Setter psykisk helse på agendaen i fylket og nasjonalt
Tilbudene for psykiske helsetjenester i Kongsvinger er for tiden under sterkt press, og kommunen frykter for utviklingen under pandemien. Fylkeslegen tar kommunens henvendelse videre til sentrale myndigheter.
Fylkeslege Harald Vallgårda bekrefter at Statsforvalteren i Innlandet vil ta henvendelsen fra Kongsvinger kommune videre.
— Mitt inntrykk er at dette er en generell bekymring rundt om i Norge og for mange kommuner i Innlandet. Kongsvinger opplever å få flere henvendelser fra innbyggerne innen psykisk helsetjenester, spesialhelsetjenester og kommunale tilbud. Kommunen er overfor oss klare på at de opplever kapasitetsutfordringer, sier Vallgårda.
Til formannskapet onsdag orienterte kommunalsjef helse og mestring, Cathrine Pedersen, om hvordan tilbudene for psykiske helsetjenester for tiden er under sterkt press. Per nå er det inntil fire måneders ventetid for å få psykisk helsehjelp i kommunen. Samme dag sendte kommunen brev til Statsforvalteren i Innlandet for råd og bistand, men også for å sette psykisk helse på agendaen i fylket og nasjonalt.
Til Mitt Kongsvinger utdyper Pedersen at kommunen ikke hadde denne type kapasitetsproblematikk verken på saksbehandling eller de utøvende tjenestene før koronapandemien. Kommunen ser også en økning i nye søkere som pasienter.
— Med stor sannsynlighet er det mange kommuner som opplever samme utfordring, og vi mener at dette er en utfordring som må løses sammen. Vi erfarer at dette er et symptom på hva pandemien har medført av utfordringer for mange innbyggere, sa Pedersen til Mitt Kongsvinger onsdag.
— Det er naturlig at man nå ser på om flere kommuner opplever det samme og om man kan løse problemene kommunene opplever sammen. Statsforvalteren er lydhør og forstår at Kongsvinger peker på det som er en utfordring, som de har forsøkt å løse selv først og nå ønsker hjelp med, sier Vallgårda.
— Men henvendelsen er ikke til behandling hos statsforvalteren. Det statsforvalteren kan gjøre er å se gjennom brevet fra kommunen, og dele den bekymringen med de sentrale myndigheter vi har kontakt med, for eksempel Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartement.
— Det er bra at de sender brev til oss ved bekymring. Statsforvalteren kan være med på å peke på bekymringene til de samarbeidspartnere vi har i statlige myndigheter, men til syvende og sist er de kommunens ansvar å sørge for at innbyggerne får den hjelp og tjenester de har krav på.
