Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Kommunestyrerepresentant, Kongsvinger Høyre
Kongsvinger kommune ble varslet den 1. januar i år om at avtalen om pasienttransport ville utgå den 1. mars. Den 28. mars kunne vi lese i Glåmdalen at ordfører hadde vært i et møte for å prøve å rette opp i situasjonen. Avisen omtalte det hele som «forsiktig politisk engasjement». De kunne like gjerne skrevet «passivt politisk engasjement», for det er det dette er. Det er passivt og det virker som det meste med den nåværende politiske ledelsen blir gjort etter at problemet har kommet opp, istedenfor å prøve å komme problemet i forkant.
Tapet av pasienttransporten til Kongsvinger sykehus er en alarmerende utvikling i vårt lokale helsevesen som bør vekke bekymring hos vår nåværende politiske ledelse. Når tilgangen til nødvendig medisinsk behandling i realiteten blir begrenset, står pasienters helse og liv på spill. Pasienter som er avhengige av transporttjenester for å nå sykehuset, vil møte uforholdsmessige utfordringer og risikoer. Tapet av pasienttransporten til Kongsvinger sykehus undergraver prinsippet om universell tilgang til helsetjenester, noe som er fundamentalt for et rettferdig helsesystem.
Hva gjorde egentlig vår politiske ledelse mellom 1. januar og 1. mars i denne saken? Høyre prøvde å få et svar på det spørsmålet under siste kommunestyremøte og stilte ordføreren spørsmål om det.
Ordførerens svar startet slik: «Det tok ikke mange dagene etter første mars før vi forsto at dette ikke fungerte». Det som likevel var betryggende å høre var at ordføreren har denne saken på blokka si hver eneste dag. Men til å være en sak man jobber med hver eneste dag, så er resultatene utrolig magert.
Videre kunne ordfører overbringe et budskap om at Oslo universitetssykehus syntes de hadde fått få henvendelser og ba pasienter ta kontakt med dem direkte. Nei – dette er ikke en jobb for den enkelte brukeren. Her må politikerne handle og ordne opp!
Ordføreren var ikke helt sikker selv på om hun svarte på spørsmålet Høyre stilte, det sa hun selv avslutningsvis i sitt innlegg. Hun etterlyste heller gode råd på hva hun skulle gjøre fra de andre kommunestyrerepresentantene i salen.
De borgerlige ordførerne i Eidsvoll, Nes og Ullensaker har nå tatt grep. For nå merkes dette også utenfor vår regions grenser. De har sendt brev, krevd svar og vist handlekraft.
