Regjeringen: Ingen stopp her Jernbanesjef: Her blir det stopp

Det var under et webinar i regi av Osloregionen fredag formiddag at statssekretær John Ragnar Aarset (H) i Samferdselsdepartementet kom med den svært så tydelige beskjeden til den etaten som skal sørge for at jernbanesektoren blir effektivt drevet i Norge:

Spiselige løsninger

— Vi skal gi en liten oppgave til Jernbanedirektoratet. De skal gå grundig gjennom planen til «Oslo-Sthlm 2:55», for dette svenske prosjektet har skissert veldig spennende og svært interessante planer, sier Aarset.

Hovedgrunnen til at dette prosjektet seiler opp som det mest interessante av de grenseoverskridende mulighetene, er at det har skapt to svært spiselige løsninger: Reisetid kuttet ned til to timer og 55 minutter, og en investering helt uten bruk av offentlige midler.

Lokal og regional trafikk

— Vi vet at det jobbes med en annen løsning enn den traseen som Kongsvingerbanen benytter i dag, men vi tar fortsatt utgangspunkt i at det er denne banen som skal utbedres. Den er viktig med tanke på lokal og regional trafikk, og den er viktig for godstrafikk, konstaterer jernbanedirektør Kirsti Slotsvik i det samme webinaret.

Mens statssekretær Aarset brukte nærmest hele sin tilmålte tid til å framsnakke det svenske prosjektet, så var jernbanedirektøren altså mest opptatt av de mulighetene som ligger i Kongsvingerbanen.

Langt unna Kongsvinger

Det var en tydelig indikasjon på at statssekretæren og jernbanedirektøren egentlig kjører på hvert sitt spor – selv om det er i samme retning.

For Kongsvingers innbyggere, og tilhørende distrikt, vil det innebære et være eller ikke-være som stasjonsby med persontrafikk. Dersom prosjektet «Oslo-Sthlm 2:55» blir gjennomført vil en ny grenseoverskridende bane ligge i og rundt Bjørkelangen-området på norsk side (mest sannsynlig uten stopp). Det samme prosjektet har også pekt på en annen mulighet, som ligger enda lenger sør.

— Vi har nå en konseptvalgutredning om Kongsvingerbanen som skal ferdigstilles i november i år. Så skal denne på høring, og deretter kan vi eventuelt se på andre muligheter, sier Slotsvik.

Bedre, men mye ugjort

En konseptvalgutredning (KVU) skal se og vurdere hele jernbanestrukturen i en sammenheng. Da Samferdselsdepartementet ga Jernbanedirektoratet dette spesifikke oppdraget for Kongsvingerbanen i 2018, var det nettopp for å vurdere om og når det er nødvendig med investeringer og tiltak når det gjelder lokal-, gods- og fjerntogtrafikken.

— Det er allerede gjort betydelige forbedringer på Kongsvingerbanen som gjør at den framstår mer robust og leverer bedre punktlighet. Men det er fortsatt mye ugjort, og vi ønsker å ta mer effekt ut av konseptvalgutredningen for å finne de gode tiltakene på lengre sikt. Likevel er det et faktum at ingen av de analyserte konseptene gir ekstrem innsparing på reisetid, fortsetter hun.

Vi er en eksporttaper

Nettopp dette er regjeringens representant lite fornøyd med. Han vil ha reisetiden ned. Det skal leveres på raskere persontrafikk, flere passasjerer, og økt mengde gods – alt over grensen til Sverige.

Kai Eide, leder av Norsk-svensk Handelskammer, er helt enig i målet.

— Norge er en eksporttaper. Hvis vi ser bort fra olje og gass, er vi sørgelig langt etter alle andre i Europa. Dette må vi gjøre noe med, og jernbane over grensen er helt avgjørende, sier han i det samme webinaret.

Politikk i alt

Selv om Jernbanedirektoratet velger å fullføre sin gjennomgang av Kongsvingerbanen før de ser på nye konsepter og korridorer, er det liten tvil om at de politiske føringene vil bety mye for retning og framdrift.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide og hans politiske stab jobber i disse dager med forslag til revidert nasjonal transportplan (NTP). Denne skal presenteres i løpet av neste år, med tanke på prioriteringer som regjeringen ønsker gjennomført i perioden 2022 til 2033.

Men før det: Stortingsvalg 13. september 2021.