Historien om vanlige folk

Historien blir lett en fortelling om vinnerne - både direkte og indirekte. Både lokalt og nasjonalt er det de velstående og de som bestemmer vi hører om. Det er de fasjonable bygningene og gårdsmiljøene som først blir fredet og som havner i turistbrosjyrene. Dog var det jo de færreste som bodde i Aamodtgården, på Skinnarbøl eller på en av de andre gårdene i byen eller distriktet som jevnlig hadde kongelige på overnattingsbesøk. De fleste hadde det nok langt kummerligere. Fra 1600-tallet og utover fikk vi landet rundt, også hos oss, et enormt antall små bruk der en til tider stor familie så vidt fikk det til å gå rundt. Går vi tilbake et par hundre år er det nok langt større sannsynlighet for at forfedrene dine levde på en husmannsplass enn at de levde med krinolinkjoler i ballsaler.

Med en jevn befolkningsøkning fra omtrent år 1400 og utover begynte i løpet av 1600-tallet å bli knapt med plass på de etablerte gårdene. I stedet for å dele dem opp, ble områder, ofte langt til skogs, leid ut til en husmann med familie mot arbeidsplikt på gårdene. Slik fikk folk et sted å sette opp et hus, mens bondestanden sikret seg ekstra arbeidskraft når det trengtes. I starten var nok husmennene ofte yngre sønner på gården som ikke hadde odel, men etterhvert ble omfanget veldig stort og omfattet mange andre enn gardsfolkets slektninger.

Rett bortenfor gjenvinningsstasjonen på Kongsvinger, litt oppe i skogen nær den gamle slalombakken, ligger Kletta. Her står bolighuset fra husmannsplassen fortsatt. Allerede fra 1700-tallet kan denne plassen dokumenteres.

– Dette var nok en ganske typisk husmannsplass på mange måter, med et lite hus, åker nok til å dyrke mat og plass til ei ku eller to. Akkurat nok til å holde en familie i live. Det som kanskje er litt spesielt er at plassen lå under gården Tråstad Søndre – på den andre siden av Glomma omtrent der friidrettsbanen på Skansesletta ligger nå. Tråstadgarden eide skog et godt stykke unna, og der ble det en husmannsplass, forteller Per Tore Broen.

Broen er en av de som har jobbet med å dokumentere de gamle plassene. Sammen med ei gruppe nedsatt av Kongsvinger-Vinger historielag og med mye hjelp av Johan Seglsten og Finn Sollien har han brukt et enormt antall timer for å redde kunnskapen om denne delen av byens og bygdas historie.

– Mye av jobben vi har gjort er å gjøre tidligere innsamlet materiale mer tilgjengelig. De gamle bygdebøkene har mest informasjon om storgårdene, men de nevner også husmannsplassene som hører til. Nå legger vi ut all denne informasjonen og mere til på nettet. Det har vært mye fokus på overklassen og mindre på vanlige folks liv. Vi syntes det var på høy tid å gjøre historien deres mer kjent. Det er nok mange flere som har aner fra en husmannsplass enn fra en storgård, forteller han.

Både i Brandval, på Austmarka og på Granli er det egne historielag. Broen og hans gruppe har derfor prioritert de mer bynære omgivelsene, men det er fortsatt snakk om veldig mange steder. Hittil har de beskrevet rundt 250 husmannsplasser. 20 av dem er ikke dokumentert i bygdebøkene.

– Områdene som vi ennå ikke har sett så mye på er rundt Sigernessjøen, samt på Gjermshus mot Åbogen. Her samarbeider vi med Granli historielag. Uansett tror jeg aldri vi kan sette to streker under og regne oss som ferdige – det vil alltids være mer å oppdage, fortsetter Broen.

Det hele er et dugnadsprosjekt og all informasjonen legges ut på lokalhistoriewiki. Som i Wikipedia kan alle som vil gå inn og legge til informasjon og rette opp ting som er feil. Historielaget håper at dette vil bli et levende prosjekt i lang tid framover.

Mange kjenner nok Per Tore Broen som mangeårig lærer på Tråstad Ungdomsskole. Der underviste han i matematikk og naturfag. Noen profesjonell historiker er han ikke, men som Kongsvinger-gutt har han mye glede av å lære mer lokalhistorie:

– Både på morssida og farssida har jeg aner fra husmannsplasser. Blant annet fra Bergimellom under Lier Gård. I tillegg er det veldig artig at jeg som har bodd over 70 år på Kongsvinger stadig vekk oppdager nye steder rett ved byen. Det siste året har jeg nok besøkt rundt 100 plasser rundt Kongsvinger.

For andre som har lyst til å besøke husmannsplasser på søndagsturen sin, behøver man aldri å dra spesielt langt. Broen anbefaler en tur rundt sjøen Digeren som ligger langs Masterudvegen. Her kan man gå innom 8-10 nedlagte husmannsplasser. I tillegg har Den Norske Turistforening merket opp ei rute i Rålia ovenfor Bæreia. Med utgangspunkt på parkeringsplassen nedenfor Forsvarets Veteransenter er det en flott tur som går innom seks husmannsplasser.