«Vi må alle tåle rettferdighet og klokskap, men på ingen måte det motsatte: løgn»

 Kjære dere som synes at Nav-saken i Kongsvinger har vært en påkjenning, unødvendig, feil fremstilt eller journalistisk propaganda.

Eller: Til dere som synes at fremstilling av sannheter er riktig, eller at gammeldags lederskap ikke lenger hører hjemme eller aksepteres i dagens arbeidskultur.

Og til alle: SANNHETEN LYVER ALDRI!

Utgått på dato

Å ikke forholde seg til arbeidsmiljøloven i året 2024 er rett og slett gammeldags. Når brudd på denne likevel skjer, igjen og igjen av kommunalt og statlig ansatte ledere og direktører, er det svært alvorlig. Det er like alvorlig om det skjer av en arbeidstaker. Det er helt akseptabelt, å ikke akseptere dette. Arbeidsmiljøloven er kompleks og av nyere dato (2005, erstattet av lov om arbeidsvern og arbeidsmiljø av 1977), og det er rimelig (les menneskelig) at man av og til gjør «noe man ikke burde gjøre» eller fordi man ikke kjenner til….eller fordi man tolker.

 Men det er hverken moralsk, etisk eller forsvarlig på noe vis å bevisst bryte reglene på en graverende måte fordi man er navlebeskuende, - hverken i privatlivet eller profesjonelt. Alle kan tolke feil, men da gjelder det å evne og gå i dialog, beklage og komme frem til en felles løsning som man kan leve med og akseptere i fellesskap. I et inkluderende og tverrfaglig arbeidsmiljø kan man ikke gjøre alle til lags, og man kan heller ikke sparke livsgnisten fra sine medarbeidere fordi man ikke har nødvendig kompetanse i medarbeidersaker. Søk heller hjelp når ting blir vanskelig!

Noe annet er langt fra bærekraftig, eller positivt for rykte og omdømme. Det er utgått på dato for lenge siden,  om det i det hele tatt har hatt noen «best før dato», å behandle sine medarbeidere uten respekt.

Det skal to til tango

Alle situasjoner har alltid, minst to sider. Det gjelder også Nav-saken i Kongsvinger. Vi må alle tåle på den ene siden rettferdighet og klokskap, men vi må på ingen måte tåle det motsatte: løgn. Og her er dilemmaet i denne saken. Det er ikke en (1) sak, det er flere enkeltstående personalsaker som alle har «minst to sider». Det ble for mye og for mange graverende saker, til at hver enkelt kunne tie om sine egne. For en dag sprekker slike vonde bobler. Tornene stikker hull, og da er det ikke lenger en liten rød kvise på gang. Det er en stygg og kvalmende guffe som renner ut. Og den dansen - det er ikke akkurat en stilig wienervals - det må vi tåle. Og er vi ikke godt nok trent for denne guffa, da må vi trene på kriser i gode tider. Det er et lederansvar å iverksette disse strategiene.

Vi kan selvfølgelig akseptere det og gå videre. Og med det blir vi en del av paradokset hvor manipulerende adferd forsterkes som arbeidskulturen, og lar det bli en del av vår hverdag og kultur.

Jeg har levd lenge nok, tålt nok og erfart nok til å forstå at denne Nav-saken som jeg er en del av, er guffen. Den er ikke i nærheten av å tjene befolkningens beste for noen. Og som de fleste vet, er ikke denne saken den første. La oss håpe den blir den siste. Jeg har mine tvil.

Sannheter

Alle episoder, enkeltstående eller ei, er alle utført av flere personer i Nav-saken i Kongsvinger. Det er ikke en person alene som har skyld i dette. Det finnes bakmenn og -kvinner som har deltatt og akseptert, som har konstruert og beordret. At en person måtte gå fra sin stilling blir derfor også umoralsk. Her legger stat og kommune skylden på en person, hvor det i realiteten er flere som burde blitt med i solidaritet. 

Men «solidariteten» kunne vi lese om i media. Hvorpå den som måtte gå, gjør det av hensyn til de ansatte, og med full støtte av stat og kommune gjorde det riktige – å forlate skuta og med det beskylde de ansatte. Nja… smak litt på den… og les videre:

Men først: Det er ikke synd på den avgåtte lederen som med viten og vilje har gjennomført dette. Akk ja, slitsomt, men det skal jeg love dere at er for andre også. Det finnes offer i denne saken som ikke har jobb å gå til, som er syke, utmattet og håpløst fortvilet. Selv om du synes at det er greit, håper jeg du vil lese videre.

Fakta

Skal vi tåle oppsigelser, hvor det ikke på noe vis fremkommer hva som er begått feil? Men hvor stat og kommune beskytter sine egne grove brudd på arbeidsmiljøloven?

Skal vi tåle omplassering av medarbeidere til en «rolle» som ikke eksisterer?

Skal vi tåle å bli påsatt en merkelapp pålydende kr. 10000,- som ansatt i Kongsvinger kommune?

Skal vi tåle at våre politikere er uvitende om at administrasjonen og HR håndterer sine medarbeidere uten saklighet, rettferdighet og innenfor arbeidsrettslige prinsipper?

Skal vi tåle at kommune og stat bruker våre skattepenger til å administrere en godkjenning av brudd på oppsigelser?

Skal vi tåle kortvarige og langvarige sykemeldinger som følge av et navlebeskuende lederskap?

Skal vi tåle at alle våre 6 kommuner i Glåmdalsregionen uvitende deltar i å kuppe vekk sine medarbeidere?v

Skal vi tåle at Statsforvalter, HINN, Fylkeskommunen i Innlandet, Udir og Nav Innlandet deltar i det samme «Komplottet»?

Skal vi tåle at varsler blir trenert?

Som vi kan lese av disse punktene, som er en liten brøkdel av alle meldte årsakene til uroen, er det snakk om en kultur som er problemet. Det er et umoralsk og uetisk lederskap som utøves av flere og aksepteres av makthaverne, og det er et arbeidsmiljø som vakler på grunn av slitasje fra et lederskap som ikke inkluderer sine medarbeidere.

Et fullstendig systemparadoks

I Nav-saken i Kongsvinger har stat og kommune fått mulighet i snart tre år til å gå i dialog med sine ansatte for å reflektere og løse en situasjon. Dessverre har stat og kommune ikke imøtekommet dette, da de har hatt en oppfatning av at sin sannhet er den eneste rette. Dette førte til eskalering av et arbeidsmiljø som ble mentalt negativt belastende for altfor mange. Det førte til skam og tielser. Det førte til uhelse og flere inn i ulike former for utenforskap. Et fullstendig systemparadoks! Vi snakker om Nav, utenforskap, arbeidsledige, sykemeldte og økonomisk fortapelse. Personlig og samfunnsmessig. På system og individnivå.

Dessverre har dette endt i og eskalert til flere tragiske utfall og personlige skjebner. Mentalt, psykisk, sosialt og økonomisk.

Hvem som takket nei til dialog, og ja til denne konsekvensen og det vi opplever nå? Dessverre er det stat og kommune. Nav Innlandet og Kongsvinger kommune.

Og det er fortsatt tid til å gå i dialog og løse enkeltskjebner. Jeg tror det vil være til beste for alle parter nå. For jeg tror ikke denne kommunen har så god råd til å dekke over flere større personalsaker, eller få flere inn i utenforskapet. Flere står på dør til utenforskap etter denne skandalen. Det tåler vi ikke!

Det sitter ganske mange der ute og ser på og tenker at dette vedgår ikke meg. Men er det noen det vedgår er det deg og meg. Vårt naboskap og vårt lokalsamfunn.