— Jeg bruker Kongsvinger mye, også i bøkene mine

Som ungdom lengtet Heidi Linde (47) ut og bort fra Kongsvinger. Forfatteren er født i Asker, men vokste opp på Edsberg i Kongsvinger, hvor familien på hennes mors side er fra.

— Den gang syntes jeg at Kongsvinger var et kjedelig sted å bo. Etter å ha flyttet ut, setter jeg veldig pris på å komme hjem igjen. Jeg tror at det å lengte seg vekk har lite å gjøre med selve stedet. Det handler om at man som person skal lengte seg litt vekk, sier hun.

Vi tar en prat på biblioteket i Kongsvinger, hvor flere av hennes bøker er blitt til. Linde har akkurat snakket om forfatterskapet og sin nyeste roman «Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet».

— Jeg er alltid veldig glad for å komme tilbake. Jeg sitter gjerne her på biblioteket i Kongsvinger og skriver. Også ungene mine bruker biblioteket. Svømmehallen er jeg kjempeglad i. Så er jo lekeplassen i Byparken en sikker vinner, sier hun.

Linde bor i dag i Oslo sammen med samboer og barn, tvillingguttene Simon og Leo på 14 år og datteren Jenny på seks. Familien hennes er blitt godt integrert i Kongsvinger, forteller hun.

— Jeg drar mye hjem, og er i Kongsvinger minst en helg i måneden. Jeg har et veldig godt forhold til byen i dag. Om jeg sier at jeg skal reise hjem, er det hit jeg skal.

Lærerne så skriveglede

Heidi Linde legger ikke skjul på at oppveksten i Kongsvinger har formet hennes forfatterskap. I tolv år bodde hun i byen, før hun reiste videre til Lillehammer og Den norske filmskolen, hvor hun utdannet seg som manusforfatter.

Som tiåring kunne Heidi Linde sitte på rommet sitt og skrive side opp og side ned i kladdebøker.

— Jeg gikk på det som het Kongsvinger sentralskole, deretter på Tråstad og Øvrebyen. Allerede fra 10-11 års alderen visste jeg at det var forfatter jeg ville bli, men jeg sa det aldri høyt. Det tok ganske mange år før jeg turte å si det høyt. Jeg kjente jo ingen som var forfatter, men jeg hadde noen innmari gode norsklærere som oppmuntret meg, sier hun.

— På barneskolen hadde jeg Mai Evang, på ungdomsskolen Knut Lien og på Øvrebyen var avdøde Vidar Hansen norsklæreren min. De har alle fulgt meg og mitt forfatterskap. May Evang, som nærmer seg 90 år, har stilt opp på flere av mine arrangementer.

— Lærerne skjønte tidlig at jeg hadde stor glede av å skrive. Jeg jubla jo hver gang vi fikk i oppgave å skrive stil, og skrev gjerne ut hele boka.

Saken fortsetter under bildet

Debuterte med Levi

Heidi Linde debuterte som barnebokforfatter i 1998. Hun skriver fortsatt bøker for barn, og reiser også rundt om i landet og besøker skoler.

— Det er ekstra hyggelig å besøke de lokale skolene, jeg besøker Vennersberg, Langeland og Marikollen en gang i året. Det er viktig for meg å formidle til elevene at de kan bli akkurat det de vil, i tillegg til gleden med å lese og finne på ting selv:

— Bare ved hjelp av ord, kan du lage en helt egen verden. Du kan dikte opp hva som helst. Det som skjer i historien er det den som skriver som bestemmer. Det syntes jeg var magisk da jeg var ti år, og det er fremdeles det jeg synes er magisk med å skrive.

Linde forteller at hun liker å bytte mellom å skrive bøker for barn og bøker for voksne.

— For meg er det liten forskjell på å skrive barnebøker eller romaner. Det handler om det samme, å finne karakterer som interesserer meg. Om karakteren så er 12, 35 eller 80 år er liksom ikke så farlig. Jeg liker veldig godt å kunne gjøre begge deler.

I 2002 kom Heidi Lindes romanendebut «Under bordet».

— Levi Henriksen og jeg debuterte begge hos Gyldendal forlag i 2002. Det året hadde Gyldendal tre debutanter, og to av dem kom fra Kongsvinger. Jeg husker det ble satt spørsmål rundt «hvor mange er det egentlig som skriver på Kongsvinger?» sier hun lattermildt.

— Men det var jaggu på tide, synes jeg. Det har ikke akkurat vært mange forfattere fra byen.

Byen i bøkene

— Jeg bruker Kongsvinger mye. I romanen «Nu, jävlar» er handlingen lagt til Kongsvinger, sånn sett har jeg brukt byen aktivt i det jeg skriver også.

Det å skrive om Kongsvinger falt henne naturlig.

— Jeg visste at når jeg skulle skrive om ulike karakterer, måtte jeg komme tett nok på hver og en av dem. Da måtte jeg legge handlingen et sted som jeg lett kan se for meg.

— Jeg tenkte jo på om folk som ikke har vært i Kongsvinger ville få utbytte av boka. Men sånn er det jo ikke. Jeg kan for eksempel lese Tore Renberg skrive om Stavanger og kjenne meg igjen.

— Jeg møtte på Ari Behn på en bokmesse for noen år siden, hvor han utbrøt: «Du har jo skrevet om Moss». Norge består stort sett av middels små byer, så folk vil kjenne seg igjen, selv om du går tett på.

Og mange kjenner seg igjen i det Linde skriver. Det er nemlig i hverdagen hun finner inspirasjon.

— Det er hverdagsmenneskene som interesserer meg. Jeg kommer nok aldri til å skrive en storpolitisk krim, men politikk er jo så mangt. Og alle er vel opptatt av hvordan skolen og helsevesenet er, eller hvordan man fordeler arbeid innad i et hjem. Sånn sett er det jo politiske prosjekter i det jeg jobber med.

Inspirasjonen for sin nyeste roman «Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet», kom etter å ha blitt introdusert for «det tredje skiftet». Hun forklarer:

— Det første er lønnsarbeidet. Det andre er konkrete oppgaver, som å følge til barnehagen. Det tredje skiftet er å organisere livet, alt som skal ordnes, alt som skal kjøpes.

— Der opplever mange kvinner at de er ganske lite likestilte.

Linde mottok svært gode anmeldelser for romanen. Terningene ble rullet høyt.

— Jeg var kjempeglad og takknemlig da jeg fikk den femmeren i VG, så dukket flere og flere gode anmeldelser opp.

— Jeg tror jeg har truffet noe som mange kjenner seg igjen i. Det er også tilbakemeldingene jeg har fått på boka, at det er noe mange har tenkt på, men ikke helt klart å forklare. Det fineste jeg kan høre fra leserne er at jeg har satt ord på det de føler. Det er en gave til meg, og betyr mer enn kritikerne og deres anmeldelser, selv om det er gøy med en femmer også.

Underviser og skriver

I 18 år har Heidi Linde skrevet på fulltid, helt siden hun som 29-åring var ferdig utdannet fra Filmskolen på Lillehammer. Hun har også skrevet for TV, radio og teater.

Linde forteller om en travel høst, selv om det naturligvis blir mindre reising enn tenkt.

— Jeg har noen TV-prosjekter på gang, også underviser jeg litt på filmskolen på Lillehammer.

Men hun ønsker ikke si for mye om sine kommende prosjekter:

— Det er nok å gjøre, for å si det sånn. Det er ikke akkurat sånn at jeg ikke har ideer, det er heller problemet med å velge ut ideer. Det er mange å ta av, det er jeg veldig glad for. Her er det ingen skrivesperre, sier hun og smiler lurt.

Foto: Carl Christian Raabe

Fakta om Heidi Linde

Heidi Linde er født i Asker i 1973, og oppvokst i Kongsvinger. Hun har gått på forfatterstudiet i Bø og er utdannet manusforfatter fra den Norske Filmskolen på Lillehammer.

Skjønnlitterære utgivelser:

Hva hun klager over når hun klager over husarbeidet. Roman (2020)

Talte dager. Roman (2017)

Norsk sokkel. Roman (2015)

Agnes i senga. Roman (2012)

Nu, jävlar. Roman (2011)

Resten av livet. Sammen med søsteren Ellen. Roman (2007)

Schmokk: en romantisk radiokomedie om støvsuging, sex og kjærlighet. Skuespill (2007)

Juggel. Roman (2004)

Under bordet. Roman (2002)

Barne- og ungdomsbøker

Olivias liv. Annenhver uke. Barnebok (2019)

Pyms mislykka sommerferie. Barnebok (2016)

Pym Pettersons mislykka skoleball. Barnebok (2015)

Pym Pettersons mislykka brevvenn. Barnebok (2013)

Pym Pettersons mislykka skoletur. Barnebok (2012)

Pym Pettersons mislykka familie. Barnebok (2012)

Sug! Barnebok (2009)

Gjørmedrømmer. Ungdomsroman (2008)

Jug! Barnebok (2005)

Hallomannen og den skjønne Helena. Barnebok (1999)

Myggstikk. Barnebok (1998)

Les også:

Heidi Linde i Kongsvinger bibliotek: — Velkommen hjem