Debatt

Om å gi bort en gave

Lars Ovlien

Lars Ovlien

Debattinnlegget gir uttrykk for skribentens holdning.

Lars Ovlien er lokalhistoriker, kulturpersonlighet og kommunestyrerepresentant for Kongsvinger.

Bjørn Sverre Hol Haugen har i MittKongsvinger 5. mai et innlegg der han skriver et par ting om Byparken som fortjener oppklaring.

1. Han trekker fram spleiselaget og at Selskapet for Kongsvinger bys vel driftet parken. Dette er i tråd med det jeg skriver, og av de drøyt 30000 kronene parken kostet i utgangspunktet bidro vel-et med 4000 kroner. Det innebærer at bystyret stilte 87 prosent av midlene til rådighet.

2. Det trekkes frem at vel-et bekostet inventar i parken. Det er også riktig, og dette er jo da verdier som avskrives relativt raskt. Det er utescener og andre installasjoner med – i den store sammenheng – relativt kort levetid. Disse finansierte vel-et blant annet med inntekter fra parken. Det kostet penger å delta på arrangementer, og serverings-retten ble utleid til andre aktører. I 1933 var for eksempel leien for retten til å servere der 2200 kroner i året, altså mer enn halvparten av hva vel-et bidro til byggingen av parken med snaut ti år tidligere. Velet gikk 476 kr i overskudd bare dette året. Parken var også i perioder stengt for barn uten følge av voksne og det var også begrensninger for syklende. For å sette det litt i perspektiv.

3. Det er liten tvil om at samarbeidet mellom Selskapet for Kongsvinger bys vel og bystyret var tett og viktig for utviklingen av byen. Da er det greit å tenke litt på hvem som styrte foreningen. Det var, riktignok med noen unntak, byens rike og mektige menn. Flere fremtredende medlemmer satt i bystyret eller hadde nære slektninger som gjorde det. Formålet var å «etter evne virke for alt som kan være til gavn og forskjønnelse for byen». Som jeg også understreker ble kommuneøkonomien sterkere og vel-et mistet medlemmer. Derfor var det naturlig å si opp avtalen om å administrere parken. Tiden løp fra vel-et, uten forkleinelse for innsatsen de la ned.

4. Jeg har ikke hevdet at dette var en naturpark som utviklet seg til en bypark. Jeg viser til at Byens vel i 1927 anmodet formannskapet i Kongsvinger om at naturparkens navn endres til Byparken. Dette hadde formannskapet ikke noe i mot, og Kongsvinger Arbeiderblad skriver 12. mai 1927 at det er «mer berettiget og treffende» da den ikke har vært en naturpark etter deres syn. Altså ikke noe jeg hevder, men noe Byens vel med støtte av formannskapet og pressen selv uttrykte for over 90 år siden. Det henger nok sammen med at de opprinnelige planene var vesentlig større enn det som ble realisert.

Innledningsvis sier Hol Haugen: «Så lenge en bypark er offentlig tilgjengelig må den kunne betraktes som ei gave til byens befolkning. Den saken er enkel.» Her har vi litt forskjellige oppfattelse av hva en gave er. Definisjonen er i følge Språkrådet «noe en gir eller får uten vederlag, presang». Hele mitt poeng er at Selskapet for Kongsvinger bys vel aldri har eid parken. De har påtatt seg å drifte den i 28 år, og all ære til dem for det. Velforeningen hadde to valg: de kunne tilbakeføre driften til kommunen eller skaffe midler til å opprettholde avtalen som gjaldt fram til 1970. De valgte å tilbakeføre den til kommunen. Det var kommunen som bar størsteparten av kostnadene og ikke minst som de siste 68 årene har vedlikeholdt den. Da blir det litt merkelig å tviholde på at det er en gave. Det er mange gode argumenter for å beholde byparken slik den er, men at den var en gave til befolkningen er ikke et av dem.

Powered by Labrador CMS