Kanskje opplevelsen av skivebom skyldes lesefeil?

Svar til Anders Ihler:

Jeg setter pris på at du har lest innlegget mitt, men finner det nødvendig å presisere noen ting når det gjelder dine tre punkter.

1) Vi er enige om at journalistikken skal ha en agenda, men er nok uenige om agendaen skal være å fremme et bestemt utfall. Jeg mener deres samfunnskritiske rolle (også å gå institusjoner i sømmene) bør stå høyest på agendaen, men for meg er handler det om at kritikk bør vises gjennom både dybde og bredde.

2) Jeg har ikke kritisert at Mitt Kongsvinger holdt kilder anonyme. Vi er enige om at kilder skal og bør holdes anonymt, og jeg finner det underlig og opplever at du med dette punktet forsøker å fremme at jeg har påstått noe annet. Jeg synes de med rette har holdt kilder anonyme, og har full forståelse for det.

3) Jeg har ikke kritisert at «kun» et titalls (din benevnelse) ansatte har snakket med Mitt Kongsvinger. Jeg har kritisert at de har oppgitt at de har snakket med et tosifret antall, men ikke hvor mange. Hva som er representativt kan diskuteres. Mitt Kongsvinger var opptatt av at den omtalte medarbeiderundersøkelsen ikke var representativ, noe jeg er enig i, men som ikke er poenget. Jeg tar kritikk på overskriften på det punktet, og kan presisere (igjen) at en er en for mye. Poenget (som jeg står ved) er at ved å oppgi antallet de har snakket med hadde det belyst noe av sakens omfang.

For ordens skyld kan jeg presisere at jeg forstår at saken er belastende for alle involverte, og har ingen forutsetninger for å mene noe om sakens utfall. Poenget mitt er fortsatt at kritisk journalistikk som viser både dybde og bredde, er mer troverdig.