Kritikk av journalistene, som gjør en framifrå god jobb, er umusikalsk

I saken om Mitt Kongsvinger sin dekning av NAV skandalen i Kongsvinger, syns jeg dette er vanskelig. Dette debattinnlegget skyter skivebom! Det er mange punkter og innlegget mangler saklig og begrunnet kritikk. Jeg skal kun nevne de mest graverende feilene i kritikken:

1) Ja, journalister SKAL ha en agenda, nemlig å se makthaverne etter i sømmene! Det er journalistens 1. bud.

2) Kilder skal og bør holdes anonymt hvis de ikke ønsker å stå fram. Hvordan i all verden skulle journalister ellers kunne skaffe seg informasjon om kritikkverdige forhold. Dette kalles kildevern.

3) Det framsettes kritikk av at «kun» et titalls ansatte av totalt 80 ansatte har snakket med MK? Dette er en grunnsolid mengde intervjuobjekter for å kunne kalles «representativt utvalg». Hvis 15% av arbeidsstokken på en arbeidsplass framstiller svært kritikkverdige forhold i arbeidsmiljøet, så er det krystallklart et arbeidsmiljøproblem. 

Jeg mener debattanten bommer totalt og fundamentalt på sin kritikk av MK sin dekning av saken, og vitner om en mangelfull forståelse av journalistisk fag og mandat. Journalismen er den 4. statsmakt, nemlig kritikk av makthaverne.