Mitt Kongsvinger og NAV – kritisk journalistikk eller agenda-drevet journalistikk?

Jeg har ingen kjennskap til NAV-saken utover det som er presentert i Mitt Kongsvinger. Dette innlegget handler utelukkende om journalistikken og fremstillingen av saken.

Lokalmedias samfunnskritiske rolle er viktig, og jeg har tatt for gitt at Mitt Kongsvinger ønsker å oppfattes som troverdige. Derfor er jeg skuffet, da jeg som leser sitter igjen med et inntrykk av at Mitt Kongsvinger har forsøkt å fremme et bestemt utfall i NAV-saken, fremfor å belyse situasjonen. Her kommer derfor noen råd for hvordan dere kan fremstå som mer journalistisk troverdig for meg som leser.

Fremhev hele eksempler – ikke bare deler

«Innrømmer å ha sendt meldinger fra medarbeidere sin datamaskin» skriver Mitt Kongsvinger 07. august 2024, og skriver videre at lederen har skaffet seg urettmessig tilgang til medarbeideres datamaskiner. Basert på den informasjonen som kommer frem, mener jeg at ovennevnte må være en sannhet med modifikasjoner. Det er liten tvil om at eksempelet viser lederens dårlige dømmekraft i situasjonen, men mitt poeng er at når journalisten fremhever dette uten å belyse helheten– opplever jeg som leser å få beskrevet en forenklet sannhet. Situasjonen må vel også skyldes at noen internt i NAV «har gitt» tilgang ved å gå fra sin PC ulåst. Dette er noe som er et klart brudd på IKT-retningslinjene, noe som for meg som innbygger kan være vel så bekymringsverdig. Slik eksempelet blir brukt fremstår det som et forsøk på å bevise leders dårlige stil, mer enn å belyse det problematiske med at flere har hatt tilgang til sensitiv informasjon.

Vis at dere graver i systemer – ikke bare i relasjoner

Slik jeg forstår det er det over tid meldt avvik og varslet på leder. Mitt Kongsvingers overflatiske omtale av dette har gitt meg to valg. Jeg kan forstå det som at avvikssystemet i en stor offentlig institusjon fungerer dårlig, noe som er kritikkverdig og bekymringsfullt. Eller jeg kan forstå det som at avvikene ble behandlet og lukket uten at den som meldte nødvendigvis var forøyd med utfallet av avviksbehandlingen. Her kunne Mitt Kongsvinger med fordel skrevet mer om hvordan avvikene er behandlet og hva konklusjonene var for å øke troverdigheten til at graverende forhold ikke blir godt behandlet i avvikssystemet.

Vis at dere er opptatt av representativitet også i eget arbeid

En trakassert ansatt er en for mye, men likevel skulle jeg ønske at Mitt Kongsvinger hadde opplyst hvor mange av de ansatte dere har snakket med i denne saken. Dere opplyser at dere har snakket med et tosifret antall, men for å forstå omfanget av saken er det for meg som leser forskjell på om det er 10 eller 55 av de 80 ansatte dere har snakket med.

Unngå å virke triumferende

«Det gikk som det måtte gå» og «Ville det ha blitt en løsning på denne betente konflikten hvis Mitt Kongsvinger ikke hadde brukt 7-8 måneder på å grave seg ned i dette sakskomplekset?» skriver Brynjar Fredheim 26.09.2024. Dette forsterker uroen jeg har hatt når jeg har fulgt saken, at det sto høyt på agendaen til den gravende journalisten å «ta» lederen, fremfor å belyse kritikkverdige forhold. Jeg håper at Mitt Kongsvinger har gravd mer i bredden (ikke bare dybden) enn det dere har vist meg gjennom sakene. Jeg håper også at dere har gjort gode avveininger rundt hvilke konsekvenser det kan ha for et enkeltmennesker (og familiene) når man velger å formidle dybden, men ikke bredden, av en såpass betent sak.

For å fremstå som mer troverdig i fremtiden oppfordrer jeg Mitt Kongsvinger til å vise mer bredde i komplekse problemstillinger.