«KIL har muligheten – men vi må lære av fjoråret»

Kampen om opprykk starter mandag. KIL har nivået inne, men fjoråret viste hvor raskt ting kan rakne. I år må vi holde fast ved planen – og hverandre. Når KIL nå går løs på en ny sesong, er det med en blanding av nyvunnet optimisme og erfaring i bagasjen. 

Vi har sett glimt av et lag som kan slå hvem som helst på en god dag, selv om vi neppe skal legge for mye i treningskampene. Spørsmålet foran 2025-sesongen er derfor ikke om KIL kan kjempe i toppen – men om vi klarer å unngå den samme kollapsen som kostet oss opprykk i fjor. 

For vi husker alle hvordan det gikk: en sterk åpning, høye forhåpninger, og så kom formsvikten. Poengene forsvant, og troen med dem. Det var som om laget gikk tomt da det gjaldt som mest. Men i år ser forutsetningene forhåpentligvis bedre ut. De fleste av nøkkelspillerne har blitt værende, noen nye navn har kommet inn, og troppen virker både bred og balansert.

Det er fortsatt rom for forbedring, men vi har et godt fundament å bygge på. Skal vi lykkes, må vi unngå kollapset slik som i fjor. Det betyr å stå i det når kampene ikke går vår vei og stole på den planen og de forberedelsene vi har gjort. 

I fjor ble det alt for mye vingling med både spillere inn og ut av laget og i nye roller i tide og utide. Så vi får håpe at klubben og trenerteamet har tatt lærdom og står stødig i planene sine når motgangen kommer også denne sesongen, for det gjør den.

Som supportere har vi også en rolle å spille. Laget trenger oss – ikke bare når de leder, men kanskje enda mer når det butter imot. I motgang er det lett å bli frustrert, men det er da støtten betyr mest. Når spillerne merker at vi fortsatt står bak dem, gir det ekstra energi – det kan være forskjellen på tre poeng og null.

Samtidig er det selvsagt lov å stille krav. Det skal vi gjøre – for vi bryr oss, og vi vil se fremgang. Men det må skje på en måte som bygger opp, ikke river ned. Når kritikken blir spydig, personlig eller slenges ut i sosiale medier uten innsikt i hverdagen på Lunden, gjør det mer skade enn nytte. Vi kommer ingen vei med mistenksomhet og negativitet – ikke nå.

2025 kan bli året vi lykkes. Men det krever at vi står samlet. På tribunen, i byen – og ja, også i kommentarfeltene.

Forza Vinger!