Det er ikke få unge og barn som har vært under Klaus’ vinger. I yrkeslivet har han ledet utallige 18-åringer til førerkort i sitt yrke som trafikklærer. På fritida er det heller ikke få han har lært å spille sjakk både gjennom sjakklubben og i skolesjakken på Sentralskolen og Vennersberg.
Smedtorp vokste opp på Smedtortpet på Brandval Finnskog og var slett ikke noe sjakkvidunderbarn à la Magnus Carlsen. Faktisk begynte han ikke å spille sjakk før han var 20 år, men derfra og fram til nå er det en utbrudd historie.
— I 1957 var jeg med på å gjenstarte Kongsvinger Sjakklubb og etter det har jeg vel vært med på omtrent alt som er av det klubben har gjort. Jeg har hatt jobber både som leder, kasserer og turneringssjef. I 50 år hadde jeg hovedansvaret for Kongsvingerturneringa i sjakk - ei turnering som holdt rimelig høyt nivå. En gang vant jeg til og med, sier han.
Fortsatt er han aktiv. Under pandemien har han sluttet å konkurrerer utenbys, men det er ikke mange onsdagskvelder i sjakklubben han skofter.
Da er det den ukentlige spillkvelden i lokalene i Engens gate der 10-12 medlemmer møtes, og tro ikke at konkurranseinstinktet har blitt borte med årene.
— I årets bymesterskap spilte jeg et parti mot Ole Smeby, en av de beste i klubben. Der sto jeg til seier, men endte opp med å godta remis. Jeg var litt feig der, for noen år sida hadde jeg aldri i verden gått med på uavgjort i en slik stilling.
Kona Tove, som selv ikke er sjakkspiller, kan bekrefte dette med konkurranseinstinktet. Hennes yngste barnebarn Kornelius kom forleden inn til henne og fortalte at «Han Klaus er sur».
— Jeg syntes det var veldig rart, for Klaus er jo alltid blid som ei sol, men etterhvert kom det fram at joda, den gamle var ikke lenger eldst og hadde tapt mot Kornelius, ler hun.
Annonse
Mesteparten av Klaus sitt rikholdige sjakkarkiv med resultater fra klubb- og bymesterskap samt notatbøker med samtlige trekk fra alle partier gjennom ei årrekke har nå blitt donert til Kongsvinger Sjakklubb som oppbevarer dette i arkivet sitt.
Imidlertid har han fortsatt en god del interessant igjen hjemme, blant annet håndskrevne bøker fra Norgesmesterskap på 60-tallet der han flere ganger vant sin klasse.
Det hender da også at han drar dem fram og titter på notatene sine, for kanskje finner han igjen noen gode gamle trekk han kan bruke neste onsdag?