Dømt til flere års fengsel for familievold: – Levde i et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold

– Aldri fysiske konfrontasjoner, men et samboerskap som enkelte ganger kunne være konfliktfylt.

Dette var inntrykket mannen i 60-årene etterlot seg etter tre dagers hovedforhandling i Glåmdal tingrett midt i desember. Der forklarte han om den tidligere samboerens helsemessige utfordringer, og ga samtidig en beskrivelse av seg selv som en viktig omsorgsperson for henne. Nå er dommen klar.

Forklaringen hans fremstår ikke som troverdig, slår Glåmdal tingrett fast. Den står også i sterk kontrast til innholdet i tiltalebeslutningen.

Der hevdes det at han mishandlet samboeren grovt gjennom mange år, blant annet i form av jevnlige slag mot ansiktet, hodet og kroppen. Han skal også ha dyttet henne slik at hun falt og ble liggende nede.

Påtalemyndigheten er i tillegg av den oppfatning at mannen unnlot å ringe ambulanse da hun i fjor sommer ble liggende hjelpeløs på gulvet. Det var i kjølvannet av den hendelsen, etter varsling fra helsepersonell, at politiet startet etterforskning.

Straffen på tre år og fire måneders fengsel som mannen er idømt, er i tråd med hva politiadvokat Helge A. Eidsvaags påsto i sin prosedyre. Også skadeserstatningen til fornærmede på 150.000 kroner er i henhold til det bistandsadvokat Siri Brænden ba om.

La seg for å dø

– Oppsummert finner retten det bevist at fornærmede over mange år levde i et regime preget av kontinuerlig utrygghet og frykt for vold. Hun har vært utsatt for jevnlig fysisk og psykisk vold, og har levd under et kontrollregime fra tiltales side. Volden har medført en rekke fysiske skader. Det var uforutsigbart når volden kom, og fornærmede var derfor redd for å si eller gjøre noe galt. De fire siste årene av samlivet valgte fornærmede å være mer og mer taus, og holde seg mest mulig sengeliggende, heter det i dommen.

I stedet for å forlate tiltalte har fornærmede forklart at hun til slutt ga opp, og ble handlingslammet. Hun la seg ned i senga for å dø.

Nesten hele døgnet skal hun ha holdt senga i annen etasje i samboerparets hus. Hun har forklart at mannen kom med mat og alkohol til henne. Tidvis fikk hun lite mat, og da levde hun ifølge egen forklaring på vann og vin.

– Retten finner allerede innledningsvis grunn til å bemerke at retten ikke er i tvil om at fornærmede på grunn av sin dårlige helse, og ikke minst svært høye alkoholinntak over mange år, selv har skadet seg ved fall. Dette har retten tatt med i sin vurdering av saken, heter det i dommen.

Tingretten er også av den oppfatning av at tiltalte blant annet har stått for handling, matlaging og husarbeid de siste årene. Det samme gjelder annen hjelp, samt bistand til kjøp av alkohol. Han har på den måten hatt en omfattende omsorgsoppgave i forholdet.

Slo jevnlig

I vurderingen av skyldspørsmålet når det gjelder psykisk vold og det kontrollregimet som kvinnen ble offer for, legger tingretten til grunn at kvinnens kontakt med omverden ble redusert over tid.

Hun skal ha mistet kontakten med familie og venner, noe tingretten mener til dels skyldes sykdom, alkoholproblemer og psykisk angst – men også tiltaltes behov for å ha kontroll over henne. Dette underbygges av vitneførsel, samt fornærmedes legejournaler som flere ganger har forholdet til mannen som tema.

– På bakgrunn av bevisførselen betviler ikke retten fornærmedes forklaring om at hun fikk mye kjeft, at hun ble psykisk mishandlet og at hun var under overvåking/kontroll, heter det i dommen.

Når det gjelder fysisk vold, fester tingretten lit til kvinnens forklaring om type og omfang. Tiltalte slo jevnlig gjennom hele samlivet, men kun etter at han hadde drukket. Fornærmede ble dyttet slik at hun falt og tiltalte hjalp henne ikke alltid opp igjen. Tiltalte skal også ha holdt henne fysisk nede mange ganger, for eksempel etter at hun ble dyttet slik at hun falt.

– Retten er ikke i tvil om at om at tiltalte har forholdt seg som fornærmede beskriver, heter det i dommen – hvor det punktvis nevnes en rekke hendelser for å belyse samboerparets alkoholforbruk, konflikter og vold, heter det i dommen.

Inkludert disse hendelsene, ytterligere vitneforklaringer og øvrig bevisførsel finner tingretten mannen skyldig etter tiltaleposten om fysisk og psykisk vold gjennom svært mange år.

Svært farlig

Med utgangspunkt i tiltaleposten som sier at mannen ikke tilkalte hjelp da kvinnen ble liggende hjelpeløs på gulvet sist sommer, beskriver tingretten blant annet et slag mot hodet hennes. Dette medførte skader under hodeskallen, noe som representerte fare for liv, kropp eller helse. Skaden skal også ha vært svært synlig også utenpå hodet.

– Etter rettens vurdering vil enhver person forstå at man må hjelpe eller tilkalle hjelp hvis man ser en person med så omfattende skader som fornærmede hadde. Det må også være åpenbart at det å la en person med så store skader ligge hjelpeløs over tid, selv i få timer, medførte risiko for større skade og i verste fall død, heter det i dommen.

Ifølge en sakkyndig ble det avbildet minst 25 skader ulike steder på kroppen hennes da hun til slutt var kommet seg til sykehuset.

Under hovedforhandlingen ble det et diskusjonstema om tidspunktet skadene ble påført og hvor lenge hun lå i skadet tilstand. Påtalemyndigheten har tidfestet dette til litt over ett døgn.

Tiltaltes forsvarer, advokat Iren Coucheron Johnsen, påpekte i sin prosedyre at kvinnen ikke kan ha ligget så lenge fordi hun ved ankomst til sykehuset hadde ekstrem høy promille.

Retten er enig i at promillens størrelse tilsier at hun ikke kan ha ligget hjelpeløs så lenge uten å drikke alkohol, men er etter bevisførselen ikke i stand til å tidfeste nøyaktig når hjelpeløsheten og mannens aktivitetsplikt inntrådte.

– Retten finner det imidlertid bevist utover enhver rimelig tvil, at fornærmede var i en hjelpeløs tilstand i flere timer og at tiltalte var klar over det, konkluderes det med i dommen. Det slås videre fast:

– Når skadene ble påført er ikke avgjørende. Det sentrale er at tiltalte påførte fornærmede alvorlige skader som medførte behov for hjelp, og at han forsto det uten å gjøre noe før det hadde gått lang tid.

Tiltalte har forklart at han husker svært lite fra hendelsen. Både vitneførsel og dokumentasjon viser at tiltalte gjennom mange timer – før han ringte etter ambulanse – forsto alvoret i situasjonen og at fornærmede trengte helsehjelp.

Oppsummert finner retten at forholdet rammes av straffebudet knyttet til å hensette en annen i hjelpeløs tilstand eller som unnlater å gi hjelp til noen som er i hjelpeløstilstand, og som man har plikt til å dra omsorg for. Forsvareren argumenterte i sin prosedyre for at kvinnen ikke ønsket hjelp.

Retten mener det kan være ulike årsaker til at fornærmede ikke ønsket hjelp, blant annet angst, redsel for at noen skulle oppdage sannheten bak alle skadene. At den voldsutsatte taper selvtilliten, tviler på egen dømmekraft og blir handlingslammet finner retten sannsynlig og ikke unvalig ved slike saker.

Etter rettens vurdering hadde tiltalte likevel en klar plikt til å gripe inn og hjelpe fornærmede selv om hun eventuelt skal ha motsatt seg dette. Fornærmede var også svært beruset og eventuelle protester mot å få hjelp må også ses i lys av dette, slår tingretten fast.

Ingen formildende omstendigheter

Varighet, krenkelsenes karakter, hyppighet, skadepotensial og konkrete skadevirkninger er ifølge tingretten av særlig betydning når det skal utmåles straff for mishandling i nære relasjoner. Strafferammen er skjerpet over tid, og ligger i dag på fengsel i inntil 15 år.

– Retten har funnet den konkrete straffeutmålingen noe vanskelig. Det er ikke mye praksis som gjelder mishandling over en så lang periode. Påtalemyndigheten har lagt ned påstand om fengsel i tre år og fire måneder. Etter rettens vurdering er dette ikke for strengt. Det er snakk om svært mange voldshendelser over mange år, ofte mot hodet som ved noen anledninger har medført hjernerystelse – og siste gang blødning under den ytre harde hjernehinne med blodansamling som trykker på hjernen, heter det i dommen.

Den videre argumentasjonen fra tingretten om at aktors straffepåstand ikke er for streng, handler blant annet om 15 ulike ribbeinsbrudd – der tingretten er overbevist om at en rekke av disse skyldes vold fra tiltaltes side.

– Under noe tvil har retten fastsatt straffen til fengsel i tre år og fire måneder som foreslått av påtalemyndigheten. Det er ingen formildende omstendigheter i saken, slår Glåmdal tingrett fast.

Da dommen ble avsagt hadde mannen sittet 214 dager i varetekt. Dette kommer til fradrag i fengselsstraffen.

Advokat Siri Brænden, som er kvinnens bistandsadvokat, ønsker foreløpig å bare gi en liten kommentar til dommen. Dette fordi hun foreløpig ikke har konferert med sin klient.

– Jeg konstaterer at tiltalte er dømt etter tiltalen og at oppreisningserstatningen er som det ble stilt krav. I dommen blir klienten min trodd, noe som betyr mye for henne, sier Brænden.

Politiadvokat Helge A. Eidsvaag i Innlandet politidistrikt sier til Mitt Kongsvinger at han tar dommen til etterretning.

Kongsvingermannens forsvarer, advokat Iren Coucheron Johnsen, har nettopp mottatt dommen. Hun har foreløpig ikke diskutert den med sin klient, og ønsker derfor ikke å kommentere den foreløpig.