En vårdag for åtte år siden var den høyt respekterte politimannen Knut Holen fast bestemt på å ende sine dager. Ved å fortelle sin historie håper han å hjelpe andre som sliter.
En vårdag for åtte år siden var den høyt respekterte politimannen Knut Holen fast bestemt på å ende sine dager. Ved å fortelle sin historie håper han å hjelpe andre som sliter.

Knut Holen har kjent på både egne og andres mørke sider

Engang politi alltid politimann - derfor nekter Knut Holen også å gi opp Orderud-saken

Publisert Sist oppdatert

Knut Holen har opplevd litt mer enn de fleste i livet. Han er født og oppvokst på Roverud. Senere ble det år etter år med stadig nye oppgaver og toppsjef-jobber i politiet. Han er tøff i framferd og han er uredd. Han har hatt mye nærkontakt med de aller mørkeste sider av samfunnet. Men Knut Holen vet også at selv en hardbarket politimann kan gå rett i veggen. Han bestemte seg for at livet hans skulle ende i et skogholt nær Gardermoen 10. mai i 2013.

Han som tidligere hadde taklet narkotrening hos DEA i New York og skumle narkorazziaer både rundt om i Europa og i hovedstaden, oppdaget at de aller nærmeste utfordringene ble langt tøffere å håndtere.

Knut Holens CV er av den imponerende sorten. Yrkeskarrieren han hadde i politiet er temmelig oppsiktsvekkende. Etter mange år i Kripos, hvorav flere som både leder og nestleder, ble han utpekt til å etablere den nye Utlendingsenhet som skulle etableres. Den oppgaven ble han tildelt av Kongen i statsråd. Men tittelen politimester skal egentlig ikke utnevnes til personer som ikke har fått med seg en juridisk embetseksamen. At politi -og departements-ledelse gjorde et unntak for den tidligere fotballmålvakten er et vektig skussmål i seg selv. Holen fikk den nye seksjonen opp og stå, og gikk av med pensjon tre år etter, som han hadde satt som forutsetning. Som 60 åring ble han en aktiv pensjonist hjemme på Borgen i Ullensaker.

Den siste turen

Men privatlivet hadde noen store utfordringer for Knut Holen, der sykdom i nær familie ble en stadig tyngre bør å bære. Han som tidligere hadde taklet narkotrening hos DEA i New York og skumle narkorazziaer både rundt om i Europa og i hovedstaden, oppdaget at de aller nærmeste utfordringene ble langt tøffere å håndtere.

– Til slutt gikk jeg rett i veggen. Helt i svart, forteller han åpenhjertig med et uttrykt håp om at det han opplevde kanskje kan hjelpe noen andre der ute.

Jeg blir så frustrert når jeg stadig opplever folk som sliter, og ser at terskelen vi har lagt for å gi folk den hjelpen de behøver er altfor høyt.

Knut Holen

Knut Holen forteller detaljert uten sminke og behov for å pynte på sin historie om den dagen han bestemte seg for at han ikke lenger orket mer.

– Jeg husker selv detaljene dagen før godt. Vi hadde dugnad i nabolaget og jeg kjørte traktor og jord hele dagen. Selv om jeg visste at i morgen skulle jeg gjøre det slutt.

Med en politimanns sans for detaljer gir han en beskrivelse av den maidagen for snart åtte år siden. Som endte i en kjøretur rundt om på Gardermoen. En tilfeldig turgåer fant han. I sju døgn trodde ikke legene han ville kunne overleve. En ny lever for transplantasjon var klargjort. Uten at noen fortsatt helt forstår hvordan han våknet og hadde overlevd.

– Jeg kan stå fram om dette i dag, fordi jeg vet at jeg aldri vil komme dit jeg var igjen. Samtidig håper jeg at noen kan ta signalet om at dette kan skje med enhver. Jeg blir så frustrert når jeg stadig opplever folk som sliter, og ser at terskelen vi har lagt for å gi folk den hjelpen de behøver er altfor høyt.

Knut Holen kjenner og har nærkontakt med andre som har behov for profesjonell hjelp.

– Når jeg etter mange år som "tøff" politimann kan gå på en slik smell av helt private årsaker, så må andre se at det kan skje med enhver.

Foto: Pål Sønsteli

– Vi må gjøre noe med det psykiatriske hjelpetilbudet vårt i dette landet, sier Holen med autoritet i stemmen.

Engang politi...

Knut Holen slutter aldri å være politimann selv som pensjonist. Han mener han drives av troen på rettferdighet. Og det skremmer han at så mange aldri synes å kunne innrømme feil inklusive sine egne kolleger.

– Mangel på innrømmelse av feilvurderinger kan ødelegge et helt liv.

Maleri av politimester Knut Holen.
Maleri av politimester Knut Holen.

Knut Holen er ikke redd for å stikke fram haka i det han tror på. Derfor har han også gitt sine bidrag og stemme til de som har jobbet med å dokumentere kriminalhistorier. Flere har nok sett Knut Holen dukke opp i TV-dokumentarer om Gardermoen-saken, Orderud-saken og nå senest i Baneheia-saken. Privatetterforsker Tore Sandberg og journalist Knut Lind har gjennom årene blitt Holens nærmeste venner. To saker de har jobbet mye med sammen er hva som skjedde i forkant av vedtaket om utbyggingen av Gardermoen, og i det siste gjenopptakelse av Orderud-saken.

– Det som er framstilt som et selvmord av Jan Wiborg på et hotell i København er jeg overbevist er en feil konklusjon. Jeg er overbevist om at dette var et mord i kulissene av drakampen mellom valg av Gardermoen eller Hurum, mener Holen.

Like overbevist omtaler han hendelsene på Orderud gård. Orderud-drapene vil igjen kunne få nasjonal oppmerksomhet. Tore Sandberg har uttalefrist 18.januar på kravene om å få saken gjenopptatt. Etter det vil Gjenopptakelseskommisjonen avgjøre om dommen mot Per og Veronica Orderud skal gjenopptas. Knut Holen føler seg veldig sikker på at saken vil bli tatt opp igjen.

– Jeg var tidlig skeptisk til Orderud-etterforskningen selv om jeg ikke var aktivt med på den, men fra ledernivå mente jeg at motivet alt for tidlig ble dominerende i politiets arbeid. Objektivitet er avgjørende. Vi mener å kunne bevise at det finnes et helt annet motiv og har kunne pekt på helt andre gjerningspersoner, forteller Hole, som har kommet nært innpå Per Orderud gjennom årene.

– Planen var å ha med Per på et lokalt Rotary-møte for å fortelle om sitt liv. Foreløpig har korona stoppet det foredraget, sier han.

Jeg har bekjente som spør om hvordan i all verden jeg kunne flytte til akkurat Kongsvinger. Jeg forteller dem at her har vi alt bortsett fra T-bane.

Knut Holen

Kommet hjem

Mye har endret seg i Knut Holens liv de seneste årene. Etter at han ble enkemann i 2014, har han på mange måter nå funnet tilbake til sine egne røtter. Han skryter mye av det han fant da han flyttet tilbake til Kongsvinger.

I disse dager medvirker Knut Holen i true crime-serien om Baneheia-saken.
I disse dager medvirker Knut Holen i true crime-serien om Baneheia-saken.

– Jeg føler virkelig på at folk herover er tvers igjennom jordnære og ærlige i sin framtoning. Jeg har funnet kameratskap og et miljø i denne byen, som mange av de som alltid har bodd her kanskje ikke selv er klar over at de besitter, sier han.

Han mener miljøet han har funnet i Vinger Rotary, Odd Fellow Losjen og ikke minst i miljøet rundt Gjemselund og det KIL Toppfotball fører med seg, har gitt ham et nytt og bedre liv på alle måter. For ham har også hjemturen betydd et mye nærmere og tette bånd til familien her, som han lenge hadde forsømt.

– Jeg har bekjente som spør om hvordan i all verden jeg kunne flytte til akkurat Kongsvinger. Jeg forteller dem at her har vi alt bortsett fra T-bane.

Til nå har han kun leid seg et krypinn i venting på at byggingen av Hauge-kvartalet blir ferdigstilt. Han gleder seg som en unge til å flytte inn i leiligheten han har kjøpt seg der.

– Jeg håper nye leiligheter kan bidra til at det skapes mer liv i sentrum. Derfor er det også så viktig at vi får det hotellet der, selv om det kanskje ikke er det mest populære standpunktet å ha.

75 år sprek framstår Knut Holen mer ungdommelig og humørfylt enn mange langt yngre enn ham selv. Han liker å servere noen humørfylte gloser, og setter pris på enhver fleip han får servert i retur. Kameratenes velmente mobbing handler nå om dagen mest om at han en stund har pendlet mer til Trysil enn noen som har hytte der.

Der finnes det visstnok en sprek ungdomskjæreste som har gitt Knut Holen ny ungdommelig livsinnhold.

Men det får vi visst ikke skrive noe om. Selv om han vet godt at slikt sprer seg fort i Innbygda. Men Knut Holen vet at han kommer lengst ved å stå med rak rygg og stå for det han måtte ha gjort - både på godt og vondt.

Powered by Labrador CMS