Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Ordfører i Kongsvinger (AP)
Min oppgave som ordfører er å
være ombud for innbyggerne. Gjennom dette får jeg mange henvendelser om små og
store ting, og jeg har ofte gode samtaler med innbyggerne. På denne måten får
jeg nyttig informasjon og kunnskap om det som skjer og hvordan det påvirker den
enkelte. Det gjelder også overfor politikere. Dette er viktig – og derfor er
jeg tilgjengelig. Alle kommunepolitikere er også ombud, enten det er i posisjon
eller i opposisjon. Før jeg ble ordfører, var jeg gruppeleder for
Arbeiderpartiet, men jeg tok kontakt med ordfører når det var noe jeg lurte på
eller noe jeg var bekymret over. Jeg kunne spørre om ordfører var klar over
«problemet» og om det ble jobbet med, hva som ble gjort osv. På den måten var
det mulig å ha en god dialog – fordi vi ønsket det beste for innbyggerne. Jeg
satte pris på at ordfører også ba om gode råd, hvis det var vanskelige saker.
Hvis jeg skulle stilt spørsmål til ordfører kun i kommunestyret, og attpåtil
ventet i flere måneder med å gjøre det, så hadde jeg ikke gjort jobben min som
ombud. Ville jeg hatt et godt svar på spørsmålet, hadde jeg sendt det inn på
forhånd, slik at ordfører kunne forberedt et grundig svar. Fordi vi vil det
beste for innbyggerne.
Pasientreiser er et tema som
engasjerer, og det med rette. Det er helt uakseptabelt at vi ikke har et godt
nok tilbud til våre innbyggere på dette. Louise Erichsen fra Høyre stilte
spørsmål i siste kommunestyremøte om hva som var gjort. Ut fra leserinnlegg kan
jeg se at hun ikke er fornøyd med det spontane svaret, men jeg kan forsikre om
at det er gjort langt mer enn hva hun refererer til i sitt innlegg. Det viser
også sakene i media, der jeg uttalte meg første gang den 12. januar, sammen med
flere ordførere. For å få kunnskap om anbudsordningen, hadde vi eget møte med
taxinæringa. I tillegg kom det raskt på plass møte med Oslo Universitetssykehus
Pasientreise- og syketransportavdelingen (OUS). Vi ble forsikret om at det
skulle være tilbud oppe å gå fra 1. mars, men det viste seg å være et tilbud
som ikke var godt nok. Vi hadde møte med Helse- og omsorgsdepartementet, og vi
har hatt møter for å få flere til å snakke sammen, både fra Akershus
Universitetssykehus og Oslo Universitetssykehus. Vi er ikke i mål, jeg er ikke
fornøyd, og det er alt for mange som står uten et reelt tilbud om pasientreise
til og fra viktig behandling og undersøkelser. Derfor jobber jeg fremdeles med
denne saken! Jeg er takknemlig for at mange har tatt kontakt med meg for å
fortelle hvordan den nye ordningen slår ut i praksis. Det gir meg kunnskap som
jeg bruker i dialog med beslutningstakere.
Så hva er meningen med
spørsmålet og hva er meningen med debattinnlegget til Louise Erichsen? Jeg
opplever ikke at det er ønske om en god dialog – for det får vi sjelden ved å
føre en «samtale» i media eller fra talerstolen i kommunestyret. Jeg merker meg
imidlertid at hun er svært fornøyd med «handlekraften» til sine
politikerkollegaer og borgerlige ordførere i Nes, Ullensaker og Eidsvoll, som
ba om en redegjørelse først 15. april.
Dette var mitt svar i denne
spalten, men heretter satser jeg på at vi heller kan snakke sammen. Slik mener
jeg vi løser saker for innbyggerne på en bedre måte.
