Viser blodig ondskap til ungdommen

Ondskapen lever i beste velgående. Det er den røde tråden i stykket som Harald Engan setter opp i disse dager.

Under den stadig pågående pandemien, er det fortsatt få høydepunkter for kulturbransjen, men fra og med lørdag neste uke skal blodet sprute fra scenen.

«Ondskapen» av Jan Guillou har premiere 20. mars, og samme stykke vises også dagen etter. Dette vil bli satt opp på Kongsvinger ungdomsskole, før stykket senere vises for skoleelever over en hel uke.

Det er Harald Engan som har regi. Dette gjør han i lag med musiker Krister Skadsdammen og Sten Bjørge Skaslien Hansrud, som på egenhånd står for monologen gjennom stykket.

Like relevant i dag

«Ondskapen» handler om 16 år gamle Erik Ponti, som er voldelig og utagerende. Han havner på internatskole, fordi han blir kastet ut av ordinærskolen etter flere episoder med vold og trakassering av medelever.

Men den voldelige og dysfunksjonelle hverdagen har mange lag, noe regissør Engan finner like relevant i dag. Selv har Erik vokst opp med vold hjemme.

– Ondskapen i mennesket forlater oss dessverre aldri. Etter ett år med korona og en tid hvor man har vært innestengt, blir nære relasjoner enda nærere. Da ser vi dessverre at vold i nære relasjoner øker, også blant ungdom. Også i gjenger møtes ungdom for å slåss.

Ungdommen er også målgruppen for dette stykket, meddeler Engan. Selve romanen er sosialrealistisk, men i teaterverdenen skal det også overdrives litt.

Utover teksten i romanen har gruppa tatt seg mange kunstneriske friheter, også musikalsk. Hvordan sluttresultatet blir er ennå ikke helt fastsatt.

Vold som avler vold

Hansrud bytter mellom hvite trøyer, blodige trøyer og kule jakker. Han begjærer en vei ut av den onde sirkelen, men også hevn.

Stykket skal både sjokkere og skape reaksjoner. Hansrud er selv glad han ikke har vokst opp slik.

– Kort fortalt vokser Erik opp med vold i hjemmet, og tar det med seg videre i livet. Også etter han har byttet skole, viser det seg at det ikke var veien å komme seg ut av volden heller. Det blir et oppgjør med den volden Erik vokser opp med, sier Hansrud.

– Vold som avler vold. Vi ønsker å nå ut i ungdommen rundt det å bryte ut av en voldsspiral, og ikke avle vold videre. Mitt mål er at Erik, gjennom å ta det oppgjøret han tar, ser et håp og kommer seg ut av det, sier Engan.

Hevn eller forsoning?

Et ankerpunkt i stykket er å se alternativene, at man ikke må utøve vold for å få til noe. Men hevnen er kanskje viktig likevel.

Det er mye av råskapen i historien, påpeker Engan.

– River håpet og ønsket om hevn i to forskjellige retninger her?

– Ja, for så vidt. Men jeg tror Erik, og flere enn ham som har vokst opp med vold, trenger et oppgjør for å komme seg videre. Jeg skjønner veldig godt at han føler for å ta igjen på faren sin. Etter å ha blitt utsatt for vold i mange år, må man kanskje ta det oppgjøret. Så liker jeg å tro at Erik klarer å komme seg videre.