Skipper'n har mønstret av

Søndag mistet Kongsvinger en av sine mest markante personligheter. Beskjeden om at den ihuga KIL-supporteren Erik Hanssen sovnet stille inn i sin TV-stol på Hov bofelleskap 79 år gammel var trist å få. Svært mange i denne byen vet hvem han var. I alle fall vet de hvem Skipper'n var.

Alf Erik Hanssen var en ektefødt Kongsvinger-gutt. Han dro i tidlig alder til sjøs og gikk gradene fra dekk til styrmann. Etter mange år rundt i mange verdenshjørner, jobbet han noen år som lageransvarlig på Majorstua, før han vendte hjem til sitt kjære Kongsvinger for godt. Skipper'n forble ungkar i hele sitt liv. Hans giftemål ble i stedet en usedvanlig kjærlighet til fotballen. Erik elsket alle fotballkamper han rakk å få med seg. Over alt annet elsket han KIL. Da KIL var i eliteserien fra 1983, var Skipper'n til stede på til sammen 391 av kampene laget spilte fram til 1999. Han mistet tre kamper på de 16 årene.

– På en av kampdagene var jeg onkel til to konfirmanter. Den kampdagen satt jeg på Bøndenes Hus på Brandval og spiste oksesteik. Det var en tung dag, fortalte Erik en gang.

Skipper'n var i 1972 sammen med Thorbjørn Aarstad også grunnlegger av KILs supporterklubb. Den er landets eldste.

Mange møtte Skipper'n som fotballskribent, der han år etter år fotfulgte fotballen nedover i divisjonene både for Østlendingen og Glåmdalen. Han understreket til stadighet "jeg er jo ingen journalist," men trolig har ingen sett og referert flere fotballkamper i dette distriktet enn nettopp han. Enten han kom kjørende til en lokalbane eller satt hjemme i rekkehuset i Lia og hentet inn de nødvendige fakta via sin overmodne mobiltelefon.

Skipper'n var en sosial og utadvendt fyr med sin lunefulle humor. Han stilte alltid opp for andre som behøvde hans hjelp. Selv fikk jeg i tidlig tenårene oppleve å være med Skipper'n på fotballtur til London. Den opplevelsen glemmes aldri. Få har vel rukket så mange fotballkamper på noen få dager som han fant fram til. Samtidig som han ga en leksjon i hvordan mat skal nytes. Erik elsket mat nesten like mye som sin fotball. Han var også opptatt av dannelse og oppførsel, og understreket at en slik tur for min del måtte betraktes som en del av "livets skole."

Når KIL møter Hødd til toppkamp i morgen, blir det ett minutts stillhet før avspark på hans elskede Gjemselund. KIL spiller den kampen iført sørgebånd for å gi sitt æresmedlem en siste hilsen.

Selv sitter vel Skipper'n også da et sted og analyserer det som skjer ute på Gjemselund-kunstgresset.

Bjørn Taalesen