Kraftverket på Brødbøl ble bygget i 1920 og er fortsatt i drift. Verket startet kraftproduksjonen i april 1921.
Kraftverket på Brødbøl ble bygget i 1920 og er fortsatt i drift. Verket startet kraftproduksjonen i april 1921.

Brødbølfoss kraftverk fyller 100 år

I år er det 100 år siden kraftverket på Brødbøl ved Austmarka ble bygget. Fortsatt er den ene originale turbinen og generatoren i drift på Kongsvingers eldste kraftverk. Brødbølfoss kraftverk produserer strøm tilsvarende forbruket til ca. 700 husstander årlig.

Publisert

Kraftverket på Brødbøl ble oppført i 1920 og satt i drift året etter.

Kraften fra verket skulle føres blant annet til Kongsvinger via en kraftlinje over Austmarka, Masterud og forbi Skansgården ved Vingersjøen.

Her ble det bygget en koblingsstasjon som fortsatt er i drift idag

For få kunder til all strømmen

Kraftverket ble prosjektert for tre aggregat, men fordi man rett og slett ikke hadde nokstrømforbruk i distriktet ble det kun installert to aggregat.

Et aggregat består av en turbin og en generator som omdanner bevegelsesenergi til elektrisk energi. Bevegelsesenergien kommer fra vann, som på Brødbøl ledes ned til, og gjennom verket i et langt rør.

Den nesten 1200 meter lange rørgaten ble hovedsakelig bygget i tre. Mange arbeidere var involvert og huset til venstre i bildet var en spisebarakk som også noen har skrevet på dette gamle bildet.
Den nesten 1200 meter lange rørgaten ble hovedsakelig bygget i tre. Mange arbeidere var involvert og huset til venstre i bildet var en spisebarakk som også noen har skrevet på dette gamle bildet.

Dette røret frakter 8000 liter vann i sekundet til to såkalte Francis-turbiner inne i maskinhallen på kraftverket.

Det ferdige tre-røret på nesten 1200 meter ble holdt sammen av stålbånd. Etter hvert som røret ble eldre måtte man stramme til båndene for å unngå vannlekasjer.
Det ferdige tre-røret på nesten 1200 meter ble holdt sammen av stålbånd. Etter hvert som røret ble eldre måtte man stramme til båndene for å unngå vannlekasjer.

I tillegg til selve kraftverket ble det også bygget to maskinist-boliger og tilhørendesmie.

Brødbøl-vassdraget utnyttes flere ganger på veien til Sverige

Vannet som brukes til å lage energi på Brødbølfoss kommer fra Brødbøl-vassdraget.

Dette vassdraget reguleres flere steder på sin vei til Brødbølfoss. På norsk side har Hafslund Eco i dag reguleringsdam i Søndre-Øyersjøen i nærheten av Øyermoen. Videre reguleres vannet i Varalden før det slippes gjennom de to kraftverkene Varalden og Bedafors.

Neste stopp på veien er Solbergdammen i Møkeren like utenfor Austmarka sentrum. Herfra renner vannet fritt ned gjennom Kolbjørnsrudsjøen og ned til Gylterudsjøen hvor en dam delvis stopper vannets videre ferd. Ved denne dammen ligger også starten på rørgaten som sørger for vann gjennom Brødbølfoss kraftverk.

Fra dammen ved Gylterudsjøen og ned til Brødbølfoss er det et fall på 40 meter som utnyttes.

Øivind M. Fjeld sin første jobb i Kongsvinger-distriktet

Rørgaten er ca.1200 meter lang og har en diameter på 2,40 meter øverst ved dammen og blir noe smalere nærmere kraftverket.

Den nederste delen har en diameter på 2 meter. Det meste av rørgaten ble opprinnelig bygget i tre. De siste 100 meterne av rørgaten nærmest kraftverket ble derimot bygget i klinket stål. Denne delen av røret er fortsatt i drift.

Det var mange anleggsfolk i sving på Brødbøl under byggingen av den lange rørgaten.
Det var mange anleggsfolk i sving på Brødbøl under byggingen av den lange rørgaten.

Rørgaten har blitt pusset opp og delvis skiftet ut flere ganger siden byggingen i 1920.

Fra 1920 til 1946 hvilte rørgaten på trebukker.
Fra 1920 til 1946 hvilte rørgaten på trebukker.

Første gang i 1946. Da ble det gamle trerøret byttet ut med et nytt. Samtidig ble også tresvillene som røret hvilte på, byttet ut med støpte fundamenter. Denne jobben ble prosjektert og utført av en ung Øivind M. Fjeld som den første jobben han hadde i Kongsvinger-distriktet.

Arbeidet med å grave ut og støpe nye fundamenter ble gjort på akkord og for håndkraft med hakke og spade av lokalt ansatte. Fundamentene ble gravd dypt for å unngå problemer med tele.

I år 2000 ble deler av det gamle trerøret som sist var skiftet i 1967, byttet ut med et rør i armert glassfiber. Denne jobben fortsatte så del for del gjennom flere byggeperioder utover på 2000-tallet, og siste del av røret ble byttet ut i 2020.

Dagens rørgate er i armert glassfiber. Her viser Hafslund Eco sin kraftverksjef for innlandet, Leo Sørbye fram en del av det nye røret.
Dagens rørgate er i armert glassfiber. Her viser Hafslund Eco sin kraftverksjef for innlandet, Leo Sørbye fram en del av det nye røret.

Automatisering og mer effekt

Også selve verket har gjennomgått flere oppgraderinger siden 1920. I 1967, samtidig som nyrørgate i tre ble bygget, fikk verket også installert et nytt kontroll-anlegg. Dette anlegget betød at man ikke lenger hadde behov for døgnbemanning av verket.

Varslingsanlegg som meldte i fra om feil ved verket ble montert i de to maskinist-boligene. Dermed kunne maskinistene nå ha såkalte hvilende nattevakter da en alarmklokke ville ringe ved eventuelle feil på verket.

I 1976 ble den ene av de to originale turbinene fra 1920 skiftet ut med en ny og større turbin, dermed økte man produksjonskapasiteten.

Til sammen fikk da verket en produksjonskapasitet på ca 14 millioner Kwh årlig og man fikk for første gang utnyttet alle de 8.000 literne med vann som ledes gjennom rørgaten hvert eneste sekund.

Turbinen fra 1920 som ble byttet ut er i dag i bruk som delemaskin på verket.

I 1991 ble ny inntaksdam bygget ved Gylterudsjøen. Den nye dammen er bygget slik at veden stopp i kraftverket så vil vannet renne over og ut i Brødbøl-elva. Dette i tillegg til mer automatisering av verket gjorde at mannskapene på Brødbøl ble overvørt til Kongsvingerkraftverk.

I dag blir kraftverket på Brødbøl styrt fra Lillehammer kraftsentral, men vedlikeholdet blir utført av mannskaper på Kongsvinger-verkene.

Kilder: Arne Johnny Bottilsrud, Austmarka Historielag, Hafslund Eco

Bla deg gjennom bildeserien under - og se glimt fra kraftverket både fra nå og da:

Powered by Labrador CMS