem år.

Marianne Bye har vært rektor på Sentrum de siste 11 årene.

— Totalt på Sentrum fullførte og besto 91,3 prosent i vår. For ti år siden, i 2008/2009, var det samme tallet på 73 prosent. Det er en økning på 18 prosent, sier en fornøyd rektor, som påpeker at uten den gode innsatsen til alle de ansatte ved skolen hadde ikke dette vært mulig.

— Vi vet hvor viktig det er å fullføre og bestå videregående skole for å lykkes videre i livet.

IKO-modellen

Hovedmålet med IKO-arbeidet er å gjøre alle elever best mulig faglig og sosialt rustet til å komme seg videre i utdanningsløpet.

Dette fordrer at skolene har en kontinuerlig beredskap: Et system og et personale som med oversikt, kompetanse og omsorg bringer elever på rett kjøl igjen når «varsellampene blinker», f.eks. på grunn av høyt fravær eller fare for å stryke i ett eller flere fag.

Kilde: Fylkeskommunenes IKO-veileder

— Oppsiktsvekkende godt

Fylkestingsrepresentant for Innlandet Arbeiderparti, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, mener at skolen er i en klasse for seg selv:

— Når Sentrum videregående har et skolebidrag på 17,4 på fullført og bestått for studieforberedende, så er det oppsiktsvekkende godt, og det kan ikke være mange skoler på landsbasis som har et bedre resultat – om det overhodet er noen. Også et skolebidrag på 6,5 på yrkesfag er veldig bra, sier han til Mitt Kongsvinger.

Det betyr at av 100 yrkesfagelever var det forventet at i gjennomsnitt 84,5 av dem skulle fullført og bestått, samtidig var det faktiske resultatet 91.

— Fylkeskommunens og skolens arbeid med å følge opp hver enkelt elev, sette inn tiltak når det er behov, legge til rette, følge opp med skolehelsetjeneste, alt slikt, har den ønskede effekten.

Det er også to andre skoler i Innlandet der det har vært jobbet systematisk etter samme modell som på Sentrum. Det er Elverum og Dokka, opplyser Røberg-Larsen.

Også disse skolene skiller seg positivt ut i skolebidragsindikatoren.

Røberg-Larsen drar frem nærskolemodellen, som han mener gjør det lettere å følge opp elever som sliter faglig eller sosialt.

— Jeg frykter at et rent karakterbasert inntak, slik regjeringen og den borgerlige blokken i Innlandet fylkesting ønsker seg, vil føre til økte frafall og at færre fullfører og består.

— Det at vi har en størst mulig bredde i utdanningstilbudet i hver region, gjør at folk kan velge den utdanningen de er mest motivert til i nærheten av hjemstedet. Arbeiderpartiet er opptatt av å beholde en slik bredde. Samtidig ser vi at borgerlig side i fylkespolitikken ikke ser dette som like viktig, og har tatt til orde for en sterkere regional spesialisering. Vi ser også at regjeringens økonomiske kutt overfor Innlandet gjør at dette settes under press.

Powered by Labrador CMS