Vi trenger mer penger til busstransport i Innlandet!

Bussrutene som Innlandet fylkeskommune har ansvar for, er for mange det eneste kollektivtilbudet de har, når de skal reise til jobb, skole eller fritidsaktiviteter. Både regjeringen, kommuner og fylkeskommuner ønsker at flere skal kunne reise kollektivt. Dette er viktig for å få ned utslippene av klimaskadelige gass og annen forurensing i lokalmiljøet, og rett og slett gjøre folk mindre avhengig av bilen og gi flere mulighet til å komme seg fra A til B.

Da er det et paradoks at kollektivtransport i fylkene generelt er underfinansiert og under et sterkt press. Ikke bare i Innlandet, men for hele landet går prisene drastisk opp. Til nå har kostnadsøkningene i stor grad blitt dekket av fylkeskommunene, som økte sine årlige tilskudd med 49 prosent de fire siste årene. Prisstigningen skyldes blant annet økte drivstoffpriser og økte materiellkostnader. Situasjonen er alvorlig, og staten er nødt til å komme på banen. Buss, båt og tog er samfunnskritisk og må fungere for hverdagsreiser og beredskap.

Lovpålagt skoleskyss

Bussrutene i Innlandet er blant de dyreste å drifte i hele landet. På dette området er vi i samme kategori som fylkene i Nord-Norge. Innlandet fylke er på størrelse med flere europeiske land, og vi har landets lengste fylkesvegnett. I tillegg bor vi mer spredd her enn i andre fylker. Dette gjør at busstransport koster mer i Innlandet, enn i noe annet fylke.

Med dette som bakgrunn, er det grunn til å bli alvorlig bekymret over prisstigningen vi har sett i fjor og året før, på nye busskontrakter. Dette gjelder for hele landet, ikke bare her. Når prisene stiger med 30 til 50 prosent, kan vi ikke opprettholde det rutetilbudet vi har i dag, uten å få mer inntekter fra staten. Det er ikke bærekraftig. Derfor er det viktig for oss at staten kommer på banen og viser forståelse for den dramatiske situasjonen vi står overfor når det gjelder kollektivtrafikken, i hele landet.

Av fylkeskommunens årlige kollektivbudsjett på over 1 milliard går 75 prosent til lovpålagt skoleskyss. Da blir det lite igjen til å drive et godt kollektivtilbud til resten av innbyggerne.

Samtidig som vi mangler penger til kollektivtransport, hører vi om fylker som får så store tilskudd til tiltak for å få ned biltrafikken i byområdene sine, at de ikke klarer å bruke opp pengene. Samferdselsdepartementet krever nå å få 1,6 milliarder kroner tilbake fra de fire største byområdene i landet!

Nye støtteordninger

I løpet av perioden 2025 – 2036 har staten tenkt å bruke 88 milliarder kroner på tiltak som kan få ned biltrafikken i byområdene. Pengene blir bevilget gjennom ulike støtteordninger, som Innlandet hittil ikke har fått ta del i.

De største byene i Innlandet har de samme problemene med støy, støv, dårlig luft og mangel på plass som andre byområder. Det er for vanskelig å reise kollektivt mellom byer og tettsteder som utgjør en naturlig bo- og arbeidsregion, som Mjøsområdet. Her trenger vi statlig tilskudd for å få gjort folk mindre avhengig av personbilen. Samtidig trenger vi å styrke kollektivtilbudet i distriktene, slik at de som bor der, også kan komme seg dit de skal.

Jeg håper nå regjeringen får øynene opp for den store kostnadskrisen i norsk kollektivtransport og kommer på banen. Både fordi det er viktig for at regjeringen skal nå sine klimamål, men og i et beredskapsperspektiv. Gjør vi ikke tiltak nå, vil biltransporten øke betydelig og hindre oss i å nå regionale og nasjonale klima-, trafikksikkerhets- og transportmål. Kanskje er tiden inne for å tenke nye løsninger og støtteordninger som konkret kan bidra til å løse den store utfordringen som kollektivtransportsektoren står overfor. Lykkes ikke Innlandet med omstillinga, lykkes ikke regjeringen.