«Julens budskap begynte med et barn som skulle være «Fredsfyrste», et budskap vi trenger like mye nå som da»

Julehøytiden ser ut til å starte tidligere og tidligere for hvert år som går. Så snart Halloween er forbi begynner man med juleforberedelsene, og jula sies å vare helt til påske. Formelt sett starter selve julen på julaften, og julesesongen varer tradisjonelt helt til kyndelsmesse som er 2. februar, 20. dag jul, på Knutsmesse da «Knut kaster jula ut», eller tidligere. 

Uavhengig av når man starter og slutter julefesten, så feires det i disse tider rundt omkring i de mange hjem hele verden over. Det markeres en tradisjon som har sitt utspring fra noe som ifølge historien fant sted for over 2000 år siden, som har nådd ulike kroker av verden. Det underlige er at det hele begynte med et budskap som først ble forkynt for noen få mennesker på Betlehemsmarkene rundt år 0. 

Et budskap om «fred på jorden blant alle folkeslag», og om en fødsel som var noe utenom det vanlige. Dette budskapet fant stundom veien til flere områder, langt forbi Betlehem, helt til vårt lille land her i Nord, og til alle verdens land. 

Julens budskap finner vi nedskrevet i Lukas evangelium i bestselgeren «Bibelen», som fremdeles er verdens mest solgte bok, og oversatt til verdens mange språk. Julens budskap danner fundamentet i den kristne religion som vårt land bygger sin kulturarv på. 

Wesenlunds kloke ord

Så kan kanskje enkelte lesere nå rynke på nesen av ordet «juleevangelium», men til de som måtte det, ønsker jeg å sitere Rolv Wesenlund som engang sa kloke ord: «Juleevangeliet er ikke noe å være redd for. Det er et budskap og et håp for mennesker som er redde. Vi skal heller være redde for dem som vil hindre folk i å høre juleevangeliet».

Denne historiske figuren Jesus fra Nasaret, han som kalles Kristus, hvorfor ble hans fødsel grunnlaget til en fest som preger så godt som en hel verden? 

Det kan man undres over. Det er bemerkelsesverdig at så godt som en hel verdens tidsregning har sin begynnelse og utspring fra fødselen til et lite barn på et lite sted som Betlehem. Hos de voksne leserne vil utrykkene «før- og etter Kristus» være kjente begrep når man snakker om historiske årstall, mens for de yngre leserne vil uttrykk som «før- og etter vår tidsregning» være mer gjeldende. 

Dette er en nyere utvikling som følger av sekulariseringen, men uavhengig av hvilken uttrykksform man bruker, regnes altså tiden hovedsakelig fra år 0 som begynte med hendelsen der Jesus fra Nasaret ble født, den aller første Kristemessen.

Krav fra keiseren

Hva var spesielt med denne fødselen, og hvorfor ble det grunnlaget for tidsregningen? Det jødiske folkeslaget hadde i lang tid ventet på en frelser, et barn som skulle oppfylle eldgamle profetier og bringe fred og gjenskape harmonien i verden. 

Da barnet Jesus ble født, var det under særdeles merkelige kår. Ifølge bibelhistorien får vi presentert noen historiske fakta, som er vitenskapelig ubestridelige. Først får vi høre om en folketelling som skal finne sted, beordret av keiser Augustus. Historisk forskning bekrefter at han var keiser på den tiden, og at Kvirinius var landshøvding i Syria. En landshøvding er nærmest det samme som en guvernør i dagens moderne uttrykk. 

Da folketellingen var et krav fra keiseren, var det ingen bønn forbi, alle måtte derfor dra til den region hvorfra de hadde sitt opphav for å la seg innskrive i folketellingen, eller manntallet som det på gammelt heter. Slik fant det seg at en ung gravid kvinne som vi kjenner fra historiene ved navn Maria dro, sammen med sin forlovede Josef, fra byen Nasaret i Galilea til byen Betlehem. Denne byen var kjent som Davids by  i regionen Judea. Det var altså der det skulle skje, det som skulle forandre en hel verden for all fremtid, stedet der en hel kulturarv ble til.

Sosial ydmykelse og skam

Det som var så spesielt med denne lille familien var at Maria sies å ha vært jomfru ved både unnfangelse og fødsel, og uten noen nærmere overveielse av om det faktisk var tilfelle, kan man i alle tilfelle stadfeste at denne Maria var en veldig ung jente. 

Teologisk forskning tilsier at hun var i tidlig tenårsstadiet da hun fødte Jesus. Det at den historiske Jesus ble født har vi godt vitenskapelig belegg for å stadfeste, uavhengig av tro og religion, men hvorvidt han er/var Guds Sønn, og hvorvidt Maria var jomfru ved fødsel, det forblir naturligvis trosspørsmål. 

Men det spesielle med Jesus var at han ble sett på som Guds Sønn, spesielt på grunn av dette med jomfrufødselen. Josef som ble Jesu stefar eller jordiske far, tok Maria til seg som sin hustru selv om det kunne medføre sosial ydmykelse og skam i datidens samfunn. Fødselen sies å ha funnet sted i en stall, og det ble sagt at dette hellige barnet ble lagt i en krybbe. Historiene om Jesusbarnet, om de vise menn som bar frem gaver som gull, røkelse og myrra, og om tiden som fulgte da denne Jesus skal ha gjort mange underlige ting, har utbredt seg godt om i verden. 

Mirakler sies å ha funnet sted ved Jesus, og disse historiene spredte seg raskt, og følgelig ble Jesus konkretiseringen av frelserskikkelsen som profetiene i jødedommen hadde vitnet om fra eldgamle tider. Dette dannet grunnlaget for den nye religionen, Kristendommen.

Kristen kulturarv

Budskapet til Jesus var såre enkelt; det var kjærlighet til alle. Det var fred til alle folkeslag, respekt, medmenneskelighet, ærefrykt og nestekjærlighet. Fred på jorden blant alle folkeslag, og en ny pakt mellom himmelen og jorden skulle komme med dette barnet. Ifølge historiene sang visstnok englene på betlehemsmarkene om fred den natten da Jesus ble født. Så vakkert et budskap, så rikt og nært, så troverdig, dette som skjedde for 2000 år siden.

I et moderne perspektiv feires julen riktignok ikke bare av de som tror at Jesus var eller er Guds Sønn. I en stadig moderne tilværelse feirer også muslimer, ateister, humanetikere, jøder, ja, mange ulike trosretninger eller ikke-trosretninger, denne store høytiden, julen. 

Hvorvidt de tenker over at det er til ære og minne for Jesu fødsel er på en måte mindre relevant, for i Norge har vi noe dyrebart, en felles kristen kulturarv. Grunnloven vår bygger på den kristne og humanistiske arv, og jeg liker å tenke at selv om mange i dag kanskje ikke uttrykker et forhold til den kristne tro, så er vi i Norge like fullt kulturelt kristne. Praktiserende eller ikke-praktiserende, slik muslimene gjerne differensierer seg, slik tenker jeg vi i vår kristne arv også bør betegne oss som kulturelt kristne. 

Vi som feirer julen tilhører nemlig en kulturell kristendom, der tradisjonene som bygger på budskapet om Jesu fødsel i bunn av det hele, er krydret med moderne tradisjoner som også betyr så mye; juletrær, julemat, gaver, familietid, julefilmer, Askepott, Disney, riskrem, pepperkaker, julesanger, akevitt, ja, hva enn som julen er for nettopp deg. Det begynte for oss alle med Jesu fødsel.

I krybben ligger hjertet av Julen, og hva man legger i det videre blir opp til den enkelte. Julens budskap begynte med et barn som skulle være «Fredsfyrste», et budskap vi trenger like mye nå som da, så la oss holde liv i juleevangeliet for kommende generasjoner, et budskap om håp for alle mennesker. 

God jul!