Debatt
–Vi trenger en enda mer mangfold og bedre likestilling i arbeidslivet, også når det kommer til styrerommene, skriver regiondirektør for NHO Innlandet, Jon Kristiansen i sitt innlegg.
Foto: NHO Innlandet
Utviklingen går for tregt – det trengs nye grep
Jon Kristiansen
Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.
Regiondirektør i NHO Innlandet
Vi trenger en enda mer mangfold og bedre likestilling i
arbeidslivet, også når det kommer til styrerommene. Stortinget vedtok før jul et
krav om 40 prosent kjønnsbalanse i styrer i mellomstore og store selskaper, med
en gradvis innføring frem til 1. juli 2028. Det vil etter hvert omfatte om lag
20 000 selskaper, estimert til drøyt 1.000 bedrifter her i Innlandet.
Likestilling mellom kvinner og menn er en viktig verdi i det
norske samfunnet, og ett av FNs 17 bærekraftsmål. NHO ønsker bedre
kjønnsbalanse i arbeidslivet. Vi har i mange år jobbet med
likestillingsspørsmål og har tatt en rekke initiativ, både for å få kvinner inn
i lederposisjoner og styreverv og for å rekruttere jenter til teknologifag.
Våre medlemsbedrifter ønsker også mangfold og likestilling.
De gjør det for å sikre seg arbeidskraft og spisskompetanse, de vil skape et
inkluderende arbeidsmiljø, og de vil øke innovasjonskraften og styrke
bedriften. Kvinner bringer med seg ulike perspektiver, erfaringer og kompetanse
som er viktige for bedriftene. Det er derfor et poeng at bedriftene gjenspeiler
samfunnet vi lever i, og det nye vedtaket er et steg i riktig retning. Arbeidslivet
er fortsatt svært kjønnsdelt. Det er en skjevfordeling i hva slags type
utdanninger og yrker kvinner og menn velger. Cirka en tredel av de som jobber i
privat sektor er kvinner – mot to tredeler i offentlig sektor. For menn er det
omvendt. Det er for få kvinner som sitter i ledelser og styrer i bedriftene.
Utviklingen mot bedre kjønnsbalanse i topposisjonene går for langsomt.
Hver tredje bedrift er ikke tilfreds med kjønnsbalansen i
egen virksomhet, viser våre medlemsundersøkelser. Nesten halvparten av de litt
større bedriftene, de med flere enn 50 ansatte, sier det samme. Tilsvarende
tall gjelder for om de opplever at skjev kjønnsbalanse i søkermassen er et
problem i rekrutteringsarbeidet. Kjønn, legning, etnisitet eller religiøs
overbevisning kan ikke være utslagsgivende for om du får jobb eller ei.
Mangfold er bra og det beriker kulturen på arbeidsplassen.
Skal vi lykkes med å få et likestilt arbeidsmarked må vi
jobbe mye bredere enn bare å innføre kvoteringskrav. Skal vi lykkes på lang
sikt, må vi stimulere til at det gror nedenfra. Årsakene til det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet er sammensatte, og kvinners og menns studie- og karrierevalg
tar tid å endre. Også ifølge bedriftene er det viktig å jobbe nedenfra og opp,
og de mener det er mer treffsikkert enn kvotering. Det handler for eksempel om
å sette egne mål for kjønnsbalanse i ledelsen, og at det settes inn tiltak for
å øke rekrutteringen av underrepresenterte kjønn til bransjen.
Selv om dette er et viktig skritt i riktig retning mot
kjønnsbalanse i styrerommet, har også lovpålagt kvotering åpenbart
problematiske sider. NHO var prinsipielt imot kvoteringsloven for styrer i
ASA-selskapene, da det ble foreslått for 20 år siden. Det er en sterk inngripen
i eiernes styringsrett over egne selskaper og investeringer. Et slikt
virkemiddel påfører også bedriftene nye byrder. Men fordi utviklingen går så langsomt,
har NHO likevel landet på at en avgrenset kvotering til styrer kan prøves ut. I
kombinasjon med det brede spekteret av tiltak.
I sum er det nye vedtaket viktig for likestillingen. Det
viser at regjeringen tar likestillingsarbeidet på alvor og er villig til å ta
drastiske skritt for å sikre kjønnsbalanse. Vi håper at dette lovforslaget vil
inspirere kvinnene til å melde seg på, samt at de som allerede sitter i
styrerom gir kvinnene muligheten. La 8. mars være en påminnelse om at kampen
for likestilling langt fra er over, og at vi alle har en rolle å spille i å forme
fremtiden.
Sammen kan vi gjøre en forskjell.